Sanksjoner mot Russland
Russlands aggresjon og krigshandlinger mot Ukraina har resultert i en omfattende liste med sanksjoner eller restriktive tiltak fra Norge, EU, Storbritannia, USA og mange andre. For norske aktører i finansbransjen er selvfølgelig de norske sanksjonene sentrale, men også andre staters sanksjoner kan få virkning ved aktivitet som har internasjonale koblinger.
Den norske sanksjonsloven
I Norge er den sentrale loven for sanksjonsregelverket den relativt nye sanksjonsloven som ble vedtatt i april 2021. Loven gir hjemmel for regjeringen (Kongen) til å fastsette forskrifter for gjennomføring av folkerettslige bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd og gjennomføring av andre ikke-militære tiltak med bred internasjonal oppslutning som Norge slutter opp om. Det er det siste alternativet som brukes for å gjennomføre EUs regelverk som formelt kalles «restriktive tiltak» men som vi for enkelhets skyld benevner sanksjoner.
Norges reaksjon på Russlands aggresjon mot og invasjon i Ukraina
Norge har hatt en forskrift med sanksjoner knyttet til Russland/Ukraina-konflikten siden Russlands anneksjon av Krim i 2014. I forbindelse med aggresjonen og invasjonen i 2022 signaliserte den norske regjeringen tidlig at den ville følge EUs sanksjoner mot Russland. Forskriften fra 2014 ble derfor vesentlig endret 18. mars 2022 ved at i hovedsak EUs tre første sanksjonspakker ble gjennomført i norsk rett i forskriften. Ved endring 24. mars 2022 ble også den fjerde sanksjonspakken implementert i forskriften. Ved endring 7. april 2022 ble visse sanksjoner rettet mot Hviterussland innarbeidet i forskrift. Det må forventes at Norge også vil følge fremtidige sanksjoner fra EU.
Regelverket er svært omfattende og detaljert, og detaljene kan vi ikke gå inn på i en artikkel som dette. For aktørene i bank- og finansbransjen, kan man merke seg at forskriften omfatter både personer (politikere, oligarker og forretningselite), selskap og offentlige rettssubjekt med en tilknytning til enten Russland, Hviterussland eller visse republikker i Ukraina. Forbudene eller pålegg om frys av eiendeler er av ulik karakter, og retter seg både mot parter, typer tjenester, teknologi eller varer.
For aktører som er berørt er det viktig å sette seg inn i regelverket og sørge for at egen virksomhet overholder kravene. Brudd med bestemmelsene er straffesanksjonert med inntil 3 års fengsel, og også uaktsom overtredelse kan straffes jf. sanksjonsloven § 4.
Dersom du eller ditt foretak har spørsmål om innholdet i sanksjonene, er dere velkommen til å ta kontakt med våre advokater og våre internasjonale samarbeidspartnere i LAW for nærmere informasjon om norsk og internasjonalt regelverk.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
