Weekly 41/2026

Finansdepartementet fastsatte 1. oktober en ny forskrift med en uttømmende liste over hvilke norske stillinger og funksjoner som medfører status som politisk eksponert person (PEP) etter hvitvaskingsregelverket. Listen skal gjøre det enklere for banker og andre rapporteringspliktige å identifisere hvem som skal underlegges forsterkede kundetiltak. Etter høringen er forslaget blant annet justert slik at midlertidige innehavere først får PEP-status ved konstituering eller vikariat på minst 12 måneder, og kretsen av statlige foretak er begrenset til seks navngitte virksomheter. Norske rapporteringspliktige skal også kunne legge andre EØS-lands PEP-lister til grunn som uttømmende. Forskriften trådte i kraft straks og skal senest anvendes fra 1. januar 2027.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å etablere et nytt aksjeeierregister i Brønnøysundregistrene som skal oppdateres fortløpende og automatisk fra selskapenes digitale aksjeeierbøker. Samtidig skal Skatteetatens system for aksjonærbeskatning moderniseres. Formålet er blant annet å motvirke skjult eierskap, skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, samtidig som den årlige aksjonærregisteroppgaven skal falle bort og opplysninger om reelle rettighetshavere i stor grad skal kunne identifiseres direkte. Regjeringen legger også opp til at eierskapsopplysninger på sikt kan gjøres tilgjengelige for blant annet pressen og finansforetak. Prosjektet skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2030.

Utformingen av reglene om tilgang til det nye registeret må samtidig ses i lys av EU-domstolens dom i C-798/24 Jautiva, som vi omtalte i Weekly 36/2026. Domstolen slo fast at selskapsrettsdirektivet ikke krever offentliggjøring av opplysninger om samtlige aksjonærer, og at GDPR er til hinder for en ordning som gir allmennheten ubetinget tilgang til personopplysninger om alle aksjonærer, herunder minoritetsaksjonærer, uten vilkår som legitim interesse. Dommen avgjør ikke hvordan et norsk register må utformes, men den kan få betydning for hvilke opplysninger som kan gjøres tilgjengelige, for hvem og på hvilke vilkår.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 at aksjesparekonto også skal kunne brukes til aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilaterale handelsfasiliteter (MHF), som Euronext Growth. I dag er ordningen på dette punktet begrenset til verdipapirer på regulerte markeder. Forslaget gjelder MHF-er generelt, ikke bare Euronext Growth, og skal etter planen få virkning fra 1. januar 2027. Det foreslås ingen særskilte overgangsregler. Finansdepartementet utreder samtidig en ytterligere utvidelse av ordningen, formodentlig til blant annet obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond, med sikte på en ny høring i løpet av 2026.

Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal vurdere en ny norsk fondsstruktur med variabel kapital, inspirert av SIKAV-strukturer som finnes eller vurderes i andre europeiske land. Strukturen skal vurderes for både UCITS-fond og alternative investeringsfond (AIF). Bakgrunnen er blant annet innspill om at dagens selskapsformer kan være lite egnet for AIF-er og bidra til at fond etableres utenfor Norge. Arbeidsgruppen skal også vurdere nødvendige skatte- og selskapsrettslige tilpasninger, og skal foreslå lov- og forskriftsendringer dersom den anbefaler at en slik struktur innføres. Utredningen skal leveres innen 1. desember 2027.

Regjeringen har lagt frem Forbrukeragenda 2030, som angir retningen for forbrukerpolitikken frem mot 2030. På finansområdet fremheves særlig risikoen ved digitale kredittløsninger som «kjøp nå, betal senere», og regjeringen vil styrke beskyttelsen i kredittmarkedet for å motvirke digitale gjeldsfeller. Agendaen peker også på behovet for å forebygge og håndtere digital svindel mer effektivt, og varsler en bredere dreining fra omfattende informasjonskrav til mer innebygd forbrukervern og strukturelle grep. Dokumentet inneholder foreløpig ikke konkrete forslag til nye finansrettslige regler.

De reviderte europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS) ble publisert i EU-tidende 21. september. Endringene reduserer antallet obligatoriske datapunkter med over 60 prosent og det samlede antallet datapunkter med over 70 prosent, samtidig som blant annet vesentlighetsvurderingen forenkles og foretakene gis større fleksibilitet i rapporteringen. Det er også fastsatt en frivillig standard for mindre virksomheter som blant annet setter en grense for hvilke bærekraftsopplysninger CSRD-foretak kan kreve fra virksomheter i verdikjeden. De reviderte ESRS-ene skal etter planen anvendes fra 2027, med adgang til tidlig anvendelse for 2026.