Weekly 33/2023

I denne utgaven:

PSD3 og PSR – revisjonsforslag fra EU-kommisjonen
Med PSD 1 og PSD2 kom et juridisk rammeverk for retail betalinger i EU, både i euro og andre valutaer, innenlands og over landegrensene. PSD2, som var basert på PSD1, tok for seg barrierer for nye typer betalingstjenester og forbedret beskyttelse og sikkerhet for forbrukere. Som et resultat av ulike undersøkelser som har blitt utført av EU-kommisjonen angående hvordan gjeldende regelverk fungerer, har kommisjonen nå foreslått et revidert regelverk. Det nye regelverket vil bli omtalt som henholdsvis PSD3 (Payment Services Directive) og PSR (Payment Services Regulation).

Hovedprinsippene vi har notert oss fra forslaget er:

• Ønske om å bekjempe og redusere betalingssvindel
• Økt forbrukerbeskyttelse
• Ytterligere utjevning av konkurransevilkårene mellom banker og ikke-banker
• Forbedre funksjonalitet for open banking
• Forbedret tilgjengelighet av kontanter i butikker og minibanker
• Styrket harmonisering og gjennomføring
• Nye reguleringer av datadeling

Forslaget er nå til behandling i EUs lovgivende organer. Etter vedtakelse i EU, vil det komme en implementeringsrunde i norsk rett hvor vi må forvente både endringer i finansavtaleloven og finansforetaksloven.

Revisjon av MiFIR og MiFID II – foreløpig avtale mellom Rådet og Europaparlamentet
Det er meldt at Rådet og Europaparlamentet har kommet til en foreløpig avtale om revisjonen av MiFIR og MiFID II. Blant endringene som vil komme er en bedre tilrettelegging for konsoliderte markedsdata slik at både profesjonelle og retail investorer kan få bedre kunnskap om pris, volum og tidspunkt for transaksjoner. Det innføres også et forbud mot «payment for order flow» (PFOF) hvor meglere får betalt for å bringe kundeordrer inn på visse handelsplattformer.

Denne foreløpige enigheten vil nå bli formalisert som en endelig lovtekst som vil bli vedtatt av Parlamentet og Rådet. Vi kan vel forvente en relativt rask norsk implementering.

ESMA med oppdatert veiledning om forståelsen av rådgivning under MiFID II
ESMA har publisert en veiledning angående forståelsen og definisjonen av rådgivning i henhold til MiFID II. Veiledningen er rettet mot tilsynsmyndigheter, men også mot foretakene. Den er søkt tilpasset til nye forretningsmodeller og nylige teknologiske utviklinger. Det er gitt veiledning om:

• Når ytelse av personlige anbefalinger og om andre former for informasjon kan utgjøre investeringsrådgivning.
• Når anbefalinger vil anses som basert på en persons forhold.
• Avgrensningsspørsmål rundt definisjonen av personlig anbefaling.
• Spørsmål knyttet til formen for kommunikasjon, inkludert bruk av sosiale medier.

ESMA Guidelines on MiFID II product governance requirements
ESMA har utgitt retningslinjer for produktstyring som gjelder for verdipapirforetak, samt for forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere som tilbyr visse investeringstjenester. Disse retningslinjene skal sikre at produktstyringskravene i MiFID II implementeres enhetlig. Kravene inkluderer identifisering av målgrupper for finansielle instrumenter og tilpasning av distribusjonsstrategien. De oppdaterte retningslinjene tar også hensyn til bærekraftsmål i målgruppeidentifiseringen.

EU-kommisjonen med forslag til regulering kontanttilgang og rammer for digital euro
Kommisjonen har fremmet et forslag med to hovedkomponenter. Det ene er et lovforslag som skal sikre at kontanter (euro) er tilgjengelig, sikre at de er allment akseptert som betalingsmiddel og forblir lett tilgjengelig for mennesker og bedrifter over hele euroområdet.

Det andre forslaget gjelder etablering av den juridiske rammen for en mulig digital euro som et supplement til eurosedler og -mynter. Det vil sikre at folk og bedrifter har et ekstra valg – i tillegg til dagens alternativer – som lar dem betale digitalt med offentlige penger i euroområdet. Det vil være opp til Den europeiske sentralbanken å avgjøre om og når den digitale euroen skal utstedes da forslaget kun skal lage en ramme for en slik potensiell fremtidig digital euro.

Revisjon av CSDR – foreløpig avtale mellom Rådet og Europaparlamentet
Det er meldt at Rådet og Europaparlamentet har kommet til en foreløpig avtale om revisjon av CSDR (Central Securities Depositories Regulation). Som vi tidligere har omtalt er CSDR fra 2014, men ble først gjennomført i norsk rett i verdipapirsentralloven av 15.03.2019 og senere implementert i norsk rett blant annet ved at Euronext Securities Oslo (ESO) fikk tillatelsen under CSDR i 2022.

Revisjonen tar blant annet sikte på en effektivisering av settlement, et enklere passporting regime, og en forbedring av samarbeidet mellom tilsynsorganer. Enigheten som er reflektert i den foreløpige avtalen vil nå bli utformet i lovtekst og formelt godkjent, og deretter publisert i EU-tidende før det blir snakk om norsk implementering.

Nye regler for overføring av personopplysninger til USA
Vi har tidligere omtalt det såkalte EU-US Data Privacy Framework, som skal være et nytt grunnlag for overføringer av personopplysninger mellom EU og USA. Den tidligere avtalen om overføringer av personopplysninger fra EU til USA omtalt som «Privacy Shield», ble kjent ugyldig av EU-domstolen i dommen omtalt som «Schrems II». Det var særlig amerikansk etterretningsmyndigheters tilgang til opplysninger om europeiske borgere som førte til underkjennelsen av Privacy Shield. Dommen har gjort det vanskelig å overføre personopplysninger til USA, herunder å bruke amerikanske leverandører.

Med EU-US Data Privacy Framework, vil det forhåpentligvis bli enklere og mer forutsigbart med overføring av personopplysninger mellom EU/EØS og USA. Løsningen ble mulig som følge av at EU-kommisjonen den 10. juli «godkjente» USA gjennom en adekvansbeslutning. Dette innebærer at hvis en amerikansk virksomhet står på lista over godkjente virksomheter, kan det overføres personopplysninger til den som om det var en europeisk virksomhet. Øvrige krav etter personvernforordningen må fremdeles følges.

Både Datatilsynet og EU-kommisjonen har publisert Q&A-lister om hvordan de nye reglene vil virke, se lenke her (Datatilsynet) og her (EU-kommisjonen).

Lovregulering av konsernforhold?
Nærings- og fiskeridepartementet har reist spørsmålet om det er grunn for å regulere nærmere den selskapsrettslige stillingen til konsernselskap. Norsk selskapslovgivning er som et utgangspunkt skrevet med det enkelte selskap og dets interesser for øye. I praksis vil mange selskap befinne seg i konsernstrukturer, og konsernets interesser og beslutningsstruktur vil påvirke selskapene i konsernet. Departementet har i lys av dette bedt om innspill til om det er behov for en ytterligere aksjerettslig regulering av konsernforhold. Frist for innspill er 1. november 2023.

Uttalelse fra EBA om risikoen for hvitvaskings og terrorfinansiering
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har 13.07.2023 publisert en ny uttalelse om risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i EU. Mens noen av de fremhevede risikofaktorene knyttet til kryptoaktiva, nyskapende finansielle tjenester, identifisering av reelle rettighetshavere og finansiering av terrorisme allerede er identifisert gjennom tidligere uttalelser, er det fremhevet at disse fortsetter å være relevante i dag. Samtidig er andre tidligere relevante risikofaktorer omtalt som avtagende, blant annet risiko assosiert med Covid-19 og de-risking. EBA har uttalt at bevisstheten rundt hvitvasking og terrorfinansiering øker på tvers av sektorene, samtidig som de implementerte systemene og kontrollene hos institusjonene ikke alltid er effektive, og med betydelige utfordringer spesielt i tilknytning til transaksjonsovervåkning og rapportering av mistenkelige bevegelser.

Endringer i hvitvaskingsforskriften – oppdatert liste over høyrisikoland
Rapporteringspliktige under hvitvaskingsregelverket skal gjennomføre forsterkede kundetiltak ved høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, herunder særlige tiltak overfor høyrisikoland. EU har som tidligere omtalt oppdatert sin liste over høyrisikoland med virkning fra 16.07.2023, et initiativ som kom fra FATF, og Finansdepartementet har ved forskrift inntatt endringene i hvitvaskingsforskriften med tilsvarende ikrafttredelse. Iht. den oppdaterte listen er Nigeria og Sør-Afrika tilføyd som høyrisikoland, mens Kambodsja og Marokko er fjernet fra listen.

Langsiktig eierskap i noterte selskaper – ikrafttredelse
Ved lovendring tilbake fra 6. desember 2019 nr. 77 om endringer i aksjelovgivningen mv. ble det gitt regler om langsiktig eierskap i noterte selskaper mv. Deler av disse lovendringen er allerede trådt i kraft, men det ble i august vedtatt delvis ikrafttredelse av ytterligere deler av lovendringene. Det som trer i kraft fra 11.08.2023 er:

• Endringer i finansforetaksloven kapittel 13 IV Investeringsstrategi og utøvelse av aktivt eierskap i livsforsikrings- og pensjonsforetak
• Endringer i AIF-loven med ny § 4-1 a Opplysningsplikt overfor livsforsikringsforetak og pensjonsforetak og ny § 4-7 Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
• Endringer i verdipapirfondloven ny § § 8-1 a Opplysningsplikt overfor livsforsikringsforetak og pensjonsforetak og ny § 8-8 Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap
• Endringer i verdipapirhandelloven ny § 9-16 a Retningslinjer for aktivt aksjeeierskap og ny § 10-10 Opplysningsplikt overfor livsforsikringsforetak og pensjonsforetak.

Departementet har videre meldt at ikrafttredelse av forskriftsendringer ble utsatt fra 1. juli.

Endringer i finansforetaksforskriften – ikrafttredelse BRRD2
BRRD2 (direktiv (EU) 2019/879) ble formelt tatt inn i EØS-avtalen 1. august 2023. BRRD2 er allerede gjennomført i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften jf. ikrafttredelsen av «bankpakken» i 2022. Som følge av hevingen av de konstitusjonelle forbeholdene i EØS, er noen forordninger tatt inn i norsk rett:

• Forordning (EU) 2021/622 om hvordan krisehåndteringsmyndigheter skal rapportere og oversende informasjon til Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) om minstekravet til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Den erstatter Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/308.
• Forordning (EU) 2021/1751 om pålegg til krisehåndteringsmyndigheten om å motta melding fra en finansiell institusjon hvis institusjonen mener det er umulig å inngå avtale om anerkjennelse av intern oppkapitalisering.
• Forordning (EU) 2021/1340 om utfyllende regler knyttet til krisehåndteringsdirektivet når det gjelder fastsettelse av innholdet i avtalevilkårene for anerkjennelse av suspensjonsrettigheter under krisehåndtering.
• Forordning (EU) 2021/1118 om metoden for å estimere pilar 2-krav og det kombinerte bufferkravet ved fastsettelsen av kravene til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).
• Forordning (EU) 2021/763 med detaljerte tekniske regler knyttet til kapitalkravsregelverket (CRR/CRD) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD).
• Forordning (EU) 2022/365 om endringer i skjemaene som skal rapporteres i henhold til forordning (EU) 2018/1624.

Gebyrer for overtredelse åpenhetsloven - høring
I februar 2023 ble det fastsatt en ny forskrift til markedsføringsloven, angrerettloven, pakkereiseloven og åpenhetsloven som fastsetter en øvre ramme for gebyr ved lovbrudd på inntil fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner – avhengig av hva som er høyest (utmålingsforskriften). Gebyrnivået har vakt reaksjoner fra næringslivet, blant annet i lys av at forskriften ble vedtatt på overtid og at høringsrunden i sin tid ble gjennomført før gebyrnivået etter åpenhetsloven og pakkereiseloven var et tema. Av den grunn varslet Barne- og likestillingsdepartementet i vår en ny høring. I forslaget som ble sendt på høring 05.07.2023, tar departementet likevel til orde for at utmålingsforskriften, herunder den øvre rammen for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, skal gjelde ved utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter pakkereiseloven og åpenhetsloven. Høringsfristen er 05.10.2023.

Tekniske reguleringsstandarder for sterk kundeautentisering og kommunikasjonsstandarder – forskriftsendring
Det er fastsatt endringer i forskrift om systemer for betalingstjenester for gjennomføring av forordninger om tekniske reguleringsstandarder for sterk kundeautentisering. Det er satt frist til 01.11.2023 for betalingstjenestetilbyderes tilpasning.

EBA har publisert retningslinjer for total gjenopprettingskapasitet (ORC)
EBA har publisert retningslinjer for total gjenopprettingskapasitet (ORC) ved gjenopprettings-planlegging. Målet er å styrke institusjoners kriseberedskap ved å gi veiledning både til institusjonene og tilsynsmyndigheter.

Eksportfinansiering: OECD-landene enige om mer fleksible vilkår for eksportfinansiering til klimavennlige prosjekter
Avtalen regulerer store deler av Eksfin sin virksomhet, og endringene skal åpne for at flere typer prosjekter defineres som klimavennlige og kan få lengre løpetid. Dette skal blant annet gjelde bærekraftig energiproduksjon, CO2-fangst, -lagring og -transport, overføring, distribusjon og lagring av energi, hydrogen- og ammoniakkproduksjon, lavutslippsindustri, null- og lavutslippstransport, og bærekraftig mineralnæring.