Weekly 16/2023

I denne utgaven:

Krypto – Markeder for kryptoverdier (MiCA)
Europaparlamentet har gitt sin endelige tilslutning til forordningen om markeder for kryptoverdier  (Markets in Crypto-assets - MiCA). Formålet med dette regelverket er å skape en EU-ramme for markeder for kryptoverdier. MiCA inneholder regler om

• konsesjon/tillatelse, og andre vilkår for å utstede og selge krypto-verdi
• regler om erverv av tilbydere av krypto-tjenester
• regler om passporting
• god forretningsskikk, organisering, klientmiddelhåndtering, klageprosedyrer, interessekonflikt og utkontraktering
• krav til bestemte typer tjenester, som lommeboktjenester, veksling, ordrehåndtering, og rådgivning knyttet til kryptoverdier
• regler om markedsmisbruk, herunder innsidehandel og markedsmanipulasjon
• tiltak for å hindre hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminell virksomhet
• opplysning om energiforbruk for å redusere karbonavtrykket

Etter vedtakelsen av Europaparlamentet, skal vedtaket sanksjoneres av Rådet, før publisering i EU-tidende og ikrafttredelse. MiCA er EØS-relevant, og vi forventer at regelverket med tiden blir implementert i norsk rett.

Krypto – sporing og hvitvasking
Europaparlamentet har vedtatt den første delen av et nytt regelverk som skal sikre at krypto-overføringer skal kunne spores og mistenkelige transaksjoner skal kunne blokkeres. Informasjon om kilden til eiendelen og dens begunstigede vil måtte "reise" med transaksjonen og lagres på begge sider av overføringen. Det er gitt nærmere anvisninger på hvilke transaksjoner som rammes av regelverket. Etter vedtakelsen av Europaparlamentet, skal vedtaket sanksjoneres av Rådet, før publisering i EU-tidende og ikrafttredelse. Regelverket fremstår EØS-relevant. 

Norge i brudd med EØS-regler om etableringsfrihet for banker og finansforetak
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har i en uttalelse konkludert med at finansforetakslovens krav til tillatelse for etablering av datterselskap eller kjøp av visse prosentandeler av finansforetak i andre EØS-stater er i strid med etableringsfriheten for banker og andre finansforetak etter EØS.

Finansforetaksloven § 4-1 pålegger et norsk finansforetak å melde fra til Finanstilsynet ved etablering av et datterselskap i en annen EØS-stat. I tillegg skal de melde fra til Finanstilsynet dersom de får eierskap til ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i et finansforetak i en annen EØS-stat. Det samme gjelder oppkjøp som øker den kvalifiserte eierandelen til 20 prosent eller mer av kapitalstemmene i et annet foretak. Finanstilsynet kan stille vilkår eller gi pålegg om at etableringen, eller at ervervet ikke skal gjennomføres.

Etter ESAs syn innebærer denne varslingsordningen en effektiv vetorett for Finanstilsynet, tilsvarende det som i realiteten er et autorisasjonskrav. ESA anser dette som en uberettiget innskrenkning av etableringsfriheten, noe som ikke er tillatt etter EØS. Dette gjelder også etter endringen av finansforetaksloven i 2022. Det vil nå være opp til Norge å iverksette nødvendige tiltak innen to måneder, før ESA kan bringe saken inn for EFTA-domstolen.

MiFID II – bærekraftspreferanser i egnethetsvurderingen
ESMA (den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten) har publisert oppdaterte retningslinjer for egnethetsvurderingen som også pålegger foretakene å innhente bærekraftspreferanser fra kundene. Retningslinjene vil gjelde for verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere som har tillatelse til å yte investeringstjenestene porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning. Ikrafttredelse er satt til 3. oktober 2023, og Finanstilsynet har sagt at de vil legge retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

MiFID II - godtgjørelsesordninger
ESMA har også publisert oppdaterte retningslinjer som gjelder kravene som stilles til avlønningen av ansatte i verdipapirforetak, verdipapirfond og AIF-forvaltere som har tillatelse til å yte investeringstjenestene porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning. De nye retningslinjene bygger videre på retningslinjene fra 2013, og hensyntar endringer i annet regelverk og funn fra tilsyn. . Ikrafttredelse er også her satt til 3. oktober 2023, og Finanstilsynet har sagt at de vil legge retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

Endringer i finansforetaksforskriften – implementering av EU-rettsakter vedrørende betalingstjenester
Det er vedtatt endringer i finansforetaksforskriften for gjennomføring av EU-rettsakter. Disse gjelder

• Ny 3-3 første ledd som gjelder Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/410 av 29. november 2018 til PSD 2 (EU) 2015/2366 som gjelder det elektroniske sentrale register som føres av EBA og inneholder en liste over alle betalingsinstitusjoner og e-pengeforetak og deres respektive agenter og filialer. Forordningen regulerer detaljer og strukturen i opplysningene som skal meldes til EBA.
• Ny 3-3 annet ledd som gjelder delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/411 av 29. november 2018 om utfylling av PSD 2 (EU) 2015/2366 med presisering av rammene for samarbeid og utveksling av opplysninger mellom myndigheter i forbindelse med betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting.
• Ny 4-7 annet ledd som innarbeider forordning (EU) 2017/2055 om supplerende regler til PSD 2 (EU) 2015/2366 vedrørende betalingstjenestetilbyderes utøving av etableringsretten og retten til tjenesteyting.

Høring – modernisering av utleggsprosessen
Finansdepartementet har sammen med Justisdepartementet fremmet et høringsforslag om forbedret og mer helhetlig prosess for utleggstrekk på tvers av namsmyndighetene. Det er også foreslått en mer modernisert og effektiv saksbehandling hos den alminnelige namsmannen. Høringsfristen er 1. august 2023.