Weekly 37/2023

I denne utgaven:

Nye forskriftsbestemmelser om grensekryssende investeringstjenester fra tredjestater
Finansdepartementet har endret verdipapirforskriften ved tilføyelse av ny § 9-39 a. Vi har tidligere omtalt forskriftsforslaget her.

Bestemmelsen gir foretak fra land utenfor EØS adgang til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet overfor norske kvalifiserte motparter (herunder Bankenes Sikringsfond) – uten særskilt norsk tillatelse – på nærmere angitte vilkår. Iht. bestemmelsen må det respektive foretaket må ha tillatelse i hjemstaten som dekker de investeringstjenester det yter og den investeringsvirksomhet det driver i Norge, samt være under tilsyn i hjemstaten.

Videre er det krav at Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat må ha en bilateral eller multilateral avtale om tilsynsarbeid på verdipapirområdet. Foretaket kan likevel ikke yte slike tjenester i Norge dersom hjemstaten er listeført av Financial Action Task Force (FATF) på hhv. «black list» eller «grey list» med hensyn til hvitvasking og terrorfinansiering, så lenge slik listeføring vedvarer.

EU-kommisjonen foreslår ny forordning mot forsinket betaling i kommersielle forhold
EU-kommisjonen har fremmet forslag til en ny «Late Payment Regulation». Denne skal erstatte gjeldende direktiv 2011/7/EU om kamp mot forsinket betaling i handelsforhold, som i Norge er gjennomført i forsinkelsesrenteloven. Med den nye forordningen har Kommisjonen ønsket å beskytte særskilt SMB-bedriftene mot forsinket og manglende betaling, og unngå dominoeffekten som følge av at skyldnere betaler sent. Gjeldende direktiv har vist seg å være for forbeholdent, og mangle et mer effektivt sanksjonsapparat.

Fra forslaget noterer vi oss følgende hovedpunkter:

• Direktivet erstattes av en forordning. Forordningen krever i utgangspunktet en mer direkte implementering i det enkelte lands rettssystem uten nasjonale tilpasninger. Det er likevel åpnet for noen nasjonale valgmuligheter.
• En maksimal lengste betalingsfrist på 30 dager i kommersielle transaksjoner
• Definert liste med urimelige betalingsvilkår og urimelig praksis
• Nærmere regulering av tillatte verifiseringsprosedyrer
• Rett til forsinkelsesrente kan ikke frafalles, og kompensasjonen for inndrivelseskostnader økes fra EUR 40 til EUR 50
• Det skal være et myndighetsorgan som skal overvåke og sanksjonere regelverket

Forslaget er nå sendt til Europaparlamentet og Rådet for videre behandling og vedtakelse. Fra ikrafttredelse vil det gjelde en ett års implementeringsperiode i EU. Forordningen vil være EØS-relevant, og det må forventes at det etter hvert blir iverksatt et lovarbeide i Norge også.

Opplysningskrav ved melding om styre- og ledelsesendringer i banker og forsikringsforetak
Finansforetak skal forhåndsmelde til Finanstilsynet om endringer i styrets sammensetning eller foretakets ledelse (herunder daglig leder, faktisk leder og leder av nøkkelpersoner), iht. hhv. finansforetaksloven § 8-9 og 8-14 jf. § 3-1 (4), samt finansforetaksforskriften. Melding om endringer gjøres gjennom anvist Altinn-skjema for foretakene. Finansforetaksloven og finansforetaksforskriften oppstiller egnethetskrav til vedkommende som innehar slike roller. Foretaket skal ha interne retningslinjer for å sikre etterlevelse av egnethetskravene, og vurderingene som gjøres skal dokumenteres slik at etterlevelsen av regelverket kan kontrolleres.

Finanstilsynet har denne uken bedt banker og forsikringsforetak om å oversende foretakets egen vurdering av om egnethetsvilkårene er oppfylt når det meldes ifra om endring av styresammensetningen eller daglig leder til tilsynet, i tillegg til øvrig dokumentasjonskrav. Foretaket skal også oversende en oppdatert vurdering av styrets samlede kompetanse. Ved endring av den faktiske ledelsen og ledelsen for nøkkelfunksjoner, forventer Finanstilsynet at disse vurderingene er tilgjengelige på forespørsel.

Finanstilsynet har videre vist til retningslinjer om vurdering av egnethet til styret og nøkkelpersonell utarbeidet av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) og den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), og vi tolker henvisningen som en forventning om at finansforetakene er vel kjent med disse.

Vi bistår foretakene med meldeplikt ved styre- og ledelsesendringer ovenfor Finanstilsynet og egnethetsvurdering. Om ditt foretak har spørsmål til utføringen av dette, er dere velkomne til å ta kontakt med oss.

Finanstilsynet bekrefter at EBAs nye retningslinjer om de-risking legges til grunn
I vår publiserte EBA to sett med nye retningslinjer for å motvirke uberettiget de-risking og sikre tilgang til finansielle tjenester for sårbare kunder. Finanstilsynet har nå bekreftet at retningslinjene vil legges til grunn i tilsynspraksisen, og at det forventes at foretakene følger disse fra ikrafttredelsen 3. november 2023. Vi har tidligere omtalt retningslinjene her.

Se for øvrig vår artikkel nedenfor om hvitvaskingsregelverket og hvordan bankene og foretakene bør innrette seg for overholdelse av regelverket. 

Nytt rapporteringsregime for derivattransaksjoner etter EMIR
EU innfører et nytt rapporteringsregime etter EMIR for derivattransaksjoner fra 29. april 2024. EMIR er inntatt i norsk rett, men EMIR Refit (forordning 2019/834) er ikke inntatt i norsk rett og gjør betydelige endringer i EMIR. EU har som ledd i EMIR Refit vedtatt nye regler for derivatrapportering i kommisjonsforordningene 2022/1855 og 2022/1860. Finanstilsynet har nå uttalt at norske foretak i utgangspunktet forventes å følge EMIR Refit og de nye kommisjonsforordningene fra samme dato som ikrafttredelse i EU.