Weekly 8/2024
Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.
Vi har tidligere fulgt status i prosessen rundt revisjonen av MiFIR/MiFID II, senest ved Europaparlaments godkjennelse. Denne uken har også Rådet - som det siste leddet i den formelle vedtakelsesprosedyren - godkjent endringene. Formålet med revisjonen er å forbedre transparens og tilgang til markedsdata, forbedre handelsvilkårene for handelsplattformer og sikre at EUs markedsinfrastruktur forblir konkurransedyktig internasjonalt. Som kjerneelementer introduseres konsoliderte offentliggjøringssystemer (consolidated tape eller CTs) for hhv. obligasjoner, aksjer og derivater; samt forbudet mot «payment for order flow» (PFOF) hvor meglere får betalt for å bringe kundeordrer inn på visse handelsplattformer. Det opplyses at ESMA gjennom 2024 vil etablere tekniske standarder for gjennomføringen.
Teksten blir nå publisert i EU-tidende med påfølgende ikrafttredelse i etter 20 dager, og med en nærmere angitt implementeringsperiode i EU på 18 måneder. Vi er ikke kjent med status for implementering i EØS og norsk rett, men forventer at det kommer initiativer på dette med det første.
Ta kontakt med oss ved spørsmål om endringene som kommer i MiFIR og MiFID II.
Rådet har vedtatt den 13. sanksjonspakken mot Russland, som kommer to år etter invasjonen av Ukraina. Pakken fokuserer ytterligere på å begrense Russlands tilgang til militære teknologier, slik som droner. Listen over selskap og enkeltpersoner involvert i Russlands krigsinnsats økes med 106 individer og 88 selskap, og er nå på over 2000 individuelle oppføringer. Blant annet sanksjoneres ti russiske selskap og enkeltpersoner som er involvert i forsendelse av våpen fra Nord-Korea.
FATF har publisert oppdaterte lister over høyrisikoland, det vil si land med svake tiltak for å bekjempe hvitvasking av penger, terrorfinansiering (AML/CFT) og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
På den såkalte «black list», som angir land med alvorlige strategiske mangler, finner man fremdeles Nord-Korea, Iran og Myanmar. Det noteres imidlertid at Myanmar har iverksatt tiltak for å komme seg ut av listen.
På den såkalte «grey list», som inneholder land som aktivt samarbeider med FATF for å adressere strategiske mangler, er Kenya og Namibia lagt til. Barbados, Gibraltar, Uganda og UAE er derimot tatt ut av «grey list».
Det er besluttet at den nye tilsynsenheten på hvitvaskingsområdet AMLA (Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism) skal få sete i Frankfurt. Plasseringen av AMLA var en viktig brikke for å få på plass EUs nye AML-pakke, hvor vi har fulgt vedtakelsen og implementeringen fortløpende.
Forbrukerrådet opplyser at det vil klage inn selskaper som krever ulovlig høye fakturagebyr. Uttalelsen kommer i lys av at finansavtaleloven § 2-4 som trådte i kraft 01.01.2023 setter skranker for fastsettelsen av fakturagebyr, ved at dette ikke skal være høyere enn den faktiske kostnaden selskapet har med å sende den respektive fakturaen. Etter en aksjon mot Convene, Telenor og Telia ble nylig Teleonors fakturagebyr kuttet fra 79 til 6,50 kroner som følge av denne bestemmelsen. Forbrukerrådet opplyser at det vil behandle mottatte klager og sende disse til Forbrukertilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med at virksomheter ikke tar ulovlig høye fakturagebyr.
Ta kontakt med oss ved spørsmål om finansavtalelovens bestemmelse og konsekvensene for næringsaktører.
Det kommer mye delegert lovgivning fra Kommisjonen, som normalt gjelder tekniske og detaljerte aspekter av lovgivning, og som vi bare unntaksvis kommenterer.
Vi nevner likevel at Finanstilsynet har fastsatt endringer i finansforetaksforskriften for å gjennomføre delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1527 som gir utfyllende regler til krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU) – BRRD – med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett. Forordning (EU) 2021/1527 ble inntatt i EØS-avalen 2. februar 2024 og forskriftsendringen som gjennomfører forordningen i norsk rett trådte i kraft 5. februar 2024. Forordningen presiserer i hvilke tilfeller det vil være rettslig eller av andre årsaker praktisk umulig for foretaket å inkludere avtaleklausuler om avtalemessig anerkjennelse av nedskrivning og konvertering av kapital- og gjeldsinstrumenter, og når krisehåndteringsmyndigheten kan kreve at foretaket likevel inntar slike avtaleklausuler. Videre regulerer forordningen hvilke frister krisehåndteringsmyndigheten må forholde seg for at slike avtaleklausuler skal kunne kreves inntatt.
Finans Norge opplyser at ordningen med interbankgebyr ved BankAxept kontantuttak i minibank ble lagt ned med virkning fra 19. februar. Prisen på tjenesten skal nå settes av markedsaktørene, tilsvarende det som gjøres i flere europeiske land. Bakgrunnen opplyses å være fall i bruken av kontanter og stigende enhetskostnader, hvor ordningen med interbankgebyr ikke ble ansett tilpasset bruksmønsteret av minibanker.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.
-
Harald Sætermo
Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen.
Tidligere har Harald jobbet som internadvokat i en av Nordens største banker og som advokat i et annet ledende advokatfirma i Norge. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Harald skriver for tiden kommentarutgaven til finansavtaleloven for Universitetsforlaget/Juridika.Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.