Weekly 15/2024

Det er vedtatt endringer i foretakslovgivningen, nærmere bestemt foretaksregisterloven, foretaksnavneloven, enhetsregisterloven, allmennaksjeloven og stiftelsesloven. Lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2024, slik nærmere angitt i endringsloven.

Av endringer å merke seg er

• For noterte allmennaksjeselskaper utvides plikten til utarbeidelse av retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ethvert medlem av styret og bedriftsforsamlingen, i tillegg til daglig leder og andre ledende personer.
• Registrerte norske filialer av utenlandske foretak, også innen finansbransjen, skal bruke NUF i norsk foretaksnavn og at hovedforetakets navn skal fremgå av fortaksnavnet til et NUF.
• Det åpnes for at Foretaksregisteret og Enhetsregisteret kan opplyse fødselsnummer eller d-nummer til rolleinnehavere til blant annet finansforetak, kredittopplysningsvirksomhet og private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige.
• Enkeltpersonforetak fritas som et utgangspunkt fra registreringsplikt i Foretaksregisteret, men kan velge registrering. Fritaket gjelder ikke der registreringsplikt følger av annet regelverk.
• Foretaksbetegnelser skal stå bakerst i foretaksnavnet ved nye registreringer.
• Stiftelser skal inneholde ordet stiftelse eller foretaksbetegnelse STI.

For de som driver i en av de berørte foretaksformene bør man vurdere behov for tilpasninger.

I forbindelse med et tilsyn avholdt hos en fondsforvalter, har Finanstilsynet gått ut med en generell advarsel mot avdekkede kritikkverdige forhold som potensielt kan gjelde flere fondstilbydere.

Kritikken knytter seg til anbefalinger av verdipapirfond gjennom digitale verktøy (for eksempel nettsider og apper), ved at enkelte fond fremheves som «anbefalt» eller med lignende ordlyd. I den aktuelle saken var kritikken rettet mot en digital fondsvelger kundene kunne benytte seg av på tilbyderens nettside, som var innrettet slik at mulige kunder konsekvent ble anbefalt ett av tre fond forvaltet av tilbyder.

Finanstilsynet viser til at slike anbefalinger generelt antas å ha stor innvirkning på kundens valg av fond. Herunder skaper slike spesifikke anbefalinger foran et utvalg av andre sammenlignbare fond en berettiget forventning hos kundene om at akkurat disse fondene har kvaliteter som kundene ikke kan forvente å oppnå med tilsvarende eksponering i øvrige fond, eller at fondet er et «godt kjøp» med hensyn til pris sammenholdt med kvalitet. Tilsynet understreker at uttalelser i markedsføringen skal være etterrettelig og basert på objektive og verifiserbare kilder. Tilbyderen skal løpende vurdere og dokumentere at det er faglig grunnlag for å fremheve enkeltfond gjennom fondsvelgere og de påstander som ellers benyttes i markedsføringen. Tilsynet forventer at tilbyder skal informere om metodikken som ligger til grunn for utvelgelsen av anbefalte fond på foretakets nettside.

Tilsynet minner også om grensen mot investeringsrådgivning som i utgangspunktet fordrer særskilt konsesjon jf. verdipapirhandelloven, og som fordrer at foretaket i så tilfelle innretter tjenesten etter respektive krav.

Dersom du trenger nærmere veiledning om de nevnte rammene, er du velkommen til å ta kontakt med oss.

Vi har tidligere omtalt Finanstilsynets gjennomførte tematilsyn hos de største verdipapirforetakene og Oslo Børs i 2023, tilknyttet rettede emisjoner, likebehandling av aksjonærer og håndtering av innsideinformasjon.

Finanstilsynet har denne uken publisert tilsynsrapporten fra tilsynet hos Oslo Børs, som har vært begrenset til spørsmål om børsens oppfølging av likebehandling av aksjonærer ved utsteders bruk av rettede emisjoner. Finanstilsynet opplyser at temaet for tilsynet har vært å vurdere hvorvidt Oslo Børs har hatt tilstrekkelige prosedyrer og rutiner for kontroll av utsteders overholdelse av likebehandlingsregelen, samt hvorvidt disse er fulgt. Tilsynet har ikke hatt til hensikt å overprøve Oslo Børs’ vurderinger av om utstedere har overholdt reglene om likebehandling.

I tilsynsrapporten har Finanstilsynet blant annet konkludert med at børsens skriftlige prosedyre for informasjonsplikt er for generell til å sikre effektiv kontroll av utsteders etterlevelse av likebehandlingsregelen, samt at børsens oppfølging av likebehandlingsbestemmelsen periodevis har vært mangelfull.

Det gjenstår å se om Finansdepartementet vil følge Finanstilsynets forslag om å nedsette et utvalg for å se på praksisen og gjeldende regelverk for å unngå forskjellsbehandling. I alle tilfeller må kravene til likebehandling og håndtering innsideinformasjon hensyntas ved rettede emisjoner.

Regjeringen har lagt frem forslag til ny ekomlov til Stortinget til erstatning for gjeldende lov fra 2003. Loven er ikke spesifikt rettet mot finansbransjen, men antas å ha generell interesse gitt omfanget av bruk av elektronisk kommunikasjon i bransjen. Vi går ikke inn på detaljene her, men nevner at lovforslaget blant annet inneholder styrkede forbrukerrettigheter - herunder tilgang for personer med nedsatt funksjonsevne, nye og strengere samtykkeregler for cookies, og regulering av datasentre.