Weekly 39/2023

Norge klaget inn til EFTA-domstolen av ESA for samtykkekrav ved erverv av foretak i andre EØS-stater
ESA, som er et EØS-tilsynsorgan, har klaget Norge inn for EFTA-domstolen for brudd med EØS-regelverket ved at det er opprettholdt et autorisasjonskrav til å etablere datterselskaper av norske finansinstitusjoner i andre EØS-stater.

Etter finansforetaksloven § 4-1 er et norsk finansforetak pålagt å melde fra til Finanstilsynet om etablering av et datterselskap i annen EØS-stat. I tillegg skal de melde fra til Finanstilsynet dersom de oppnår eierskap på ti prosent eller mer av kapitalen, eller stemmene i et finansforetak i en annen EØS-stat. Det samme gjelder erverv som øker den kvalifiserte eierandelen til 20 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i et annet foretak. Finanstilsynet kan så sette vilkår eller gi pålegg om at etableringen eller ervervet ikke skal gjennomføres.

Denne meldeplikten med vilkår og pålegg, mener ESA innebærer en de facto vetorett for Finanstilsynet. Det anføres å være i strid med EØS-retten siden det etter fellesskapsretten er myndigheten i landet hvor ervervet skjer som skal vurdere og gi tillatelse til erverv. Det anføres at dette er i strid med artikkel 31 jf. 34 i EØS-avtalen og at det foreligger direktivstrid med direktiv 2013/36/EU (CRD IV), 2009/138/EF (Solvens III), 2003/41/EC (tjenestepensjonsdirektivet), (EU) 2015/2366 (PSD 2) og 2009/110/EF (e-pengedirektivet).

Denne saken har vært pågående i mange år allerede, og beslutningen om å bringe saken inn til EFTA-domstolen er det siste trinnet i den formelle traktatsbruddprosedyren. En avgjørelse fra EFTA-domstolen kan kanskje ventes i 2024.

ESA har også startet to andre saker mot den norske tillatelsesordningen i finanssektoren. Tidligere i år sendte ESA to grunngitte uttalelser til Norge hvor kritikken knytter seg til at norske kriterier ved erverv av eierandeler i norske kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper er andre og strengere enn det tillates etter fellesskapsretten.

Havbruksutvalgets utredning om fremtidig tillatelsessystem for akvakultur
Havbruksutvalget har publisert sin utredning «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping». I utredningen er det vurdert hvordan tillatelsessystemet for akvakultur bør innrettes for fremtiden. Med akvakultur menes blant annet fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og dyrking av tang og tare. Utvalget har hatt fokus på hvordan fremtidig vekst kan skje innenfor bærekraftige rammer, og det er foreslått overordnede tanker og tiltak for å oppnå dette.

For vår del noterer vi oss at akvakulturtillatelsesregisteret foreslås rendyrket som et realregister, og at administrativ informasjon foreslås flyttet ut av registeret. Pantsettelse av tillatelser skal fremdeles være mulig, men slik vi ser det kan panterettene påvirkes av andre tema som diskuteres i forslaget – eksempelvis rett til overføring og tidsbegrensninger på tillatelsene.

Sannsynligvis ligger konkrete lovendringer en del frem i tid. Det skal nå gjennomføres høring på forslaget. Det kan kanskje forventes en stortingsmelding etter det, og deretter vil kanskje noen av forslagene bli konkretisert i lovforslag. Dette er en prosess som tar noen år, med mindre departementet tar tak i enkeltelementer før den tid.

Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet opptatt av konkurranse i bankmarkedet og rådgivning om sparing
Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet har avholdt møte med Finans Norge hvor konkurransesituasjonen i bankmarkedet ble diskutert. Finansdepartementet har også sendt brev til Finans Norge for å få informasjon om hvordan bankbytteløsningene fungerer i Norge i dag, og hvilket rom det er for forbedringer. Betydningen av implementeringen av PSD2 i Norge, og det fremtidige PSD3/PSR-regelverket, skal belyses i den forbindelse. Departementet ønsker også vurderinger av informasjonen til kundene om ulike spareprodukter og om det finnes andre tiltak som kan bidra til å styrke konkurransen i bankmarkedet. Slik vi oppfatter det, er det særlig spareprodukter med veldig lav avkastning som departementet er kritisk til.