Weekly 25/2022

Publisert 27.06.2022 av Harald Sætermo

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post, eller følg på Linkedin.

Finanstilsynet med temarapport om forbrukervern og finansielle tjenester
Finanstilsynet har siden en lovendring i 2013 hatt en eksplisitt forpliktelse til å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene. For første gang legger Finanstilsynet nå frem en egen temarapport om tilsynets arbeid med forbrukervern i ulike deler av finansmarkedet. Vi har tidligere omtalt en rekke av de initiativer og problemstillinger som tas opp, blant annet:

Rapporten viser med tydelighet at forbrukervernet strammes til på alle områder av finansretten og med ulike innfallsvinkler. Alle aktører som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere i det norske markedet bør følge nøye med, og innarbeide nødvendige endringer i dokumentasjon og rutiner. Husk også at vi er her for å hjelpe.

Endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven, finansforetaksloven og hvitvaskingsloven
Det er vedtatt en rekke endringer i ulike regelverket på bank- og finansrettens område etter at en samleproposisjon ble fremmet for Stortinget tidligere i år. Stikkordsmessig gjelder endringene:

  • Endringer i verdipapirhandelloven til gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/338 av 16. februar 2021. Direktivet er en del av EUs «Capital Markets Recovery Package», vedtatt på bakgrunn av covid-19-pandemien.
  • Lovregler som vil gjennomføre direktiv (EU) 2019/1160 om endringer i UCITS-direktivet og AIFM direktivet om grensekryssende distribusjon av fond, samt gjennomføring av forordning (EU) 2019/1156 om forenklet grensekryssende distribusjon av fond, og regler som endrer EuSEF-forordningen, EuVECA-forordningen og PRIIPS-forordningen. Hensikten å redusere regulatoriske barrierer ved grensekryssende distribusjon av fond i EU og å sørge for en mer helhetlig praktisering av det såkalte passport-systemet og notifiseringsprosedyrer mellom nasjonale kompetente myndigheter.
  • Korreksjon av AIF-loven § 3-9 (likviditetsstyring).
  • Endring av regler om meldeplikt ved konserninterne engasjementer jf. finansforetaksloven § 18-4.
  • Endring i finansforetaksloven ved å la § 13-5 fjerde ledd (god skikk) gjelde også for finansforetak etablert i EØS som driver direkte grensekryssende virksomhet i Norge uten filial.
  • Foreldelsesfristen for administrative sanksjoner etter hvitvaskingsloven § 49 er utvidet fra to til fem år.

Endringsloven del IV (finansforetaksloven) er gitt ikrafttredelse 1. januar 2023 og del V (hvitvaskingsloven) trådte i kraft 22. juni 2022. For øvrig er ikrafttredelse ikke fastsatt.

Verdipapirhandellovens regler om flaggeplikt er endret
Det er vedtatt nye regler i verdipapirhandelloven om flagging. Endringene gjennomfører deler av direktiv 2013/50/EU i norsk rett. Direktiv 2013/50/EU endrer rapporteringsdirektivet 2004/109/EF som blant annet regulerer investorers plikt til å flagge endringer i posisjoner. Endringene går blant annet ut på større grad av harmonisering av reglene, og en utvidelse av flaggeplikten til å dekke flere finansielle instrumenter. Det er også endringer i verdipapirhandellovens bestemmelser om forvaltningsmessige tiltak og sanksjoner. Endringene skal tre i kraft fra 1. september 2022.

OMF – nye forskriftsregler
Finansdepartementet har fastsatt endringer i CRR/CRD IV-forskriften og finansforetaksforskriften for utfylling av de nye lovreglene om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Bakgrunnen er implementeringen av OMF-direktivet i norsk rett. Endringene i forskriftene knytter seg blant annet til regler om likviditetsbuffer, forlenget løpetid («soft bullet»), overpantsettelse og overvåking av sikkerhetsmassen. Minstekravet til overpantsettelse skal være 5 prosent.

Ikrafttredelse er 8. juli 2022, tilsvarende som for lovendringene.

Finanstilsynet har for øvrig publisert en veiledning for søknad om tillatelse til utstedelse av OMF Premium og OMF Standard.

Endring i forsinkelsesrentesatsen og standardkompensasjonen
Det er vedtatt endring i forskrift om forsinkelsesrente og kompensasjon for inndrivelseskostnader hvor forsinkelsesrenten endres fra 8,50 prosent p.a. til 9,25 prosent p.a., og standardkompensasjonen endres fra 390 til 400 kroner. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2022.

Forvaltningsselskaper og rabattordninger – endret praksis om inntektsdeling
Finanstilsynet opplyser i et felles brev til forvaltningsselskap for verdipapirfond at tilsynet har vurdert spørsmålet om forvaltningsselskapets adgang til å inngå avtaler om inntektsdeling med kunder på nytt. I henhold til rundskriv 14/2007 åpnes det for at forvaltningsselskap på visse vilkår og innenfor et begrenset omfang kunne inngå slike avtaler om inntektsdeling med enkelte større kunder.

Det er nå besluttet at rundskriv 14/2007 ikke lenger gjelder. Videre er Finanstilsynets nye vurdering at avtaler med kunder om inntektsdeling ikke kan anses utelukkende som et forhold mellom forvaltningsselskapet og kunden. Tilsynet mener at en slik inntektsdeling må ses slik at kunden da betaler lavere godtgjørelse enn den forvaltningsgodtgjørelse som løpende belastes fondet. En del godtgjørelsen utbetales dermed fra forvaltningsselskapet til enkelte kunder, og en slik avtale kan ikke inngås uten at kravene i verdipapirfondloven med forskrifter er oppfylt. Blant annet må kravene verdipapirfondforskriften § 2-32 om vederlag fra eller til andre enn verdipapirfondet ivaretas.

Forskrifter til MAR - høring
Finansdepartementet har sendt utkast til forskriftsbestemmelser om rapportering til tilsynsmyndigheten om overtredelser av markedsmisbruksforordningen på høring. Utkastet tar for seg kommisjonsdirektiv 2015/2392, som oppstiller detaljerte bestemmelser om rutiner og prosedyrer knyttet til mottak og håndtering av rapportering etter markedsmisbruksforordningen artikkel 32. Høringsfrist er 2. august 2022.

Ny finansavtalelov – anvendelse på lån fra Statens lånekasse for utdanning - høring
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til forskrift om finansavtalelovens anvendelse på kredittavtaler inngått med Statens lånekasse for utdanning. Til gjeldende finansavtalelov fra 1999 er det fastsatt forskrift som gir visse unntak fra og tilpasninger til finansavtaleloven for Lånekassen. I høringsnotatet foreslås i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men med forslag om mer opplysninger for kunden i tråd med pliktene etter ny lov. Høringsfristen er 1. september 2022.

Ny finansavtalelov – tilleggsfordeler ved kredittopptak - høring
Finanstilsynets forslag om å innta regulering av tilleggsfordeler som gis ved opptak av kreditt i ny finansavtalelov er sendt på høring med høringsfrist 1. november 2022. Forslaget går i korte trekk ut på å ta inn en bestemmelse i ny finansavtalelov § 2-1 annet ledd om at inngåelse av en kredittavtale, utnyttelse av en allerede inngått rammeavtale om kreditt eller annen kredittyting kan ikke settes som vilkår for å kunne inngå en annen avtale eller for å få en annen vare eller tjeneste til bedre vilkår enn forbrukeren ellers ville fått.

Som vi tidligere har omtalt, er utkast til alminnelig forskrift til ny finansavtalelov allerede på høring. Ny finansavtalelov er videre forventet å tre i kraft 1. januar 2023. Alle banker og finansforetak bør være godt i gang med forberedelsene til de nye krav og reguleringer som kommer med ny lov. Vi bistår aktørene med implementering av ny lov, og vi anbefaler foretakene å være proaktiv i denne prosessen.

Regjeringen med satsning på grønt industriløft - garantier, lån og egenkapital
Regjeringen har lagt frem en satsning på grønt industriløft. Det er valgt ut syv satsningsområder – nærmere bestemt havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Innenfor disse satsningsområdene skal regjeringen sørge for risikoavlastning i form av garantier, lån og egenkapital med sikte på å oppnå et grønt industriløft.

Vi forventer at det kommer nærmere regulering av dette initiativet i tiden som kommer.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

09.04.2022

Rekonstruksjonsloven for restrukturering av selskap og gjeld

Les mer
10.04.2022

Bankrettstvister 2022: et blikk fremover

Vi bistår regelmessig våre klienter innen bank- og…

Les mer
11.05.2022

Hva er åpenhetsloven, hvem omfattes av åpenhetsloven og hva innebærer den?

Åpenhetsloven er en norsk lov som pålegger større …

Les mer