Weekly 8/22

I denne utgaven:

Økonomiske sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina
EU har vedtatt eller forpliktet seg til å vedta en rekke sanksjoner mot Russland, mot russiske selskap og mot visse russiske personer som følge av invasjonen av Ukraina. Det må forventes mer konkret regulering sanksjonene og vedtakelse av ytterligere sanksjoner i tiden som kommer. Det er videre bekreftet at Norge vil følge sanksjonene fra EU, og det vil formodentlig komme oppdatert forskrift.

For bank og finans kan følgende sanksjoner som er vedtatt eller hvor EU har forpliktet seg til å vedta sanksjoner nevnes:

• EUs liste over finansielle sanksjoner – European Union Consolidated Financial Sanctions List - er oppdatert, nå med totalt 654 individer og 52 selskaper oppført, herunder enkeltpersoner og selskaper som knyttes til Russlands invasjon.
• Fjerne utvalgte russiske banker fra SWIFT-systemet. Formålet er å sørge for at disse utvalgte bankene kobles fra det internasjonale banksystemet og dermed at de hindres i å operere internasjonalt.
• Innføring av restriktive tiltak for den russiske sentralbanken. Formålet er å hindre den russiske sentralbanken i å disponere over sine internasjonale reserver på måter som undergraver sanksjonene som er vedtatt.
• Nedsettelse av en transatlantisk arbeidsgruppe, sammen med USA, Canada og UK, som skal ivareta implementering av økonomiske sanksjoner og frys av aktiva innenfor den enkelte stats jurisdiksjon.
• Innskjerping av eksportforbud knyttet til oljeindustri, luftfart, og flerbruksvarer- og teknologi.

For norske bank- og finansaktører er det viktig å følge med på utviklingen i sanksjonsregelverket, og kontrollere egen aktivitet og kundebaser opp mot oppdaterte lister og bestemmelser. Alle penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer oppført i vedtatte sanksjonslister, skal som det klare utgangspunkt fryses og kan ikke stilles til rådighet. 

EBA har publisert guidelines vedrørende unntaket for begrensede nettverk under PSD2
Under Payment Service Directive (PSD2) er det unntak for betalingstjenester i begrensede nettverk. Dette vil typisk være kort for bruk i visse butikker, bensinstasjoner, reisekort i kollektivtrafikk, og matkuponger. Unntaket finner vi igjen i finansavtaleloven 1999 jf. dens § 11 annet ledd bokstav n jf. finansforetaksloven § 2-3. EBA har nå publisert retningslinjer (Guidelines on the limited network exclusion under PSD2) vedrørende hvordan dette unntaket fra direktivet skal fortolkes. Retningslinjene vil gjelde fra 1 juni 2022 i EU, og det må forventes at disse også vil legges til grunn ved tolkning av unntaket i norsk rett.

Aktører som opererer innenfor dette unntaket bør vurdere sin virksomhet opp mot de nye retningslinjene. I den grad man ikke lenger anses omfattet av unntaket, vil det ha både offentligrettslige og privatrettslige konsekvenser som må vurderes og håndteres.

Finanstilsynets rapporter fra tilsynsområdene i 2021
Finanstilsynets har publisert rapporter for sitt arbeide i 2021 på til sammen 15 ulike tilsynsområder. Rapportene gir en oversikt over tilsyns-, forvaltnings og regelverkssaker i 2021, samt gir en beskrivelse av utviklingstrekk på de ulike områdene.

Høringsnotat om enklere stiftelse og registrering av aksjeselskaper mv (Digitaliseringsdirektivet)
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i et høringsnotat gjennomføring av Digitaliseringsdirektivet ((EU) 2019/1151) i norsk rett. Direktivet er et endringsdirektiv til selskapsrettsdirektivet ((EU) 2017/1132) som er gjennomført i norsk rett, og det foreslås derfor  endringer i aksjeloven, enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven. Hovedelementer i forslaget er nye regler om

• elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskap, blant annet innretting av registreringsløsninger slik at registrering kan skje i løpet av fem virkedager;
• elektronisk identifisering av personer;
• innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger om selskaper;
• reduserte gebyrer for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene (gebyrer skal ikke overskride de administrative kostnadene);
• elektronisk registrering av filialer av utenlandske foretak;
• deling av informasjon med foretaksregistre i EØS (BRIS); og
• publisering av mer informasjon om registrering av selskap på engelsk fra Brønnøysundregistrene.

Høringsfristen er 13. mai 2022. Etter høringen må det forventes at departementet fremmer forslag til lovendringer til Stortinget, og disse kan kanskje forventes vedtatt av Stortinget i andre halvår 2022.