Hvordan blir fremtidens forbruksfinansiering?

I Norge har vi hatt en lang tradisjon for lovfestet beskyttelse av kundene under kredittavtalene. Med EØS-avtalen ble også EUs rettsakter om forbrukerbeskyttelse i låneforhold etter hvert implementert i norsk rett. På kredittområdet viderefører således finansavtaleloven av 2020 norsk gjennomføring av forbrukerkredittdirektivet (2008/48/EF), i tillegg til at boliglåndirektivet (2014/17/EU) blir implementert. Norge har også hatt en tradisjon for å innføre et ekstra lag med forbrukerbeskyttelse utover EUs rettsakter, og slik er det også i ny finansavtalelov.

Med det nye forbrukerkredittdirektivet som EU Parlamentet og Rådet er blitt foreløpig enige om, kommer det betydelige endringer fra gjeldende forbrukerkredittdirektiv fra 2008. Siden vi i Norge har gått ett skritt lengre enn EU i forbrukerbeskyttelsen, er det likevel ikke sikkert at alle endringer blir så vesentlig forskjellige fra det vi har i dag. Noen endelig direktivtekst er i skrivende stund ikke vedtatt, men av endringer vi forstår kommer har vi merket oss:

1. Flere trenger tillatelse – også ved crowdfunding
Markedet preges av at nye aktører, som ikke er finansforetak, ønsker å tilby kreditt til forbrukere i relativt stor skala. Det er selvfølgelig ingen grunn til at forbrukere skal ha mindre beskyttelse selv om tilbyderen ikke er et finansforetak. Med det nye forbrukerkredittdirektivet kommer det derfor et tillatelsesregime for blant annet folkefinansieringsplattformer som retter seg mot forbrukere. Slike tilbydere vil også bli underlagt direktivets krav til ivaretakelse av forbrukerkundens interesser.

I Norge la som kjent Verdipapirlovutvalget frem et forslag til norsk lovregulering av folkefinansiering i næringsvirksomhet i slutten av 2021, et lovforslag som skal gjennomføre EU-forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet ((EU) 2020/1503). Utvalget fremmet da ikke forslag til regulering av folkefinansiering av forbrukerkreditt, nettopp i påvente av vedtakelsen av det nye forbrukerkredittdirektivet.

2. Strengere regler om annonsering
Det nye direktivet innebærer sammenlignet med dagens direktiv strengere regler for annonsering slik at kreditt ikke skal overselges til forgjeldede forbrukere. Det nye direktivet krever at det fremgår at å låne penger, koster penger. Det vil også bli forbudt å oppfordre forbrukere til å ta opp kreditt, eksempelvis under henvisning til at det vil forbedre deres finansielle situasjon. For norsk retts vedkommende vil nok dette medføre noe strengere krav, men vi har allerede et ganske strengt regelverk for annonsering for kreditt – i tillegg til aktive tilsynsmyndigheter.

3. Flere kredittprodukter vil omfattes
Det nye direktivet vil slik det ser ut også omfatte kredittprodukter som er unntatt fra dagens direktiv. Dette vil inkludere småkreditter, rentefrie kreditter («kjøp og betal senere») og visse leasingavtaler.

Direktivet vil for øvrig gjelde for kreditter opp til EUR 100.000. Den norske tradisjonen har imidlertid vært å se bort fra slike beløpsgrenser, og gi generelle regler så langt det er tillatt.

4. Strengere regler om kredittvurdering
Direktivet vil innebære strengere krav til kredittvurdering. I norsk rett har vi imidlertid ganske strenge regler om kredittvurdering fra før, både etter finansavtaleloven og utlånsforskriften. I tillegg har vi etter hvert fått stadig bedre gjeldsregistre, noe som forenkler og forbedrer kredittvurderingene på forbrukslån.

5. One-pager med nøkkelinformasjon
Både fra norsk hold og fra EU har det vært en trend å pålegge långiverne å gi mer informasjon til forbrukerne for å unngå overforgjelding. Vi har ikke hatt tro på effekten av lengre avtaler for å unngå overforgjelding, og nå virker det som om EU er enig. Etter nytt direktiv skal forbrukeren gis en one-pager med nøkkelinformasjon om kreditten slik at det sentrale innholdet i avtalen er lett tilgjengelig og forståelig.

6. Informasjon om lånet minst en dag før avtaleinngåelse
Direktivet inneholder et krav om at forbrukeren skal ha mottatt den pre-kontraktuelle informasjonen om kreditten eller crowdfundingstjenesten minst én dag før avtale faktisk inngås. Hvis ikke, må tjenesteyteren, én dag etter avtaleinngåelsen – minne forbrukeren om retten til å gå fra avtalen.

7. Plikt til å bistå forbrukere som har betalingsproblemer
Direktivet vil innebære strengere krav til kreditorene til å bistå forbrukere som har betalingsproblemer, ved at det vises en viss tålmodighet ved betalingsproblemer.

Utover endringene som nevnt ovenfor, vil det komme en rekke justeringer på regler som allerede finnes i dagens forbrukerkredittdirektiv og i norsk rett.

Noen endelig direktivtekst er ikke vedtatt og heller ikke publisert, men det kan forventes å komme ganske tidlig i 2023 og kanskje med et par års implementeringsfrist. På dette området burde ikke Norge ligge nevneverdig etter EU i sin implementering.