Weekly 9/2023

Finanstilsynsutvalget NOU 2023: 6 – ny lov om Finanstilsynet
Finanstilsynslovutvalget har avgitt utredning om ny lov om Finanstilsynet med tittelen «Finanstilsynet i en ny tid». Bakteppe for utredningen er blant annet behovet for å tilpasse lovgivningen til den sikkerhetspolitiske utviklingen fremtidens finansmarkeder står ovenfor. Utvalget har fremhevet sitt arbeid med å vurdere hvordan finanstilsynsloven bør tilpasses utfordringene i det indre markedet og den ventede rettsutviklingen i EU. Av de viktigste vurderingene og forslagene nevnes:

• Reglene om tilsyn skal samles i én lov.
• En formålsbestemmelse hvor det slås fast at Finanstilsynet skal bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder, og at tilsynsvirksomheten skal være risikobasert.
• Lovfesting av Finanstilsynets uavhengige stilling. Men etter utvalgets forslag skal departementet fortsatt kunne instruere tilsynet i enkeltsaker som gjelder søknad om konsesjon mv. for banker, forsikringsforetak og infrastrukturforetak. Dette ut fra den betraktning at slike avgjørelser i noen grad utøves under skjønn, og at eierskap og kontroll tilknyttet slik virksomhet kan berøre overordnede, samfunnsmessige interesser.
• Behovet for åpenhet fra Finanstilsynet. Forslag om offentliggjøring av tilsynets styreprotokoller har vært vurdert, men her er utvalget splittet.
• Klagebehandlingen skal som hovedregel legges til en uavhengig klagenemd.
• Finanstilsynet skal ikke lenger ha tilsyn med gjeldsinformasjonsforetak.
• Organisering og styring av Finanstilsynet. Utvalget er delt når det gjelder hvorvidt tilsynet skal ledes av et styre som i dag, eller av finanstilsynsdirektøren i kombinasjon med et fagstyre som behandler fagsakene.

Forslaget fra Finanstilsynsutvalget er nå sendt på høring med frist til 2. juni 2023 med å gi kommentarer.

Grønne obligasjoner – enighet i EUs lovgivende organer
EUs lovgivende organer skal ha kommet til en enighet om reguleringen av grønne obligasjoner, omtalt som European Green Bonds Standard (EUGBS). Standarden skal bekjempe grønnvasking i obligasjonsmarkedene.

Regelverket skal gjøre det mulig for investorer å identifisere høy kvalitets grønne obligasjoner og selskaper, og dermed redusere grønnvasking, tydeliggjøre for  obligasjonsutstedere hva obligasjonsprovenyet kan brukes til, iverksette rapporteringsprosess om bruken av inntektene fra obligasjonssalget, og standardisere verifiseringen av obligasjonene ved hjelp av eksterne kontrollører.

Vi har tidligere omtalt forslaget fra EU-kommisjonen 6. juni 2021, og forholdet til verdipapirisering. Finansdepartementet gav også et utredningsoppdrag til Finanstilsynet 29. april 2022 hvor tilsynet ble bedt om å se på hvordan regelverket kunne innarbeides i norsk rett, noe som også har en side til implementeringen i EØS-avtalen.

Finansavtaleloven – tolkningsuttalelse om faktura og kredittavtale
Ny finansavtalelov – som hovedsak trådte i kraft 1. januar 2023 – reiser mange tolkningsspørsmål. Et forhold det har vært usikkerhet knyttet til, er rekkevidden av kapittel 5 om kredittavtaler i ny finansavtalelov, blant annet i tilknytning til kortsiktig kreditt som ytes som ledd i en betalingstjeneste, og som ikke omfattes av selgerkredittunntaket i § 5-22 (1) bokstav e. Problemstillingen vil blant annet kunne være aktuell ved betalingsoppgjør ved salg der det ytes kreditt i form av betalingshenstand av en annen enn selgeren, eksempelvis ved betalingsløsninger som tilbys ved netthandel.

Justis- og beredskapsdepartementet har nå kommet med en tolkningsuttalelse om når en «faktura» i forbindelse med en avtale om betalingsoppgjør vil anses som en kredittavtale under den nye finansavtaleloven. Justisdepartementet mener at dette i utgangspunktet vil bero på en tolkning av avtalen mellom kjøper og selger, i samsvar med alminnelige avtalerettslige tolkningsmomenter. Avtalens ordlyd, partenes formål, og tiden mellom avtaleinngåelse og avtalt forfallsdag vil være relevante tolkningsmomenter. Man må se hen til betalingsvilkårene, og departementet nevner at betalingsvilkår på eksempelvis 14 dager vil være alminnelig handelspraksis i mange bransjer, likevel slik at dette vil kunne variere.

Ny finansavtalelov - anvendelse på Lånekassen
Det er fastsatt endringer i finansavtaleforskriften, hovedsakelig i form av et nytt kapittel 7 som regulerer lovens anvendelse på lån gitt av Lånekassen. Forskriftsendringen er i hovedsak i samsvar med forslaget som var på høring i 2022, men det er noen justeringer i hvilke av lovens bestemmelser som får anvendelse og det er presisert at finansavtaleloven for slike lån viker for bestemmelser i forvaltningsloven og utdanningsstøtteloven. Endringen vedrørende Lånekassen trer i kraft 1. juli 2023.

Energirelaterte varederivater – mekanisme for å hindre uforholdsmessig store prisbevegelser
Finansdepartementet har fastsatt en ny bestemmelse i verdipapirforskriften § 11-9 som pålegger handelsplasser for energirelaterte varederivater å ha en mekanisme for å hindre uforholdsmessig store prisbevegelser i løpet av en handelsdag. Forskriften bygger på EU-regler i rådsforordning (EU)2022/2576.