Weekly 17/2024

I en ny kjennelse har Høyesterett tolket avviklingsplikten av kundeforhold i hvitvaskingsloven § 24 (4). Saken omhandlet et forsikringsselskaps kundeforhold overfor to selskapskunder, men avgjørelsen antas å ha overføringsverdi til andre rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven. Etter den respektive bestemmelsen skal den rapporteringspliktige avvikle kundeforhold dersom kundetiltak som ledd i løpende oppfølging ikke kan gjennomføres.

I følge retten beror avviklingsplikten på to spørsmål (i) hvilke opplysninger om kunden som skal innhentes, og (ii) hvor grundige undersøkelser som kreves. Høyesterett la til grunn at vedr. (i) må man identifisere de reelle rettighetshaverne hos kunden, og at vedr. (ii) foreskriver loven en risikobasert tilnærming, slik at den identifiserte risikoen vil ha betydning for hvor grundige undersøkelser som må gjennomføres. Det uttales at det rapporteringspliktige foretaket må ha brukt de nødvendige og tilgjengelige ressursene for å gjennomføre de kundetiltak som risikoen tilsier, selv om dette vil være byrdefullt og kostnadskrevende. Terskelen for avvikling uttales å være høy, og den rapporteringspliktige kan ikke på generell bases avvise eller avvikle høyrisikokunder. Dette har en side til «de-risking» som har vært et mye omtalt på hvitvaskingsområdet. I slike tilfeller skal det i stedet gjennomføres forsterkede kundetiltak.

Regjeringen har lagt frem årets finansmarkedsmelding for Stortinget. Den gir generelt en nyttig oversikt over utviklingen i finansmarkedene, og omtaler aktuelle spørsmål og prioriteringer. 

Meldingen inneholder også omtale av reguleringen av finansmarkedene, og pågående regelverksprosesser. Det meste har vi omtalt tidligere, og vi går ikke inn på alle tema som er berørt. Av interessante signaler har vi likevel merket oss: 

• Behovet for konkurranse i de ulike finansmarkedene er gitt ekstra oppmerksomhet, og fremstår som en prioritet. Det går dels på reguleringen av bytte av bank og andre tjenesteytere, og dels hvordan næringen legger til rette for bytte. Det opplyses at Finansdepartementet i brev 26.04.2024 har bedt Finanstilsynet om en oversikt og vurdering av bankenes kobling mellom konto med lønnsinngang for å få gunstigere boliglånsrente, noe som kan ha en innlåsingseffekt. Finanstilsynets vurdering skal foreligge innen utgangen av august 2024. Det opplyses også å være sendt brev samme dato til Finans Norge med spørsmål om tilretteleggelse for bankbytte fra næringen.
  
  
• Det opplyses at Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Finansdepartementet og Finanstilsynet, arbeider med forslag til implementering av EUs reviderte forbrukerkredittdirektiv et regelverk vi har fulgt over lengre tid. 
  
  
• Det opplyses at norske myndigheter er i gang med å gjennomgå EUs antihvitvaskingspakke (se egen sak), og hvordan den skal gjennomføres i norsk rett. Det varsles ganske omfattende endringer i norsk rett både for myndigheter og private aktører.
  
  
• Det er en ambisjon om å få på plass forskriftsregler om IASP'er under CSRD så snart som mulig.
  
  
• Utredningen av digitale sentralbankpenger videreføres i en fase 5, til utgangen av 2025.

Vi har tidligere omtalt Europaparlamentets og Rådets enighet om endringer i EUs regelverk for å bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Europaparlamentet har nå godkjent lovforslaget, og godkjennelse i Rådet er ventet i løpet av kort tid.

Regelverket består av det sjette hvitvaskingsdirektivet (AMLD), AML «single rulebook»-forordningen, og forordningen om AMLA. TFR II, om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoaktiva, hører også til regelverkspakken, men er allerede vedtatt i 2023 sammen med MiCA. Det er et poeng at deler av regelverket gis som forordning, slik at større deler av regelverket standardiseres, blant annet regler om kundetiltak og identifisering av reelle rettighetshavere.

Med nytt regelverk kommer en rekke endringer, blant annet endrede regler om tilgang på informasjon om reelle rettighetshavere. Alle med en legitim interesse skal ha en umiddelbar, ufiltrert, gratis og direkte tilgang til informasjon om reelle rettighetshavere fra nasjonale registre og på EU-nivå. Dette vil omfatte journalister/media, sivilsamfunnsorganisasjoner, kompetente myndigheter og tilsynsorganer – så ganske likt forslaget som er fremmet for Stortinget om tilgang til opplysninger fra norsk register over reelle rettighetshavere. Opplysningene skal også være tilgjengelige i minst fem år.

Lovverket inneholder også strengere krav til tilsyn og kontroll av svært rike enkeltpersoner (samlet formue verdt minst 50 000 000 EUR, unntatt deres hovedbolig), en EU-grense på 10 000 EUR for kontantbetalinger (med nærmere unntak og krav til transaksjoner fra EUR 3 000), og ulike tiltak for å overholde sanksjoner og unngå omgåelser.

Det kommer en rapporteringsplikt for transaksjoner med særlig verdifulle biler, båter og fly, og all form for folkefinansiering vil omfattes av regelverket. Profesjonelle fotballklubber på høyeste nivå som er involvert i større finansielle transaksjoner med investorer eller sponsorer, inkludert annonsører og overføring av spillere, vil på sikt (2029) også måtte verifisere sine kunders identiteter, overvåke transaksjoner og rapportere eventuelle mistenkelige transaksjoner til tilsynsorganer.

Med regelverket kommer også utvidede fullmakter til finansielle etterretningsenheter (FIU’er) med sikte på å analysere og avdekke tilfeller av hvitvasking og terrorfinansiering, samt suspendere mistenkelige transaksjoner. Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme (AMLA) – vil også bli etablert i Frankfurt. AMLA vil både ha en tilsynsrolle, kunne gripe inn ved tilsynssvikt og manglende implementering, og ha en koordinerende rolle i tilsynsarbeidet.

Etter godkjennelse i Rådet vil regelverket bli publisert i EU-tidende. Ikrafttredelse i EU er forventet til medio 2027. Regelverket antas å være EØS-relevant, og etter det vi forstår er norske myndigheter i gang med å utrede implementering i norsk rett. Men særlig AMLAs overnasjonale rolle må nok avklares i et EØS-perspektiv.

Finansklagenemnda har hatt to saker, henholdsvis sak 2024-294 og sak 2024-295, om ansvar for «crowdfunding»-selskap for mangelfull undersøkelses- og opplysningsplikt overfor investorer. Nemnda flertall gav klagerne delvis medhold, og kom til at klagerne kunne kreve erstatning for tapene som de hadde lidt som følge av misligholdet.

Konkret gjaldt sakene manglende informasjon om en sentral person hos låntaker og dennes involvering i en tidligere konkurs, og at vedkommende tidligere var gitt konkurskarantene. Foretaket hadde heller ikke tilfredsstillende rutiner for kontroll av fremdrift i et byggeprosjekt som ble finansiert. Nemnda mente at formidlingsforetaket hadde et selvstendig ansvar, utover låntakers opplysningsplikt og långivers undersøkelsesplikt. Sakene setter således en norm for å sikre investorbeskyttelse i crowdfunding-prosjekter.