Weekly 1/2024

Finanstilsynet har gjennomført tematilsyn hos de største verdipapirforetakene og Oslo Børs i 2023. Finanstilsynet har i den forbindelse også undersøkt noen utstederselskapers håndtering av innsideinformasjon i forbindelse med gjennomføringen av rettede emisjoner. Fokusområder for tilsynet har bla. omfattet foretakenes informasjon og rådgivning til utstederselskaper om likebehandlingskravene i forbindelse med emisjoner og foretakenes gjennomføring av såkalte markedssonderinger i forkant av plassering av emisjonen. Mens tilsynet med Oslo Børs forventes ferdigstilt primo 2024, oppsummerer Finanstilsynet følgende vesentlige funn:

• Utstederselskap synes svært ofte å ha lagt opp til å strukturere kapitalinnhentinger som en rettet emisjon, og verdipapirforetakene ser i liten grad ut til å kommentere eller utfordre utstederselskapets vurderinger og begrunnelse.
• Finanstilsynet har påpekt viktigheten av at reglene om markedssonderinger etterleves for å unngå at henvendelser til potensielle investorer vil kunne utgjøre ulovlig spredning av innsideinformasjon. Mottakere av slike forespørsler kan også risikere å ufrivillig havne i innsideposisjon med blant annet tilhørende handelsforbud.
• Det er konstatert vesentlige feil ved enkelte verdipapirforetaks føring av innsidelister. Finanstilsynet har imidlertid tatt til etterretning verdipapirforetakenes vurderinger av tidspunkt for når det foreligger innsideinformasjon i den enkelte emisjonsprosess.
• Det er konstatert vesentlige feil ved flere utstederselskapers føring av innsidelister.
• Finanstilsynet har i ett tilfelle konstatert vesentlig avvik mellom utstederselskapets og verdipapirforetakenes vurdering av på hvilket tidspunkt det forelå innsideinformasjon.

Har du spørsmål knyttet til håndtering av kravene til innsideinformasjon, kan du ta kontakt med Eleonore Foss i Rime.

Finanstilsynet, i kraft av å være krisehåndteringsmyndighet i Norge under EUs krisehåndteringsdirektiv (BRRD), kan treffe vedtak om valg av krisetiltak når Finansdepartementet har vedtatt krisehåndtering av foretak. Ett av krisetiltakene er intern oppkapitalisering («bail-in»), hvor formålet er at tap bæres av foretakets eiere ved at egenkapital nedskrives, samtidig som foretaket oppkapitaliseres ved at eiere av usikrede gjeldsinstrumenter får konvertert sine fordringer til ny egenkapital.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har utarbeidet retningslinjer om krisehåndterbarhet hvor det framgår at krisehåndteringsmyndighetene skal utarbeide en mekanisme for intern oppkapitalisering (EBA/GL/2022/01) og retningslinjer som fastsetter at krisehåndteringsmyndigheter bør publisere informasjon om den operasjonelle prosessen som forventes ved dette krisetiltaket innen 1. januar 2024  (EBA/GL/2023/01). Finanstilsynet har meldt til EBA at norske myndigheter vil etterleve retningslinjene og har publisert en første, overordnet mekanisme, der de viktigste aspektene ved prosessen fremgår. Veiledningen er spesielt relevant for bankene som har mottatt vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål knyttet til krisehåndteringsdirektivet, samt retningslinjene og veiledningen som er gitt i den forbindelse.

Vi har i den senere tiden omtalt saker fra EU-domstolen hvor den har vurdert og tildels underkjent finansforetakenes standardvilkår. Standardvilkår i forbrukerforhold er også et fokusområde i EU/EØS fra Consumer Protection Cooperation Network (CPC) koordinert av EU-kommisjonen, og en sak mot PayPal er interessant i denne sammenheng.

CPC vurderte PayPals vilkår og betingelser til å være unødvendig vanskelig å forstå og urimelig for forbrukeren. Som følge av dette ble vilkårene ansett å være i strid med EUs forbrukerlovgivning, og PayPal har forpliktet seg til å modifisere standardvilkårene for å gjøre de klarere og enklere å lese for forbrukeren. Den europeiske lovgivningen om standardvilkår er i stor grad tilsvarende den norske, jf. avtaleloven §§ 37 flg., og krever at standardvilkår må formuleres på en enkel og forståelig måte. Følgende krav ble stilt av CPC, og PayPal har forpliktet seg til å endre:

• Klargjøre hvilke klausuler i standardkontrakten(e) som retter seg mot forbrukere, og hvilke klausuler som kun retter seg mot bedrifter
• Fjerne bestemmelser som fordrer forbrukerundersøkelser av lovmessigheten (for eksempel formuleringer som «…så langt tillatt etter lov»)
• Klargjøre at forbruker ikke er ansvarlige for skader de ikke er skyldig i eller ikke kunne ha forutsett
• Fjerne bestemmelser som pålegger forbrukere en utstrakt undersøkelsesplikt
• Forsikre seg om at forbrukerne forstår at de kan nyttiggjøre seg av nasjonalt lovverk i tilfelle av tvist
• Fjerne vilkår som ikke kan forstås uten videre undersøkelser eller verifikasjon fra forbrukeren.

Endringene vil etter nærmere varsel formelt effektueres 28.05.2024.

Saken er interessant også for norske standardavtaler ettersom den viser hvordan den generelle forbrukerbeskyttelsen griper inn i avtaler på finansrettens område, utover den spesifikke forbrukerbeskyttelsen som følger av finansavtalelov og annen forbrukerlovgivning på finansrettens område.

Ønsker du å vite mer om hvordan kravene til standardavtaler påvirker avtaler i finansbransjen, er du velkommen til å ta kontakt med Andreas Tallhaug Fjermo hos oss.