Weekly 39/2022

Ny finansavtalelov – overgangsregler fastsatt
Det har lenge vært klart at ny finansavtalelov vil tre i kraft 1.1.2023. Det er også fastsatt ny finansavtaleforskrift, som vi omtalte i forrige ukes Weekly.

Denne uken ble det fastsatt ytterligere en forskrift til ny finansavtalelov, denne gang med overgangsregler. Loven har for så vidt egne overgangsregler, men disse har ikke tatt for seg alle situasjoner som vil oppstå. Hovedprinsippene i overgangsforskriften er slik vi ser det:

• Ensidige rente- og kostnadsendringer ved forbrukerkreditt: Dagens endringsregime jf. finansavtaleloven 1999 § 49.2 jf. § 50 kan innenfor sitt område benyttes for varsel om endringer som sendes før 1. juli 2023. Det åpnes også for at kredittavtaler som inngås mellom 1. januar 2023 og 30. juni 2023 kan benytte det eldre renteendringsregimet frem til 1. juli 2023. Etter 1. juli 2023 skal endringsregimet etter ny finansavtalelov brukes.
  
  
• Passivt samtykke og oppsigelsesrett: Forskriften introduserer også passivitetsbinding for endring av vilkår om renter, gebyrer og andre kredittkostnader i eldre kredittavtaler, selv om det ikke er avtalt. Tilsvarende gis kredittyteren en oppsigelsesrett dersom kunden avviser en saklig begrunnet endring.

• Ensidig endring av kostnader i andre avtaler: Overgangsreglene for passivitetsbinding og oppsigelsesrett skal gjelde tilsvarende for andre finansielle tjenester hvor det foreligger en rett til ensidig endring av renter, gebyrer og andre kostnader.

• Overgangsregler for bruk av elektronisk kommunikasjon. 

• Verdipapirfondloven: For tjenester som er omfattet av verdipapirfondloven, gjelder ny finansavtalelov fra 1. juli 2023. 

• Overgangsregler for Lånekassen.

Hvis du har spørsmål om den nye loven og hvordan den vil påvirke tjenestene som tilbys fra din bank eller foretak, ta gjerne kontakt med oss her i Rime. Alle banker og finansforetak bør være godt i gang med forberedelsene til de nye krav og reguleringer som kommer med ny lov. Vi bistår aktørene med implementering av ny lov, og vi anbefaler foretakene å være proaktive i denne prosessen.

Endring av utfyllende regler til MiFIR
Finanstilsynet har fastsatt endringer i verdipapirforskriften for å gjennomføre forordning (EU) 2022/629, som endrer forordning (EU)2017/583, i norsk rett. Forordningen endrer terskelverdier av betydning for om obligasjoner skal anses likvide.

EBA har fastsatt retningslinjer om overdragbarhet
EBA har publisert retningslinjer for foretak og krisehåndteringsmyndigheter om overdragbarheten til en bank eller deler av den i forbindelse med krisehåndtering (Transferability guidelines). Retningslinjene skal supplere krisehåndterbarhetsvurderingen for overdragelsesstrategier.

Utkast RTS angående eksponering i fossil gass og atomenergi
De tre europeiske tilsynsmyndighetene EBA, EIOPA og ESMA har levert til EU-kommisjonen sitt utkast til Regulatory Technical Standards (RTS) angående offentliggjøring av finansielle produkters eksponering mot investeringer i fossil gass og atomenergi under SFDR.

Mangler i ESEF
Finanstilsynet har foretatt en gjennomgang av de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering i henhold til krav etter ESEF (felles elektronisk rapporteringsformat) og offentliggjøring og lagring av årsrapport og revisjonsberetning i den offisielle lagringsmekanisme (OAM). Det er sendt brev til foretakene, og i brevet gjør Finanstilsynet oppmerksom på mangler i ESEF og i offentliggjøringen og lagringen, og det bes om etterleving og korrigering.

Personvernkommisjonen har levert sin utredning
Personvernkommisjonen har levert sin utredning «Ditt personvern – vårt felles ansvar» i NOU 2022:11. Utredningen inneholder kartlegging av situasjonen for personvern i Norge i dag, og gir anbefalinger for satsningsområder og fremtidig politikk på området. Hvorvidt noen av forslagene følges opp med konkrete regelverksendringer får tiden vise.