Weekly 50/2024

Publisert 15.12.2024 av Harald Sætermo  

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

1.
Finansdepartementet om bærekraftsrapportering: En proporsjonal og pragmatisk tilnærming

Bærekraftsrapportering etter CSRD slik gjennomført i regnskapsloven og verdipapirhandelloven pålegger store foretak og noterte selskaper bærekraftsrapportering i årsrapporten fra regnskapsåret 2025. Mindre og ikke-komplekse finansforetak må rapportere fra 2026, men de som inngår i store konsern må rapportere fra 2025 ifølge EU-kommisjonens tolkning. Departementet erkjenner at dette er krevende og forventer betydelig ressursbruk fra foretakene, spesielt det første året. Finanstilsynet og revisorer bes utvise pragmatisme ved kontroll av rapporteringen de første årene, særlig for foretak som hadde forventet rapporteringsplikt først fra 2026. Signalet om proporsjonal og pragmatisk tilnærming til regelverket fremstår fornuftig, og burde bli gitt en bredere forankring. 

2.
Forslag til ny innkrevingslov og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven

Regjeringen har foreslått en ny innkrevingslov for Stortinget som samler Skatteetatens innkrevingsoppgaver for rundt 50 statlige etater, samt bidragskrav og voldserstatninger, i én modernisert lov. Loven blir selvfølgelig sentral for offentlige kreditorer og de som er berørt av inndrivelsen.

For oss som inndriver privatrettslige krav, er det nok mer interessant at det foreslås endringer i tvangsfullbyrdelsesloven ved å forenkle og digitalisere innkrevingsprosessene.

En viktig endring er innføringen av et samordnet utleggstrekk, der arbeidsgivere kun mottar ett samlet trekkpålegg som dekker flere innkrevere. Dette skal forenkle prosessen for arbeidsgivere, skyldnere og kreditorer. Det skal også gi bedre muligheter til justering i trekket tilpasset skyldnerens økonomi.

Det legges også bedre til rette for digitale prosesser ved utlegg og inndrivelse. Den praktiske gjennomføringen av inndrivelsesprosesser vil derfor bli annerledes, og kanskje ikke helt ulikt det vi kjenner fra aktørportalen i tvistesaker, selv om de tekniske løsningene skal fastsettes i forskrift.

Regjeringen foreslår å effektivisere innkrevingsprosesser gjennom økt bruk av digitale løsninger, noe som kan bidra til kortere saksbehandlingstid – en velkommen forbedring. Blant annet foreslås det å fjerne enkelte forsinkende elementer, som skyldnerens rett til å be namsmannen kontakte saksøker for en minnelig løsning. Utleggsforretninger på angitt sted og tid vil også bli erstattet av kontorforretninger som standard.

I tillegg innebærer forslaget en betydelig omskriving av utleggskapitlet i tvangsfullbyrdelsesloven, selv om de materielle endringene ser ut til å være begrensede. Moderniseringen er ment å effektivisere saksbehandlingen hos den alminnelige namsmann ved hjelp av bedre IT-systemer og standardiserte arbeidsprosesser.

Forslaget fremmes av Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som en del av programmet "Fremtidens innkreving," som innebærer omfattende IT-investeringer og forventes å gi betydelige gevinster. For brukere kan dette signalisere at det vil ta tid før alle endringene er fullt implementert, særlig ettersom lovforslaget åpner for en gradvis innføring.

3.
EBA oppsummerer tilsynsmyndighetenes arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har avsluttet sin siste vurderingsrunde av hvordan tilsynsmyndigheter i 30 EU/EØS-land håndterer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i banksektoren. Rapporten viser betydelig fremgang, spesielt innen risikobasert tilnærming, samarbeid og risikovurderinger. Til tross for forbedringer er det fortsatt svakheter, blant annet i risikovurderingsmetoder og håndheving av regelverket. EBA anbefaler skreddersydde tiltak for å styrke tilsynet og sikre bedre samordning mellom myndigheter. Endelig vurdering publiseres i 2025 som del av overføringen til den nye anti-hvitvaskingsmyndigheten AMLA.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.

  • Harald Sætermo

    Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen. 

    Tidligere har Harald jobbet som internadvokat i en av Nordens største banker og som advokat i et annet ledende advokatfirma i Norge. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Harald skriver for tiden kommentarutgaven til finansavtaleloven for Universitetsforlaget/Juridika.

    Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.

    Følg også med på www.lexoslo.no fra 1.2.2025.

    Harald Sætermo

    Partner / Advokat - Hovedkontakt