Weekly 13/2023

I denne utgaven:

Finansavtaleloven - forslag til lovtekniske endringer
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått noen endringer av mer lovteknisk karakter i finansavtaleloven. Det foreslås å likestille tjenester etter verdipapirfondloven med tjenester etter verdipapirhandelloven i § 3-1 sjette ledd (unntak fra alminnelige plikter), § 3-22 annet ledd (unntak opplysningsplikt), og § 3-56 (anvendelse av bestemmelser om finansoppdrag). Med dette flytter departementet bestemmelsene inn i lovteksten, i stedet for å ha de i finansavtaleforskriften § 1-2. Henvisningen til de standardiserte kredittopplysningskjemaene er også foreslått flyttet inn i lovens § 3-35 første ledd. Forslaget er sendt til vedtakelse av Stortinget.

Ny finansavtalelov trådte som kjent i kraft 1. januar i år, med unntak for visse bestemmelser som trår i kraft 1. juli. Vi tror fremdeles det gjenstår en del arbeide hos bankene og finansforetakene for å implementere lovens krav i tjenesteproduksjonen. Vi har jobbet mye og over lang tid med ny lov, og dersom din bank eller ditt foretak har spørsmål knyttet til ny lov, er du velkommen til å ta kontakt.

Utredning om norsk gjennomføring av CSRD er varslet 15. mai 2023
Verdipapirlovutvalget arbeider som kjent med forslag til norsk gjennomføring av CSRD («Corporate Sustainability Reporting Directive»), og det er varslet at utredningen vil foreligge innen 15. mai 2023. CSRD er et direktiv som vil pålegge store selskaper å legge frem informasjon om virkningen av deres aktiviteter på mennesker og planeten, samt eventuelle bærekraftsrisikoer de er utsatt for. Hensikten med regelverket er å adressere mangler i eksisterende lovgivning, og å introdusere mer detaljerte rapporteringskrav om selskapers påvirkning på miljøet, menneskerettigheter og sosiale standarder, basert på felles kriterier i tråd med EUs klimamål. Det introduseres også regler om revisjon og sertifisering.

Direktivet ble vedtatt i EU i slutten av 2022, og det arbeides med utfyllende rapporteringsstandarder på EU-nivå. Det er varslet at ikrafttredelse vil skje samtidig i Norge som i EU, og den trinnvise implementeringen er skissert som følger:

• Fra regnskapsåret 2024: Store foretak (se nedenfor) som er foretak av allmenn interesse og har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 årsverk. Foretak av allmenn interesse er banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak.
• Fra regnskapsåret 2025: Øvrige store foretak.
• Fra regnskapsåret 2026: Små og mellomstore noterte foretak (det vil si under grensen for å være store foretak).

Store foretak skal være foretak som på balansedagen overskrider to av tre terskelverdier: balansesum - 160 millioner kroner; salgsinntekter - 320 millioner kroner; gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret - 250 årsverk.

EBA med retningslinjer mot de-risking
EBA har publisert to sett med nye retningslinjer for å motvirke uberettiget de-risiking og sikre tilgang til finansielle tjenester for sårbare kunder. Retningslinjene springer ut av EBAs rapport om de-risking av 05.01.2022, som også er fulgt opp av norske myndigheter, og formålet er å avklare regulatoriske forventninger og håndtering av de-risiking. Mens det første settet fokuserer på hva finansinstitusjoner skal gjøre for å indentifisere og vurdere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til ideelle organisasjoner (Not-for-Profit organisations), er det andre settet gitt et videre anvendelsesområde med fokus på forholdet mellom tilgangen til finansielle tjenester og foretakenes forpliktelser under hvitvaskings- og anti-terrorfinansieringsregelverket. Sistnevnte omhandler blant annet en retningsgivende fremgangsmåte for vurdering av  risikobasert avslutning og avvisning av kundeforhold.

Dersom du er interessert i hvitvaskingsregelverket, bør du se nærmere på vår regelverksguide for 2023 på hvitvaskingsområdet. Her kommenterer vi regelverket, trekk fra tilsynspraksis og regelverksinitiativ.

EBA om retningslinjene for tilsyn med risikobasert antihvitvasking og terrorbekjempelse
EBA har publisert et høringsforslag vedrørende endringer i retningslinjene for tilsyn med risikobasert antihvitvasking og terrorbekjempelse. De foreslåtte endringene knytter seg i hovedsak til en utvidelse av retningslinjenes virkeområde med sikte på å inkludere tilsynsorganer for tjenesteytere av kryptovalutatjenester. Bakgrunnen er at kryptovalutatjenester av natur anses som en typisk grensekryssende tjeneste, og at det derfor er behov for en enhetlig regulering av hvordan tilsyn med slike tjenesteytere skal utføres. De foreslåtte endringene er også retningsgivende for hvilke informasjonskilder tilsynsmyndigheter bør bruke og vektlegge ved vurderingen av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko knyttet til kryptovalutatjenesteytere. Det er videre varslet at det vil gis ytterligere føringer og veiledning for tilsynet med disse tjenesteyterne gjennom endringer i EBAs øvrige retningslinjer på hvitvaskings- og terrorfinansieringsområdet. Høringsfristen er 29. juni 2023.

Initiativet føyer seg inn i et fokus på krypto i hvitvaskingssammenheng. Det har vært et stort fokus på kryptovalutatjenester i hvitvaskingsarbeidet, og FATF har berørt det senest i forbindelse med sin uttalelse om løsepengevirus – hvor undersøkelser viste at betaling i det vesentlige ble krevd i krypto.

EU-kommisjonen foreslår endring av selskapsrettsdirektivet – forenkling av grensekryssende virksomhet
EU-kommisjonen har fremmet et forslag til endring av selskapsrettsdirektivet (EU) 2017/1132 som skal redusere administrative byrder og bidra til mer åpenhet og tillit ved grensekryssende virksomhet.

Blant forslagene er

• Selskap skal bare måtte registrere opplysninger en gang, og skal ikke måtte sende informasjon inn på nytt ved etablering av filial eller selskap i en annen medlemsstat. Informasjonen skal i stedet utveksles gjennom BRIS-systemet (Business Registers Interconnection System).
• En felles firmaattest for hele EU som inneholder grunnleggende informasjon om selskap, og som vil være tilgjengelig på alle EUs språk.
• En flerspråklig digital EU-fullmakt som vil autorisere en person til å representere selskapet i en annen medlemsstat.
• Fjerning av formalitetskrav, slik som apostille og bekreftede oversettelser for selskapsdokumenter.
• Enklere søk på selskap, ved å koble sammen nasjonale konkursregister og register for reelle rettighetshavere.
• Krav til at selskapsinformasjon er korrekt, pålitelig og oppdatert før den offentliggjøres i alle medlemsland.

Forslaget er nå sendt videre til Rådet og Europaparlamentet for videre behandling. Vi forventer at endringen av selskapsrettsdirektivet vil bli implementert i norsk rett, men hvordan løsningen for EØS og Norge blir, gjenstår å se.

Implementering av digitaliseringsdirektivet
Nærings- og fiskeridepartementet har kommet med et forslag til implementering av digitaliseringsdirektivet i norsk rett. I stor grad foreslås det gjennomført i forskriftsbestemmelser som skal utarbeides senere, men noen konkrete endringer blir det. Det foreslås blant annet:

• Fjerne kravet om å være statsborger i annen EØS-stat enn Norge eller i Storbritannia for å ha styreverv eller være daglig leder. Bostedskravet opprettholdes.
• Det åpnes for at andre aktører kan utvikle elektroniske løsninger for stiftelse av selskap.
• Frister for registering av foretak som er stiftet elektronisk ved bruk av mal som er godkjent av registerfører, skal behandles av Foretaksregisteret innen fem virkedager etter at meldingen kom inn til registeret. For andre førstegangsmeldinger skal fristen være ti virkedager.
• Utveksling av informasjon gjennom BRIS.
• Endret gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene.

Vi har tidligere skrevet en mer utførlig artikkel om digitaliseringsdirektivet i Revisjon & Regnskap, som utgis av Revisorforeningen.

EBA har publisert oppdatert liste over retail risk indicators (RRI)
En av EBAs oppgaver er å identifisere potensiell skade for forbrukere ved bruk av finansielle tjenester.  For dette formålet har EBA publisert en liste over 11 retail risk indicators som blant annet dekker mislighold av boliglån og forbrukskreditt, og kostnader ved bruk av betalingskontoer. Listen er tenkt å bidra til at EBA og nasjonale myndigheter kan prioritere sitt arbeide med regulering og tilsyn på forbrukervernområdet.

Verdipapirhandelloven – gjennomføring av SMB-vekstmarkedsforordningen, mv.
Det er vedtatt endringer i verdipapirhandelloven for å gjennomføre til SMB-vekstmarkedsforordningen. Denne endrer igjen markedsmisbruksforordningen, prospektforordningen og MiFID II. Formålet er blant annet at små og mellomstore bedrifter lettere skal få tilgang på finansiering i kapitalmarkedet. Det er også vedtatt endringer i fordeling utgifter til Finanstilsynet, og forlengelse av oppnevningsperioden for medlemmer i Bankenes sikringsfonds styre fra to til fire år.

Utstedere – endring i formatet for årsrapport
Finanstilsynet har fastsatt endring i verdipapirforskriften som angir det elektroniske formatet utstedere skal benytte ved avleggelse av årsrapporter. Endringen har bakgrunn i forordning (EU) 2022/2553 og skal gjelde for årsrapporter som begynner med 1. januar 2023 eller senere.

Arveloven – forslag til endringer ved overtakelse av gjeldsansvar
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i arveloven for å minske risikoen for at en arving som tar over skiftet privat skal pådra seg et uforholdsmessig stort gjeldsansvar for avdødes gjeldsforpliktelser. Det foreslås en rett for gjenlevende ektefelle til innsyn i arvelaters økonomiske forhold uten at det først må fremsettes krav om at retten oppretter formuesfullmakt. Det foreslås også en lempingsadgang for arving som har tatt over gjeldsansvaret, men den skal være forbeholdt ekstraordinære tilfeller. Tilsvarende foreslås for uskifte-tilfellene.

Pensjon – forslag om bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter
Finansdepartementet har kommet med et forslag om å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til ett kontraktsfordelt bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter. Bufferfondet kan dekke negativ avkastning og skal følge med ved flytting til ny pensjonsleverandør. Forslaget er ment å legge til rette for et velfungerende flyttemarked.