Weekly 36/2024

Vi har tidligere omtalt lovendringen fra juni i lov om register over reelle rettighetshavere om hvem som skal få tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere. Endringen innebærer overordnet at offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skal gis slik tilgang, sammen med media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Bakgrunnen er bla. rettsutviklingen på EU-nivå, hvor EU-domstolen har slått fast at en allmenn tilgang til slike registre vil være i strid med GDPR/personopplysningsregelverket. Det sjette hvitvaskingsdirektivet, som er endelig vedtatt og inngår i EUs AML-regelverkspakke, inneholder også en innsnevring i tilgangen til slike registre (i tråd med avgjørelsen fra EU-domstolen), som har likhetstrekk med det norske forslaget. Den norske lovendringen trer i kraft 1. oktober 2024, samtidig med at det norske registeret over reelle rettighetshavere etter det opplyste skal bli operativt – med enkelte overgangsregler frem til 31. juli 2025. 

Finansdepartementet har denne uken sendt et høringsnotat om endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere. Endringene reflekterer at tilgangen til registeret skal gis utvalgte offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven samt media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner, og omfatter utover dette blant annet følgende:

• Hvordan tilgangen til registeret kan operasjonaliseres i praksis, hvilket reflekterer dagens tekniske løsninger i Brønnøysundregistrene.
• Endringer i reglene om hvem som har tilgang til opplysninger knyttet til meldinger om uoverensstemmelser i registeret.
• Presisering av at det bare er utvalgte offentlige myndigheter som skal ha mulighet til å søke på personer.
• Regler som skal forenkle innrapporteringen av opplysninger til registeret og gjennomføring av forordning (EU) 2021/369 («BORIS-forordningen») om sammenkobling av registre over reelle rettighetshavere i EØS.
• Endringer i forskriftens ikrafttredelsesbestemmelse som reflekterer at registeret over reelle rettighetshavere etableres fra 1. oktober 2024, med en innfasing av registreringsplikten frem til 31. juli 2025. 

Har du spørsmål til rapporteringspliktene til det nye registeret, er du velkommen til å kontakte oss.

Næringsministeren har denne uken lansert den nye støtteordningen for grønne industriprosjekter. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge og har et totalbudsjett på inntil fem milliarder kroner, stilt til disposisjon av regjeringen. Grønn industrifinansiering som ordningen heter, har som formål å bidra til å skape arbeidsplasser og realisere nyskapende grønne industriprosjekter. Støtteordningen innrettes som en risikolåneordning, og lån vil gis med elementer av statsstøtte eller på markedsmessige vilkår. Regjeringen har satt av 1,75 millareder kroner til tapsavsetninger. All risiko vil ikke bæres av det offentlige, ved at privat finansiering vil være med i alle prosjektene. Det er spesielt store industriprosjekter i Norge, som tiltenkes bemidlet under ordningen. Virksomhetene må være registrert i Brønnøysund, ha virksomhet i Norge og være egnet til å gi økt verdiskapning. 

Finansdepartementet holder systemrisikobufferkravet uendret på 4,5 prosent, i tråd med råd fra Norges Bank, som også sammenfaller med Finanstilsynets vurdering. Kravet til systemrisikobuffer skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter. 

Relevante EU/EØS-myndigheter er videre notifisert om at DNB, Kommunalbanken, Nordea Eiendomskreditt og Sparebank 1 SR-Bank fortsatt skal anses som systemviktige i Norge, i tråd med Finanstilsynets råd og iht. krav og prosedyrer i CRR/CRD-regelverket. Systemviktige finansforetak skal ha høyere kapitalkrav for å ha en større tapsbærende evne, og dermed redusere sannsynligheten for at foretakene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for det finansielle systemet og realøkonomien. Ettersom summen av det norske systemrisikobufferkravet (4,5 prosent) og de særskilte bufferkravene for systemviktige foretak (1-2 prosent) oversiger 5 prosent, må EFTA-statenes faste komité iht. CRR/CRD-regelverket godkjenne identifiseringen av- og kravene til systemviktige foretak. Slik godkjenning skal gis innen tre måneder og baseres på en vurdering fra ESRB. Formelle vedtak om systemviktige finansforetak vil foreligge fra departementets side når notifiserings- og godkjenningsprosessen er ferdig. 

Finansdepartementet har sendt et forslag til endring av reglene i finansforetaksloven § 16-2 om unntak fra finansforetakenes taushetsplikt for forskningsformål på høring. Vilkårene for å innvilge en søknad om dispensasjon for forskningsformål, vil etter forslaget være om det «finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser». Dette er antatt at dette vil legge til rette for en enklere håndtering av dispensasjonssøknader knyttet til forskningsformål. Høringsfristen er 22. november 2024.

Finanstilsynet informerer om at Portugal har innført et makrotilsynstiltak rettet mot banker som benytter interne modeller til beregning av kapitalkrav (IRB-metode) og omfatter utlån med pant i eiendom lokalisert i Portugal. Ettersom ingen norske banker har utlån med pant i eiendom i Portugal over den fastsatte grensen, har Finanstilsynet ihht. CRR besluttet at norske banker ikke skal legge til grunn tiltaket for virksomhet i det portugisiske markedet. Tilsynet vil imidlertid overvåke utviklingen i eksponeringene, og gjøre en ny vurdering dersom grensen overstiges.