Weekly 07/2025

Finansdepartementet har sendt på høring Finanstilsynets forslag til gjennomføring av (EU) 2024/1619 (CRD 6) i norsk rett. CRD 6 innfører endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD IV, direktiv 2013/36/EU) på flere områder. Hovedformålet med endringsdirektivet er å ytterligere harmonisere rammebetingelsene for banker og kredittinstitusjoner, for å styrke det indre markedet for banktjenester. CRD 6, sammen med endringene i kapitalkravsforordningen (CRR 3), omtales også som "bankpakken 2021". 

Det vil selvfølgelig føre alt for langt å gå inn på alle endringsforslag som ligger i Finanstilsynets forslag, men stikkordsmessig nevnes endringer knyttet til (på ingen måte uttømmende):

• Plikt for kredittinstitusjoner til å inkludere bærekraftsrisiko i sin virksomhetsstyring, vurderinger av risiko og kapitalbehov og godtgjørelsesordninger
• Struktur og strukturendringer
• Risikostyring og internkontroll
• Egnethet
• Kapitalkrav
• Krisehåndtering
• Tredjelandsfilialer
• Sanksjoner

Høringsfristen er 31.03.2025.

Finansdepartementet har også sendt på høring et forslag om ytterligere og endret forskriftsregulering av krisehåndteringsregelverket jf. finansforetaksloven kapittel 20. Bakgrunnen er dels erfaring med regelverket og dels innspill fra EFTAs overvåkningsorgan om avvik i norsk implementering. Høringsfristen er 31.03.2025.

Finansdepartementet foreslår endringer for å gjennomføre nye EØS-regler om syntetisk verdipapirisering (STS) og verdipapirsering av misligholdte lån ved innlemming av forordning (EU) 2021/557, som justerer verdipapiriseringsforordningen (EU) 2017/2402. Verdipapirisering gjør det mulig for banker å omdanne utlån og andre finansielle eiendeler til omsettelige verdipapirer, noe som i stor grad flytter risikoen fra banken til investorene. Det er også bedt om Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning 145/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen. 

Finansavtaleloven foreslås endret for å gjennomføre forordning (EU) 2021/1230 (euroforordningen) om grensekryssende betalinger med nye opplysningsplikter for betalingstjenestetilbydere knyttet til valutakonverteringsgebyrer. Også her bes det om Stortingets samtykke til innlemmelse av EØS-komiteens beslutning nr. 170/2024.

Finansforetaksloven foreslås endret ved at § 14-6 fjerde ledd (Finanstilsynet adgang å gi felles pålegg om tilsynsmessige tiltak for grupper av foretak) oppheves, da den ikke lenger anses i tråd med EU/EØS-regelverket. Det er også foreslått visse feilrettinger i lovteksten.  

Finansdepartementet har sendt på høring Finanstilsynets forslag knyttet til gjennomføring av Listing Act, en ny EU-regelverkspakke for verdipapirmarkedet. Regelverket, vedtatt i EU 23.10.2024, har som mål å gjøre kapitalmarkedene mer attraktive for bedrifter, særlig små og mellomstore foretak (SMB’er). Det skal redusere administrative byrder og fremme markedsbasert finansiering, samtidig som investorbeskyttelse og markedsintegritet ivaretas.

Endringene gjelder prospektforordningen (EU) 2017/1129, markedsmisbruksforordningen (EU) 596/2014 og verdipapirmarkedsforordningen (EU) 600/2014, og fremgår av endringsforordning (EU) 2024/2809. En rekke regler er fullharmoniserte, men enkelte nasjonale valg må vurderes.

Finanstilsynet foreslår betydelige endringer i reglene om nasjonale prospekter, inkludert å erstatte dagens innholdsregler med kravene til sammendrag i prospektforordningen. Endringsforordningen foreslås gjennomført ved inkorporasjon i verdipapirhandelloven, med tilhørende endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirforskriften, foretaksregisterloven og referanseverdiloven.

Høringsfristen er 31.03.2025.

EU-kommisjonen har foreslått å forkorte oppgjørssyklusen for transaksjoner i overførbare verdipapirer fra to dager (T+2) til én dag (T+1). Forslaget innebærer en målrettet endring i Central Securities Depositories Regulation (CSDR), med planlagt overgangsdato 11. oktober 2027.

Det man søker å oppnå med kortere oppgjørssykluser er blant annet:

• Økt oppgjørseffektivitet og redusert motpartsrisiko for markedsaktører.
• Mer likvide kapitalmarkeder og raskere tilgang til midler for investorer.
• Økt automatisering i handelsprosesser, noe som kan modernisere infrastrukturen.
• Reduserte kostnader for EU-aktører ved tilpasning til globale markeder som allerede har innført T+1 (USA, Canada, India m.fl.).
• Forebygging av fragmentering i EU-markedet ved å sikre harmonisering med internasjonale standarder, i stedet for enkeltvise tilpasninger fra medlemslandene.

Forslaget må nå behandles av Europaparlamentet og Rådet før det kan tre i kraft. 

For oss fremstår det sannsynlig at forslaget vil gå gjennom, og at det med tiden vil gjennomføres i Norge. Blant annet har Finanstilsynet tidligere opplyst å være involvert i det forberedende arbeidet til ESMA. 

Vi har tidligere omtalt EFTA-domstolens rådgivende uttalelser i sak E-4/23 og de forente sakene E-13/22 og E-1/23, som gjaldt renteendringsklausuler i islandske kredittavtaler.

I en nylig forhåndsavgjørelse har også EU-domstolen behandlet spørsmål om renteendringer i en sak fra Polen. EU-domstolen ser ut til å ha lagt seg på samme linje som EFTA-domstolen ved tolkningen av forbrukerkredittdirektivet 2008 (2008/48). Domstolen uttaler at det etter artikkel 10.2 k) kreves at en normalt informert, rimelig oppmerksom og bevisst forbruker kan kontrollere hvorvidt omstendighetene for økning i kostnadene foreligger og deres innvirkning på disse kostnadene, i den grad denne informasjonen kan påvirke forbrukerens mulighet til å vurdere omfanget av sin forpliktelse. Sanksjonen ved mangler knyttet til informasjonen kan være bortfall av rett til renter og kostnader dersom forbrukeren har vært forhindret fra å vurdere omfanget av sin forpliktelse. 

Vi nevner også avgjørelsen i sak C-677/23 fra 23. januar i år, som presiserte at forutsetningene for beregning av årlig rentesats må være uttrykkelig identifisert i kredittavtalen. Det er ikke tilstrekkelig at kunden kan identifisere dem ved å gjennomgå vilkårene i avtalen. 

Finansdepartementet har gitt oppdrag til Finanstilsynet om å utarbeide utkast til lov- og forskriftsendringer for å kunne gjennomføre forventede EØS-regler om ESAP i Norge. Vi har tidligere omtalt ESAP som er et felleseuropeisk system for tilgjengeliggjøring av finansiell og ikke-finansiell selskapsinformasjon, og er blant annet uttalt å være et satsningsområde for ESMA i 2025.