Weekly 26/2023

Publisert 03.07.2023 av Harald Sætermo  Eleonore Foss 

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

I denne utgaven:

Låneformidlingsloven med forskrifter er trådt i kraft
Låneformidlingsloven trådte i kraft 01.07.2023, og det er også fastsatt forskrift til loven samt gjort endringer i finansforetaksforskriften mv. Loven gjennomfører det man kan kalle de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet i norsk rett, mens de privatrettslige delene av boliglånsdirektivet er gjennomført i ny finansavtalelov. Loven gjelder imidlertid for formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån. Loven regulerer blant annet

  • krav til tillatelse ved låneformidling,
  • grensekryssende virksomhet,
  • krav til ledelse og ansatte,
  • forsikringsplikt,
  • krav til virksomheten, og
  • register over låneformidlere.

Foretak som allerede driver virksomhet som krever tillatelse eller registrering etter loven, må oppfylle lovens krav innen 12 måneder etter lovens ikrafttredelse.

For aktører som driver låneformidlingsvirksomhet (finansagenter og finansmeglere) er det viktig å gjøre seg kjent med den nye loven, søke tillatelse eller registrere seg etter loven, og ellers overholde kravene som kommer med den. Banker og andre finansforetak som bruker låneformidlere, bør også følge opp etterlevelsen av lovkravene. Har du spørsmål til loven eller trenger bistand vedrørende implementering av kravene etter ny lov, kan du gjerne kontakte oss her i Rime.

Endringer CRR/CRD IV-forskriften om utfyllende regler om kapitalkrav som gjelder for banker mv.
Finanstilsynet har fastsatt endringer i CRR/CRD IV-forskriften slik at felleseuropeiske regler om kredittvurderinger av verdipapirisering er gjennomført i norsk rett fra 28.06.2023.

Andre aksjonærrettighetsdirektiv – forskriftsendringer
Finansdepartementet har fastsatt forskriftsendringer i finansforetaksforskriften, AIF-forskriften, verdipapirfondforskriften og verdipapirforskriften som gjennomfører resterende deler av andre aksjonærrettighetsdirektiv. Endringene trådte i kraft 01.07.2023. Dette er utfyllende regler for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere med formål å bidra til langsiktig aktivt aksjeeierengasjement i forbindelse med investeringer i noterte aksjer.

Krav om kortbetaling på ladestasjoner
Det er fra 01.07.2023 fastsatt forskrift med krav om kortbetaling på ladestasjoner for elbiler. Kravet om kortbetaling vil i første omgang kun gjelde for nye ladestolper med effektuttak fra og med 50 kW som operatør bestiller etter 1. juli.

Endret forsinkelsesrentesats og sats for standardkompensasjon
Det er fastsatt forskriftsendringer som bestemmer at forsinkelsesrentesatsen nå skal være 11,75 % p.a., og standardkompensasjon for inndrivelseskostnader fastsettes til 460 kroner. I første halvår var disse henholdsvis 10,75 % p.a. og 410 kroner.

Verdipapirforetak – nytt rundskriv og oppdatert konsesjonsveiledning
Finanstilsynet har publisert et nytt rundskriv (nr. 1/2023) om organisering og virksomheten til verdipapirforetak til erstatning for tidligere rundskriv nr. 4/2015 og 5/2015. Formålet med rundskrivet er å klargjøre Finanstilsynets tolkning og forvaltningspraksis knyttet til reglene om verdipapirforetakenes organisering og virksomhet. Samtidig har tilsynet oppdatert sin konsesjonsveiledning for foretak som søker konsesjon til å yte investeringstjenester.

EU med oppdatert liste over høyrisikoland
EU har lagt Sør-Afrika og Nigeria til på sin liste over høyrisikoland, samtidig som Kambodsja og Marokko er tatt ut. Dette samsvarer med oppdatert liste fra FATF som kom i februar i år.

For høyrisikoland gjelder særlige krav til forsterkede kundetiltak jf. hvitvaskingsforskriften § 4-10. Listene bør også hensyntas ved finansforetakenes utarbeidelse av den virksomhetsinnrettede risikovurderingen og hvitvaskingsrutinene.

EBAs retningslinjer om kundeetablering uten personlig oppmøte
EBAs retningslinjer om kundeetablering uten personlig oppmøte, som vi tidligere har omtalt, trer i kraft i EU 02.10.2023. Disse retningslinjene presiserer kravene som gjelder for rapporteringspliktige som - selv eller via tredjeparter - bruker tekniske løsninger i kundeetableringen for å identifisere kunder, reelle rettighetshavere, samt formål og tilsiktet art av kundeforholdet. Finanstilsynet har nå uttalt at rapporteringspliktige foretak i Norge forventes å følge retningslinjene fra samme dato som i EU. 

EU har vedtatt sin 11. sanksjonspakke mot Russland
EU har vedtatt sin 11. sanksjonspakke mot Russland for landets fortsatte ulovlige krig mot Ukraina. Det er ulike tiltak som kommer i denne pakken, blant annet verktøy for å ramme omgåelser ved bruk av tredjeland; nye enheter fra blant annet Kina, Usbekistan, UAE, Syria og Armenia er listeført med restriksjoner på eksport av visse typer teknologi; samt restriksjoner på ytterligere teknologi og varer. Det kommer også tiltak knyttet til vei- og sjøtransport samt tiltak mot energisektoren. Det er også ført til mer enn 100 nye enheter og individer på listen for frys av aktiva. Fra norsk hold forventer vi at det vil komme nærmere tilpasninger i norsk regelverk til denne 11. sanksjonspakken.

Ny veileder til frysbestemmelsene
Utenriksdepartementet har oppdatert sin frysveileder om finansielle sanksjoner. Frysbestemmelsene i norsk rett bygger i det alt vesentlige på sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd og restriktive tiltak fra EU. Siden den forrige veilederen kom i 2018, har det vært en utvikling i regelverket og praktiske utfordringer har oppstått. Den nye veilederen er oppdatert for regelverksendringer og det gis ytterligere praktisk veiledning om regelverket. Veilederen retter seg mot finansforetak og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, men også mot andre som kan komme i berøring med frysbestemmelsene.

Basel III-reformer – foreløpig enighet mellom Europaparlamentet og Rådet
Det er meldt at Europaparlamentet og Rådet har kommet til en foreløpig enighet om endringer av CRR og CRD for gjennomføring av Basel III-reformer (også omtalt som Basel IV). Hensikten er å styrke motstandskraften til banker som opererer i unionen, samt stille strengere krav til tilsyn og risikostyring. Det gjenstår å få gjennomført de formelle vedtakene i Europaparlamentet og Rådet, og med tiden forventer vi norske tilpasninger.

Systemviktige foretak i Norge
Finansdepartementet har notifisert relevante EU/EØS-myndigheter om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge. Departementet følger Finanstilsynets forslag om at DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS og Nordea Eiendomskreditt AS skal fortsette å anses systemviktige, samt at Sparebank 1 SR-bank skal anses som systemviktig fremover.

Utkast forskrifter for gjennomføring av digitaliseringsdirektivet på høring
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag til forskrifter for å gjennomføre digitaliserings-direktivet (EU) 2019/1151 på høring. Det ble vedtatt lovendringer for gjennomføring av direktivet i juni, noe vi har kommentert tidligere, men mye av regelverket er forutsatt fastsatt i forskrift. Det er utkast til denne forskriften som nå er sendt på høring. Høringsfristen er 19.09.2023.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale aktører i bank- og finansbransjen. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

02.03.2023

Hvitvasking – regelverksguide 2023

Hvitvaskingsregelverket tar sikte på å forebygge o…

Les mer
19.06.2023

Weekly 24/2023

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer
11.06.2023

Weekly 23/2023

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen …

Les mer