Weekly 3/22

I denne utgaven:

Markedsføring av kampanjerenter på billån i strid med markedsføringsloven
Forbrukertilsynet har hatt en kartlegging av markedsføring av billån til forbrukere. Denne har avdekket av flere aktører i bransjen ser ut til å markedsføre seg i strid med markedsføringsloven, og det er som følge av dette sendt ut orienteringsbrev til kredittytere og finansagenter om tilsynets syn på markedsføringen.

Annonsene har blant annet brukt formuleringer som «sikre deg 0,99 prosent rente de første tre årene» og «subsidiert rente på 1,99 prosent i 36 måneder, som deretter justeres til gjeldende markedsrente». Forbrukertilsynet er særlig kritisk til at det i markedsføringen av slike kampanjerenter fremstod som de var fastrenteprodukter, mens det i realiteten var snakk om en flytende rente. Det reises også kritikk mot bruk av kampanjerenter hvor det er uklart hvilken rentefordel som oppnås sammenlignet med ordinær rente.

Kredittytere og finansagenter/forhandlere bør i lys av dette gå gjennom sin nåværende og fremtidige markedsføring for å sjekke at den er i samsvar med markedsføringsloven, finansavtaleloven og det øvrige regelverk som kan komme til anvendelse i det konkrete tilfelle. Regelverket for markedsføring av kreditt er strengt, hvor både konkrete krav til kreditten skal fremgå og de generelle kravene i markedsføringsloven skal overholdes. Villedende markedsføring er uheldig siden det kan lede forbrukere til å ta opp kreditt på feilaktige premisser, og det kan også medføre straffe- og sivilrettslige beføyelser mot kredittytere og finansagenter. Regelverket gjelder selvfølgelig også for markedsføring av annen kreditt enn billån.

Kapitalkravsdirektivet CRD V – Samtykkeproposisjon fremmet for Stortinget
CRD4 – kapitalkravsdirektivet (2013/36/EU) og CRR – kapitalkravsforordningen ((EU) 575/2013) utgjør det europeiske kapitalkravsregelverket for banker og andre kredittinstitusjoner. Direktiv (EU) 019/878 – omtalt som CRD5 - og forordning (EU) 2019/876 – omtalt som CRR2 - endrer CRD4 og CRR på flere punkter.

Det er nå fremmet en samtykkeproposisjon til Stortinget for godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av CRD5 i EØS-avtalen. Nødvendige lovendringer for å gjennomføre CRD5 i norsk rett er allerede vedtatt («EUs bankpakke» CRR2, CRD5 og BRRD2), likevel slik at utfyllende forskrifter må fastsettes. Lovendringene er p.t. ikke trådt i kraft.  

Av endringer under CRD5, kan nevnes at kapitalbufferkravene for O-SII-bufferkravet («other systemically important institutions») kan settes på opptil 3 % av nasjonale myndigheter, og på nærmere vilkår høyere enn dette også. Kravet kan gjelde i tillegg til eventuelle systemrisikobufferkrav, men dersom summen blir høyere enn 5 % kreves særskilt tillatelse. Systemrisikobufferkravet er mer fleksibelt under CRD5, blant annet med mulighet for å gjelde alle engasjement i hjemlandet/andre EØS-land, visse sektorengasjement i hjemlandet/andre EØS-land, og engasjement i tredjeland.

Når det gjelder vurdering av risiko og kapitalkrav under pilar 2, så gir CRD5 mer utfyllende regler om hvilke risikoer som skal gå inn i SREP (supervisory review and evaluation process). Blant annet er det presisert at pilar 2 kravet skal ikke lenger kunne omfatte elementer av systemrisiko da dette forutsettes dekket under pilar 1 jf. ovenfor. Det er også gitt ytterligere føringer på beregning av pilar 2 krav.

CRD5 inneholder også disponeringsrestriksjoner ved overtredelser av kapitalbufferkrav, og det gis ytterligere regler om finanskonsern og holdingforetak.

CRD5 og CRR2 blir selvfølgelig sentrale for kapitalkravene for banker og kredittforetak i årene som kommer, og vil slik sett være et viktig rammeverk som aktørene må gjøre seg kjent med.

Forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet på høring
Før jul la Verdipapirlovutvalget frem NOU 2021:10 med et forslag til lovregulering av folkefinansiering av næringsvirksomhet. Lovreguleringen tar sikte på gjennomføring av EU-forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet ((EU) 2020/1503) som forventes tatt inn i EØS-avtalen. Lovforslaget og forordningen fastsetter rammeverk for både lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering av næringsvirksomhet. Det er ikke foreslått regler for folkefinansiering av forbrukerkreditt, men det er åpnet for å komme tilbake til dette etter vedtakelse av endringene i forbrukerkredittdirektivet – og det er fremkommet mer informasjon om utvikling av investorbeskyttelsesreglene.

Departementet har nå sendt forslaget på høring, og aktører som er eller kan bli berørt av det fremtidige regelverket bør inngi svar i høringsrunden. Høringsfrist er 17. april 2022.

Tematilsyn – Euronext Growth
Finanstilsynet har publisert rapport etter gjennomført et tematilsyn på markedsplassen Euronext Growth (MHF). Rapporten reiser blant annet kritikk mot ordningen med Euronext Growth Advisor, verdipapirforetakenes generelle og vidtrekkende ansvarsfraskrivelser tatt inn i utstederselskapets informasjonsdokument, manglende lydopptak mot utstederselskap, interessekonflikter, og mangler i investeringsanbefalingene.

Finanstilsynet om kontroll av prospekter 2021
Finanstilsynet har publisert et skriv om sin kontroll av EØS-prospekter som gjelder offentlige tilbud av omsettelige verdipapirer rettet mot det norske markedet og notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked. I skrivet reiser Finanstilsynet kritikk mot ufullstendige henvendelser vedrørende prospekter eller mangelfull kjennskap og/eller forberedelse i forbindelse med prospektprosessen. Det reises også kritikk mot feil og mangler i finansiell informasjon i prospektene.