Weekly 46/2024

Betalingsutvalget har levert sin utredning med vurderinger om hvordan Norge kan sikre trygge, effektive og tilgjengelige betalingsmetoder for alle, inkludert kontanter.

Utredningen understreker at de fleste betalinger nå er digitale, og at det er nødvendig å styrke sikkerheten i disse systemene. Samtidig fremheves viktigheten av å ivareta personvernet og sikre beredskapsløsninger som fungerer også i krisesituasjoner.

Utvalget påpeker at kontanter har unike funksjoner, spesielt i krisesituasjoner der digitale løsninger kan feile. Det er sammenfallende med den styrkede retten til betaling med kontanter som ble innført i finansavtaleloven, med ikrafttredelse 1. oktober. 

Utvalget anbefaler videreutvikling av beredskapsløsninger gjennom BankAxept og foreslår forbedringer for kontanttjenester, blant annet gjennom løsningen «Kontanttjenester i butikk», som skal sikre tilgang til kontanter i nødsituasjoner.

Forslagene er nå sendt på høring, med frist for innspill til 21. februar 2025.

EU vedtok i 2021 direktiv ((EU) 2021/2167) for kredittkjøpere og kredittjenestefirmaer som skal lette håndteringen av misligholdte lån i finanssektoren. Direktivet er en del av EUs tiltak for å redusere beholdningen av misligholdte lån i banker og kredittforetak, og vil etter innlemmelse i EØS-avtalen også påvirke norske regler. Direktivet endrer også forbrukerkredittdirektivet og boliglånsdirektivet.

Justisdepartementet har i en høring nå foreslått tilpasninger i inkassoloven for å gjennomføre de relevante delene av direktivet, med fokus på reglene for inndriving. Dette bygger på forslagene fra arbeidsgruppen som har evaluert inkassolovgivningen. De øvrige kravene i direktivet, inkludert tilsyn ved grensekryssende inndrivelse og regler om kjøp og salg av misligholdte lån, vil bli behandlet senere. Enkelte forslag fra arbeidsgruppen er også ansett unødvendig å sende på høring.

Det er vedtatt et nytt EU-direktiv som muliggjør aksjestrukturer med flere stemmerettigheter, spesielt rettet mot å gi små og mellomstore bedrifter enklere tilgang til kapitalmarkedet uten å gi fra seg kontrollen over selskapet. Direktivet, som inngår i EU-kommisjonens Listing Act-pakke, skal gjøre kapitalmarkedene mer tilgjengelige og inkluderer beskyttelsestiltak for minoritetsaksjonærer og krav om åpenhet for selskaper med slike strukturer.

I EU trer direktivet i kraft 20 dager etter publisering i EU-tidende, som var 14. november 2024. Det er en overgangsperiode i EU hvor medlemslandene har inntil to år på å tilpasse sine lover. Siden direktivet er markert som EØS-relevant, kan vi med tiden forvente tilpasninger også i norsk rett.

Vi vil følge videre implementering av hele Listing Act-pakken i norsk rett. 

Finanstilsynet har utarbeidet forslag til samleforskrift for ny finanstilsynslov, som inkluderer utfyllende regler om styrets ansvar og oppgaver og Finanstilsynsklagenemndas virksomhet. Forslag til forskrift dekker også fordeling av tilsynsutgifter, herunder knyttet til overføring av visse oppgaver fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Endringer som følger av direktiv 2024/1619 (CRD6), som endrer kapitalkravsdirektivet 2013/36/EU (CRD), er ikke tatt med i denne omgang. Disse endringene vil bli tatt i forbindelse med CRD6-tilpasningene som Finanstilsynet også ser på.

I sitt første år med kontroll av taksonomirapportering har Finanstilsynet vurdert rapporteringen fra 15 ikke-finansielle foretak og gjennomført en bredere screening av alle noterte foretak omfattet av regelverket. Kontrollen avdekker varierende kvalitet og mangler i rapporteringen, særlig når det gjelder tydelighet rundt hvilke aktiviteter som omfattes og er i tråd med taksonomikravene.

I en temarapport etter kontrollen opplyses det om at de fleste foretakene har inkludert de obligatoriske KPI-skjemaene, men få har rapportert om kjernekraft og gass. For flere er det utfordrende å avstemme taksonomitall mot regnskap, spesielt for investeringsutgifter (CapEx). Mange foretak gir generell informasjon utover skjemaene, men hos flertallet er den beskrivende informasjonen mangelfull.

Finanstilsynet ser forbedringsmuligheter og håper rapporten kan støtte foretak i arbeidet med å øke kvaliteten på taksonomirapporteringen framover.