Weekly 40/2023

Publisert 07.10.2023 av Harald Sætermo 

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

I denne utgaven:

Europaparlamentet: Fjernsalgsdirektivet oppheves, forbrukerrettsdirektivet overtar
EUs regelverk om fjernsalg av finansielle tjenester har, som vi tidligere har omtalt, vært under revisjon. Det har siden vedtakelsen av direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere (omtalt som «fjernsalgdirektivet») og forbrukerrettsdirektivet (2011/83/EU) vært en betydelig utvikling i tilbud av digitale finansielle tjenester, ikke minst under Covid-19 pandemien. Det er også innført en rekke andre regelverk på finansrettens område som tilsier en ny vurdering av fjernsalgsreglene.

Det ble oppnådd en foreløpig politisk avtale mellom Europaparlamentet og Rådet i juni i år om endringene, og nå foreligger plenumsvedtaket fra Europaparlamentet. Vedtaket innebærer at fjernsalgsdirektivet oppheves, og at det i stedet innføres et nytt kapittel i forbrukerrettsdirektivet. Forbrukerrettsdirektivet er gjennomført i angrerettloven i Norge. Norsk gjennomføring av fjernsalgsdirektivet ble overført fra angrerettloven til ny finansavtalelov ved vedtakelsen av sistnevnte i 2020. Det må derfor påregnes endringer i finansavtaleloven 2020 ved gjennomføring av det nye regelverket fra EU.

Fra endringene nevner vi endrede krav til når og hvilken pre-kontraktuell informasjon skal gis, rett til å kontakte et menneske ved bruk av chatbots, innføring av en «angreknapp», og økt beskyttelse mot «dark patterns». Flere generelle bestemmelser fra forbrukerrettsdirektivet vil også bli gjort gjeldende for finansielle tjenester, inkludert tiltak mot uoppfordret salg.

Vedtaket fra Europaparlamentet må sanksjoneres av Rådet, noe vi forventer vil komme på plass. Nasjonal gjennomføring i EU forventes å måtte skje i løpet av 24 til 30 måneder fra publisering i EU-tidende.

Dersom du har spørsmål til hvordan det nye regelverket vil påvirke norsk regelverk og praksis, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

European Green Bond/EUGB – vedtakelse av Europaparlamentet
Europaparlamentet har vedtatt forordningen som regulerer bruken av klassifiseringen «European green bond» eller «EUGB» for obligasjoner som søker å oppnå miljømessige bærekraftige mål jf. taksonomien. Obligasjoner som utstedes i samsvar med standarden, må finansiere prosjekter eller virksomhet som oppfyller kriteriene i taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Forordningen innebærer blant annet regulering av registrering og tilsyn med foretak som klassifiserer grønne obligasjoner, markedsregulering, og krav til registrering som europeisk grønn obligasjon.

På norsk hold har Finansdepartementet gitt et utredningsoppdrag til Finanstilsynet hvor behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forordningen i norsk rett skal utredes. Dette har også en side til implementeringen i EØS-avtalen.

Lovtekniske endringer i finansavtaleloven og finansavtaleforskriften – ikrafttredelse
Vi har tidligere omtalt de lovtekniske endringene i finansavtaleloven, blant annet til kapittel 3 hvor tjenester etter verdipapirfondloven skal likestilles med særreguleringen av tjenester etter verdipapirhandelloven. Tidligere fulgte dette av finansavtaleforskriften. Lovendringene trådte i kraft 1. oktober 2023.

Finanstilsynet om beregning av inkassosalær og merverdiavgift
Finanstilsynet har i et brev kommentert hvordan det mener at merverdiavgift skal håndteres ved beregning av inkassosalær og fradrag for EU-gebyr.

EBAs arbeidsprogram for 2024
EBA (European Banking Authority) har lagt frem sitt årlige arbeidsprogram for 2024, der de beskriver hovedstrategiene for det kommende året. Vi noterer oss følgende hovedfokus fra EBA for 2024:

  • Implementering av EU-bankpakken (CRR III/CRD VI).
  • Overvåking av finansiell stabilitet og bærekraft, hensyntatt spesielt økende renter og usikkerhet i markedet.
  • Tilby en data-infrastruktur.
  • Utvikle tilsyn med sikte på DORA og MiCAR.
  • Større fokus på innovasjon og forbrukere, inkludert tilgang til finanstjenester, og forberedelser til det nye rammeverket for anti-hvitvasking og motvirkning av finansiering av terrorisme (AML/CFT).

ESMA varsler tilsyn av bærekraftskrav etter MiFID II
ESMA har varslet at det i 2024 vil igangsette tilsyn sammen med EUs nasjonale tilsynsmyndigheter om hvordan bærekraft er integrert i foretakenes egnethetsvurdering og produktstyringsprosesser. Formålet er å vurdere hvordan bærekraftskravene i MiFID II-delegerte rettsakter som trådte i kraft i 2022 er håndtert, slik at det oppnås konsekvent anvendelse av EU-reglene og at investorbeskyttelse styrkes. Det varsles at tilsynet vil befatte seg med hvordan foretakene samler informasjon om kunders bærekraftpreferanser, hvordan foretakene innretter seg for å forstå og kategorisere investeringsprodukter med bærekraftfaktorer riktig, samt hvordan de sikrer egnetheten av en investering med hensyn til bærekraft.

Vi er ikke kjent med hvorvidt Finanstilsynet vil følge opp initiativet fra ESMA. Bærekraft er uansett i fokus, og bærekraft ble tatt inn som ett av Finanstilsynets prioriterte områder i tilsynsstrategien for 2023 til 2026.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Utvalgte artikler
26.08.2023
Bærekraftsregulering i finansbransjen
Les mer
01.10.2023
Weekly 39/2023
Les mer
16.09.2023
Weekly 37/2023
Les mer

Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.