Weekly 2/2023
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen. Meld deg på vårt nyhetsbrev (se i bunnen av siden) for å få disse ukentlige oppdateringene direkte til din e-post.
Forslag til permanente rekonstruksjonsregler
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til permanente regler om rekonstruksjon. Gjeldende lov er som kjent en midlertidig lov som ble stablet på bena relativt hurtig som et verktøy for å unngå konkurser i forbindelse med Covid-19 pandemien, og det har vært klart at det skulle komme permanente regler hvor man også skulle se nærmere på EUs rekonstruksjonsdirektiv (EU) 2019/1023.
Departementet foreslår i høringsnotatet at den gjeldende, midlertidige loven i stor grad videreføres. Selv om rekonstruksjonsdirektivet ikke anses EØS-relevant av EFTA-statene, har departementet sett hen til direktivets regulering ved utformingen av forslaget – noe som er bra. Flere av endringene som foreslås er nettopp begrunnet i at det vil samsvare med direktivet.
Av endringsforslag som vi har merket oss er
- at det skal være valgfritt å oppnevne rekonstruktør, men oppnevnes det ikke rekonstruktør, avskjæres blant annet forbud mot individuell kreditorforfølgning
- at skyldneren må eksplisitt begjære forbud mot individuell kreditorforfølgning og konkursbeskyttelse
- et alternativt forslag om utvidelse av adgangen til å stifte panterett med såkalt superprioritet
- en forenklet angivelse av tiltak som en tvangsakkord kan gå ut på, hvor i prinsippet alle de tiltak som anses nødvendige for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter og sikre at skyldnerens virksomhet helt eller delvis skal kunne videreføres av skyldneren eller noen andre, kan foreslås
- endringer klasseinndeling og «cross-class cram down» eller gjennomtvingelse overfor kreditorklasser
- endringer i eiers påvirkning (egen klasse ved avstemming)
- endringer i tvisteløsningsreglene
- redusert ankefrist for anke over stadfestingskjennelse fra fire til en uke.
Vi forventer ikke store endringer gjennom høringsrunden og frem til endelig lovforslag, blant annet siden det har vært gjennomført omfattende høringer og undersøkelser i forkant av høringsutkastet. Høringsfristen er i alle fall 13. april 2023.
Hvis du har spørsmål om rekonstruksjon av selskap og gjeld, eventuelt til forslaget i som er fremlagt av departementet nå, er du velkommen til å ta kontakt med oss her i Rime.
Forvaltningsvederlag ved livsforsikringsforetaks og pensjonskassers plassering av kundemidler i fond
Finanstilsynet på den ene siden og Finans Norge og Pensjonskasseforeningen har hatt ulikt syn på hvordan forvaltningsvederlag ved livsforsikringsforetaks og pensjonskassers plassering av kundemidler i fond bør behandles etter reglene om pristariffer og overskudd. Finanstilsynet har anført at forvaltningsvederlag ved plassering av kundemidler i fond, skal inkluderes i pristariffen for forvaltningskostnader, slik at dette inngår i selskapets kostnadsresultat (bruttoføring). Finans Norge har anført at forvaltningskostnader ved plassering i fond skal føres til fradrag i avkastningen og dermed inngå i selskapets avkastningsresultat (nettoføring), og ba derfor Finansdepartementet om avklaring.
Finansdepartementet har nå kommet med sin vurdering som konkluderer med at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig klart til støtte for Finanstilsynets standpunkt. Finanstilsynet er derfor bedt om å komme med en vurdering av regelverket og utarbeide et høringsnotat med forslag til lov- eller forskriftsbestemmelser.
Finanstilsynet foreslår endringer i finansforetaksloven om utdelinger fra finansforetak
Som vi skrev om i forrige uke, har den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) vurdert om norske rene kjernekapitalinstrumenter tilfredsstiller kravene i CRR. Det er klart at det må foretas endringer i regelverket for norske instrumenter for at disse skal opprettholde status som godkjente instrumenter.
Finanstilsynet har nå utarbeidet et høringsnotat med forslag til endringer i finansforetaksloven som vedrørende utdelinger fra finansforetak.
Det foreslås her blant annet at finansforetak unntas fra bestemmelser i aksjelovgivningen som åpner for at tingretten, på bakgrunn av anmodning fra aksjeeiere, i kjennelse kan fastsette et høyere utbytte enn det generalforsamlingen fastsetter. For sparebanker med egenkapitalbevis foreslås det lovfestet at utdelinger fra utjevningsfondet krever tillatelse fra Finanstilsynet, samt at det gis hjemmel for å pålegge at foretaket tilfører hele eller deler av årets overskudd tilordnet eierandelskapitalen til utjevningsfondet på nærmere vilkår. Det varsles også et initiativ for å se nærmere på kapitalstrukturen i sparebankene.
Høring – forskriftsregulering av pilar 2-prosessen
Vi har tidligere omtalt Finanstilsynet forslag til forskriftsregulering av pilar 2-prosessen og opphevelse av finansforetaksloven § 14-6 fjerde ledd som ledd i tilpasningen til CRD 5. Forslaget fra Finanstilsynet er nå sendt på høring, med frist til 17. april 2023 med å inngi svar i høringsrunden.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.