Ny finansavtalelov trer i kraft 1.1.2023 – dette må banker og berørte foretak ha kontroll på

Publisert 07.09.2022 av Harald Sætermo

Ny finansavtalelov har vært på trappene en god stund, men nå begynner tiden å renne ut fram mot ikrafttredelse 1.1.2023.

Ny finansavtalelov har vært på trappene en god stund, men nå begynner tiden å renne ut fram mot ikrafttredelse 1.1.2023. Forskrifter til loven ble også vedtatt 19.09.2022. Det er delte meninger om loven og lovgivningsprosessen, og det er åpne spørsmål, men vi vet også mye om endringene som kommer.  

Ny finansavtalelov implementerer en rekke EU-rettsakter, gjerne forkortet som DMD, PAD, MCD, CCD og PSD 2 – for å nevne noen. Men det har også vært et særnorsk myndighetsønske å sørge for et betydelig sterkere forbrukervern i ny finansavtalelov. Endringene fra finansavtaleloven 1999 er så omfattende at alle produkter og tjenester som faller innenfor dagens og ny lovs område på en eller annen måte vil bli berørt av endret regulering. Hvilke endringer som kommer og hvordan de påvirker tjenestene som tilbys, bør banker og andre foretak ha kontroll på.

Bankene og berørte foretak bør ha klart for seg:

1. Hvilke tjenester blir berørt, og på hvilken måte?
Finansavtaleloven 2020 rekker videre enn finansavtaleloven 1999. Det følger dels av at loven omhandler «finansavtaler» generelt, dels av dens generelle del med fellesregler for finansavtaler, betalingsoppgjør og pengekrav. Loven berører ikke bare tradisjonelle banker, kredittforetak og finansieringsforetak; men også verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for fond, forsikringsforetak, fullmaktsforetakene, og flere andre.

Tiltak for bankene/berørte foretak: Aktørene bør ha gjort vurderinger av hvorvidt deres tjenester rammes av ny lovgivning. Der tjenester blir berørt, bør det kartlegges på hvilken måte loven krever endringer i tjenesten, og hva man må gjøre for å tilpasse seg til ny regulering.

2. Hvilke bestemmelser kan fravikes i næringsforhold, og hvordan håndtere de som ikke kan fravikes?
Finansavtaleloven fra 1999 kan i stor grad fravikes ved avtale i næringsforhold, en mulighet som har vært benyttet i betydelig utstrekning ved utforming av avtaleverk og dokumentasjon. Med ny finansavtalelov er det ikke fullt så enkelt. Det kommer flere bestemmelser som også vil være ufravikelige i næringsforhold, slik som regler om avtaleinngåelse, bevisbyrde, krav til god forretningsskikk, plikt til å gjøre kredittvurderinger, mv.

Tiltak for bankene/berørte foretak: Aktørene bør gå gjennom dokumentasjon og rutiner som er i bruk i næringsforhold og avklare hvilke endringer som må innarbeides. Man må finne beste måte å overholde de ufravikelige kravene på. For bestemmelser som er fravikelige, må man på den annen side ha identifisert disse og eventuelt avtalt seg til annen regulering hvis det er aktuelt.

3. Generelle regler for alle finansielle tjenester og finansoppdrag
Ved forberedelsen av ny finansavtalelov har forfatterne hatt et ønske om å lage generelle bestemmelser som skal gjelde for alle finansielle tjenester og oppdrag. Tanken har vært at disse skal utgjøre et minimum av regulering uansett hvilken tjeneste eller oppdrag man står ovenfor. Utfordringen er at tjenestene ikke alltid passer inn i generelle fellesregler, og slike generelle norske regler må avstemmes mot omfattende regulering fra EU. Aktørene forventes uansett å etterleve de nye reglene om:

  • tjenesteyterens alminnelige plikter for ivaretakelse av kunden interesser
  • avtaleinngåelse
  • endringer av avtaler
  • elektronisk kommunikasjon
  • ansvar ved misbruk av elektronisk signatur (supplerer avklaringene fra Høyesterett i «BankID-saken» og i den ventede saken om «Olga-svindel»)
  • bevisbyrde og beviskrav
  • reklamasjons og misligholdssanksjoner

Tiltak for bankene/berørte foretak: Foretak som tilbyr finansielle tjenester eller finansoppdrag som normalt ikke har vært omfattet av eksisterende lov, bør være ekstra oppmerksomme på disse nye generelle bestemmelsene. For alle aktører som rammes, vil spesielt prosessen rundt avtaleinngåelse bli berørt. Man må også tilpasse dokumentasjon og rutiner.

4. Hvordan håndtere et betydelig strengere regime for kreditt- og kausjonsavtalene?
Innenfor kredittområdet merker man godt innflytelsen av EU-rettsaktene som implementeres og den generelt skjerpede forbrukerbeskyttelsen. Kausjonsreglene videreføres i stor grad, men også her kommer det endringer.

Sentrale endringer på kreditt- og kausjonsområdet er nye regler om

  • forklaringsplikt
  • kredittvurderingsplikt, også utenfor forbrukerforhold
  • avslagsplikt i stedet for frarådingsplikt
  • betenkningstid ved boliglån og - kausjon
  • solidaransvarssituasjonene
  • rente- og kostnadsendringer
  • åger, koblingssalg, vederlag og gebyrer
  • valutalån
  • overdragelse av lån og kreditter
  • terminering av kredittavtaler
  • modifisert skriftlighetskrav for kausjoner

Tiltak for bankene/berørte foretak: Den nye reguleringen av kreditt- og kausjonsavtaler er den mest omfattende endringen på området på over 20 år. Sanksjonene for manglende etterlevelse av kravene er strenge, og i ytterste konsekvens vil manglende overholdelse av reglene føre til at kredittkunden og kausjonisten går fri fra sitt ansvar. Endringene vil kreve endrede systemer, revidering av dokumentasjon og rutiner, og ikke minst opplæring av personell.

5. Hva med kontoavtalene og betaling?
Man kan si at mye av reguleringen av kontoavtaler og regelverket rundt betalinger videreføres, og at det er kjent stoff. Men det kommer også endringer her, blant annet nye regler om 

  • kontobytte for forbrukere
  • kontraheringsplikten konto
  • reservasjon av beløp
  • gebyrer
  • overdragelse av pengekrav (her har det allerede kommet tolkningsuttalelse fra Justisdepartementet)

Som mange vil være kjent med er det også et pågående arbeid med revisjon av finansavtaleloven 2020 § 2-1 om plikten til å tilby kontant betaling. Her er et forslag sendt på høring med høringsfrist 19. desember 2022. Det er også et forslag om regulering av tilleggsfordeler på høring (frist 1. november 2022). Her kan vi altså forvente snarlige endringer i den nye loven.

Tiltak for bankene/berørte foretak: Intensjonene fra lovgivningsprosessen er at det skal være lettere for kundene å få tilgang til konto, bytte mellom banker, og sette grenser for noen av gebyrene.  Produktene som aktørene tilbyr må tilpasses nye krav, og aktørene må gjøre vurderinger av hvilke tiltak som er påkrevet for å møte nye krav.

 

(Artikkel sist oppdatert 24.09.2022)

Hvis du har spørsmål om den nye loven og hvordan den vil påvirke tjenestene som tilbys fra din bank eller foretak, ta gjerne kontakt med oss her i Rime.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss: