Weekly 11/22

Publisert 20.03.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

I denne utgaven:

Ny finansavtalelov forventes ikke å tre i kraft før 1. januar 2023

Finans Norges hjemmesider opplyses det at Justisdepartementet, på saksbehandlernivå, har opplyst at ny finansavtalelov ikke forventes å tre i kraft før 1. januar 2023. Det forventes at forskrifter kommer på høring våren 2022, med vedtakelse sommeren 2022. Finans Norge opplyser også at de venter på en avklaring rundt spørsmålet om endring av flytende renter.

Vi har fulgt implementeringen av ny finansavtalelov nøye, og er godt kjent med regelverket slik det foreligger. Utover en tolkningsuttalelse høsten 2021, som vi omtalte her, har det ikke kommet autoritative tolkninger eller avklaringer rundt loven etter dens vedtakelse.

Loven innebærer en rekke nye reguleringer som både fordrer ny dokumentasjon, nye rutiner og opplæring av ansatte. Selv om det skyves på lovens ikrafttredelse, bør alle berørte aktører være godt i gang med implementering av ny lov. Vi bistår som kjent bankene og de øvrige foretakene med implementeringen av ny lov.

Norske sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina fastsatt i forskrift

Vi har tidligere og ved flere anledninger (se 8/2022, 9/2022 og 10/2022) omtalt EUs sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Selv om det fra norsk hold har vært gitt politiske signaler om at Norge ville følge EU, har det så langt ikke kommet nye bindende rettsakter fra norsk hold - utover flyforbudet. Som kjent er EUs rettsakter som utgangspunkt ikke direkte bindende i Norge.

Regjeringen har nå vedtatt betydelige endringer i Ukraina-forskriften fra 2014, som i endret form innarbeider så godt som alle tiltak fra EU til og med 9. mars 2022 (lenke oppdatert forskrift). De siste endringene fra EU fra 15. mars er ikke tatt med i forskriften, men det varsles at det vil komme fremtidige oppdateringer for å innarbeide nye rettsakter fra EU.

Reguleringen i forskriften er omfattende og relativt detaljert, og det vil føre for langt å kommentere detaljene her. For aktører som er berørt er det viktig å sette seg inn i regelverket og sørge for at egen virksomhet overholder kravene. Brudd med bestemmelsene er straffesanksjonert med inntil 3 års fengsel, og også uaktsom overtredelse kan straffes jf. sanksjonsloven § 4.

Det er også grunn til å minne på om vedtatte sanksjoner fra US, UK og andre land utenfor EU-sfæren, og at aktører også bør vurdere om de er berørt av slike utenlandske sanksjoner.

Vi samarbeider med våre internasjonale søsterfirma i LAW for å klarlegge relevante sanksjoner og hvordan de skal håndteres.  

EU med ytterligere sanksjoner mot Russland

EU har 15. mars 2022 besluttet en fjerde pakke med sanksjoner – eller restriktive tiltak – mot Russland. Disse inneholder blant annet

  • forbud mot transaksjoner med visse statseide russiske selskap;
  • importforbud for visse stålprodukter;
  • investeringsforbud innenfor russisk energisektor;
  • eksportforbud mot visse luksusgoder som luksusbiler mv.;
  • utvidelse av listen med sanksjonerte personer og enheter til å inkludere flere oligarker, forretningseliten knyttet til Kreml, selskap knyttet til militær- og forsvarsområdet som har støttet invasjonen – listen omfatter nå 877 personer og 62 enheter; og
  • forbud mot at EUs kredittopplysningsfirma avgir kredittrating av Russland og russiske selskap, og tilsvarende ytelse av kredittopplysninger til russiske selskap.

EU og WTO har videre blitt enige om at russiske produkter og tjenester ikke skal tilbys «most favored treatement» i EUs markeder. Med dette suspenderes viktige fordeler som Russland har som WTO-medlem.


EUs tilsynsmyndigheter advarer forbrukere mot krypto-aktiva

EUs tilsynsorganer EBA, ESMA, og EIOPA har i et skriv advart forbrukere mot krypto-aktiva siden disse anses veldig risikable og spekulative. Tilsynsorganene understreker at slike aktiva er ikke egnet for forbruker-kunder for investeringsformål eller som betalingsmiddel. Det vises til

  • risiko for å miste investerte midler;
  • misvisende informasjon, blant annet i sosiale media og fra influenser; og
  • lovnader om usannsynlig rask eller høy avkastning.

Krypto-aktiva faller også typisk utenfor eksisterende vern under gjeldende EU-regler for finansielle tjenester.

EBA har publisert reviderte retningslinjer for SREP og tilsynsmessig stress-testing

I henhold til CRD artikkel 107 (3) er EBA gitt et mandat til sørge for forsvarlig og effektivt tilsyn etter direktivet. EBA har som en del av dette mandatet publisert reviderte retningslinjer for «supervisory review and evaluation process» (SREP) og tilsynsmessig stress-testing. Formålet med revideringen er å innarbeide endringene i CRD V og CRR II, og å samordne tilsynspraksis innen EU. Det må forventes at disse reviderte retningslinjene også vil bli fulgt i det norske markedet.



Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Utvalgte artikler

13.03.2022

Weekly 10/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
06.03.2022

Weekly 9/22

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer