Weekly 20/2024

Publisert 20.05.2024 av Harald Sætermo   Eleonore Foss   Linn Aune Schirmer  

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

1.
ESMA om bruk av ESG- og bærekraftsbegrep i fondsnavn

ESMA har publisert en endelig rapport med retningslinjer for fond som ønsker å bruke ESG- eller bærekraftsrelaterte termer i sitt navn. Målet her er å sikre at investorer beskyttes mot ubegrunnede eller overdrevne bærekraftsuttalelser i fondets navn, samtidig som kapitalforvaltere får tydeligere kriterier for navnebruk.

Retningslinjene fastslår at for å kunne bruke slike termer, bør et minimum på 80 % av investeringene brukes til å oppnå miljømessige, sosiale eller bærekraftige investeringsmål. Det er også gitt utelukkelseskriterier for visse termer brukt i fondenes navn jf. såkalte Paris-aligned Benchmarks og Climate Transition Benchmarks.

I EU skal retningslinjene oversettes, og deretter publiseres på ESMAs nettside, og starter så å gjelde tre måneder etter publisering. Nasjonale myndigheter må bekrefte overholdelse. Det er også nærmere overgangsregler for fond som omfattes.

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål til de nye retningslinjene, og hvordan de vil påvirke norske fond.

2.
Finanstilsynets årsrapport 2023

Finanstilsynet har publisert sin årsrapport for 2023 med redegjørelse for aktiviteten siste år. For regelverksutviklingen er det vesentlige omtalt av oss tidligere. Vi noterer oss likevel Finanstilsynets fremtidsutsikter hvor det rettes fokus mot:

  • Risiko for finansiell ustabilitet grunnet blant annet høy husholdningsgjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendom. Risikoen med høy gjeldsbelastning blir forsterket som følge av geopolitiske spenninger.
  • Krisehåndtering og digital sårbarhet: Økt uro i verden, blant annet etter Russlands angrep på Ukraina og uro i Midtøsten, antas å øke risikoen for systematiske cyberhendelser. Det understreker behovet for digital robusthet og motstandsdyktighet i finanssektoren. Her kommer det nye DORA-regelverket inn, som vi tidligere har omtalt.
  • Kunstig intelligens: Kunstig intelligens åpner for spennende muligheter, men teknologien må underkastes krav til ivaretakelse av hensyn til blant annet etikk, menneskerettigheter, personvern, mangfold, og likebehandling. Viktigheten av finansforetakenes ivaretakelse av slike krav er fremhevet.
  • Klimarisiko og bærekraft: Klimarisiko trekkes frem som en risiko både for banker og finansforetak, samt for skadeforikringsforetak. Regelverket utvikles for å hensynta og begrense klimarisiko, blant annet ved innføringen av CSRD. Risikoen for grønnvasking trekkes også frem.
  • Forbrukervern: Forbrukervern fortsetter å være et område med fokus, også ved implementering av nytt regelverk som MICA og regulering av folkefinansiering.
  • Effektivt finanstilsyn: Et stadig mer omfattende regelverk, innebærer økt rapportering og datainnsamling som må håndteres av Finanstilsynet. Det fordrer effektivisering fra tilsynets side, og større digitalisering av prosesser.
3.
EBA starter innhenting av informasjon om fysiske personer

EBA (the European Banking Authority) har i en pressemelding kunngjort at tilsynsmyndigheter i EU-området fra og med mai 2024 vil kunne rapportere navn på fysiske personer til EuReCa (EBAs database for antihvitvasking- og terrorfinansiering).

EuReCA ble lansert 31. januar 2022, og har opprinnelig inneholdt informasjon om svakheter i individuelle finansielle institusjoners retningslinjer, prosedyrer og styringssett assosiert med svakheter vedrørende hvitvasking og terrorfinansiering. De europeiske tilsynsmyndighetene er pålagt å rapportere sine funn til EuReCA, hvis disse er graverende og i stand til å påvirke institusjonens evne til å håndtere hvitvasking og terrorfinansiering. Videre kan tilsynsmyndighetene få tilgang til informasjon fra EuReCa ved å inngi en begrunnet forespørsel («reasoned request»).

Den utvidede rapporteringsmuligheten og innsikten som følger med dette (for eksempel om kunder, reelle rettighetshavere, samt medlemmer av styre- og ledelsesorganer i finansinstitusjoner), skal ytterligere styrke bekjempelsen av hvitvasking og terrorfinansiering.

4.
Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv – ref åpenhetsloven: Årsrapport 2023

Det norske kontaktpunktet for ansvarlignæringsliv (OECD Guidelines on responsible business conduct) har publisert sin årsrapport for 2023. Som fremhevet er blant annet oppdateringen av OECDs retningslinjer per 8. juni 2023, hvor det norske kontaktpunktet har vært en pådriver for endringene, bla. tidligere omtalt her. Retningslinjene er førende for norske virksomheters forpliktelser under åpenhetsloven. Vi merker oss også resultatene fra kontaktpunktets næringslivsundersøkelse som kartlegger kjennskapen til og arbeidet med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv blant norske næringslivsledere, og som blant annet viser at 

  • 56 % er omfattet av åpenhetsloven
  • 52 % har kjennskap til åpenhetsloven
  • 49 % av bedrifter omfattet av åpenhetsloven har kartlagt risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendig arbeid, og
  • 67 % av dem som har kartlagt risiko har iverksatt tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser.

Vi minner om foretakenes plikter etter åpenhetsloven, herunder å klarlegge om virksomheten er omfattet av regelverket, gjennomføring av aktsomhetsvurderinger, publisere årlige redegjørelser senest innen 30. juni, håndtere informasjonsforespørsler mv.

Ta kontakt med Eleonore Foss hos oss dersom du trenger hjelp med noe av dette, eller overholdelsen av loven for øvrig.

5.
Endring i hvitvaskingsforskriften

Det er kommet en liten endring i hvitvaskingsforskriften. Det er § 4-2 første ledd bokstav a som er endret. Denne gjelder fritakelse av plikter etter loven for visse aktører. Tidligere omtalte bokstav a situasjoner hvor kunden var «offentlig myndighet», men utvides nå til å gjelde «offentlig myndighet eller andre som på oppdrag og på vegne av offentlig myndighet utbetaler ytelser fra det offentlige».

6.
Norges Bank har besluttet å holde det motsykliske bufferkravet for banker uendret på 2,5 prosent

Norges Bank har besluttet å holde den motsykliske kapitalbuffersatsen for bankers engasjementer i Norge uendret på 2,5 prosent.

7.
Digitalt dødsbo – avklaring av taushetsplikt – utkast forskrift

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig sendt ut høringsnotat om ny forskrift om digitalt dødsbo. Forskriften er ment å legge til rette for forenklet, effektiv og brukervennlig digital gjennomføring av dødsboskifte og skal hjemles i arveloven § 88 a. Ordningen er utarbeidet som ledd i «Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025 – Èn digital offentlig sektor». Digital dødsbobehandling vil gi arvinger med formuesfullmakt eller skifteattest tilgang til taushetsbelagt informasjon og personopplysninger og benytte allerede eksisterende funksjoner via Altinn samt samhandle kontakten mellom domstolen, forvaltningen, offentlige og private virksomheter.

I dagens situasjon reguleres arvinger tilgang til informasjon om avdødes formue og gjeld både direkte og indirekte av en rekke bestemmelser, herunder bl.a. finansforetakloven § 16-2 hvor det fremgår at finansforetak har plikt til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til forretningsmessige eller personlige forhold som finansforetaket har mottatt, med mindre finansforetaket med hjemmel i lov har plikt, eller er gitt adgang til, å gi slike opplysninger. For digital dødsbobehandling vil finansforetakene bli gitt en slik hjemmel i arveloven § 92. Videre gir utkastet til forskrift § 3 en klar hjemmel til utlevering av nærmere bestemte opplysninger.

Høringsfristen er satt til 05.07.2024.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.

  • Linn Aune Schirmer

    Linn Aune Schirmer har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2017. Hun har fra tidligere et årsstudium i bedriftsøkonomi fra Handelshøyskolen BI. Linn Aune Schirmer har arbeidet som advokatfullmektig, og senere advokat, i Rime Advokater siden 2018. Hun arbeider hovedsakelig med konkursrett, dødsboskifter og selskapsrett.

    Linn Aune Schirmer

    Fast advokat
  • Eleonore Foss

    Eleonore Foss er advokat, og bistår bransjeaktørene med blant annet selskapsrettslige og regulatoriske spørsmål, AML, ESG/bærekraft, kapitalmarkedsjus og fond/kapitalforvaltning. Hun skriver jevnlig om finansjus, og benyttes som foredragsholder innenfor fagfeltet.

    Eleonore har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2019, og har arbeidet som advokatfullmektig, og senere advokat, i Rime siden 2021. Hun har tidligere arbeidet med fonds- og kapitalmarkedstjenester i Intertrust.

    Eleonore er på programmet for Emerging Leaders i LAW.

    Eleonore Foss

    Fast advokat
  • Harald Sætermo

    Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen. 

    Harald har tidligere vært advokat i Nordea (konsernjuridisk) og i Advokatfirmaet Schjødt. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.

    Harald Sætermo

    Partner / Advokat - Hovedkontakt