Weekly 08/2025

Forbrukertilsynet ila i fjor høst en virksomhet overtredelsesgebyr for manglende besvarelse av to informasjonsforespørsler etter åpenhetsloven. Det ble ilagt gebyr på kr. 450 000. Virksomheten klaget vedtaket inn for Markedsrådet som er klageinstans. 

Markedsrådet har nå opphevet Forbrukertilsynets vedtak. Bakgrunnen for opphevelsen er kort fortalt at Markedsrådet mente at det var uklart etter loven om to overtredelser av plikten til å besvare informasjonsforespørsler var tilstrekkelig til å ilegge gebyr. Under hensyntaken til at dette var en reaksjon av pønal karakter, mente Markedsrådet at den språklige uklarhet måtte føre til en tolkning i favør av virksomheten. Det ble også vist til at gebyr skal være et subsidiært virkemiddel. 

Saken fra Markedsrådet viser at det skal en del til før det kan ilegges gebyr for overtredelse av åpenhetsloven. Like fullt oppfordrer vi virksomheter som er omfattet av loven til å ha gode rutiner for å fange opp og besvare henvendelser.  

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om nye regler om produktpakker. Med mål om å styrke kundemobiliteten og øke konkurransen i bankmarkedet, foreslås det her å endre produktpakkereglene i finansforetaksforskriften § 16-1. Endringsforslagene fremstår litt kryptiske, men siktemålet er å forby banker å kreve at kundene åpner en lønnskonto for å oppnå gunstigere lånebetingelser for boliglån. Det forslås også å presisere koblingssalgsreglene i finansavtaleloven § 5-8, slik at det fremgår at en kontoavtale i forbindelse med en boliglånsavtale utelukkende skal benyttes til å betjene boliglånet. Høringsfristen er 28.04.2025.

Det reviderte forbrukerkredittdirektivet (direktiv (EU) 2023/2225) inneholder nye regler om produktpakker og koblingssalg, som formodentlig vil lede til ytterligere endringer i finansavtalelovens regler om koblingssalg. Det er forventet et høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet i løpet av 2025 om dette. 

EU vedtok sin 15. sanksjonspakke mot Russland før jul i fjor. Nå er samsvarende sanksjoner gjennomført i norsk rett. Pakken inneholder blant annet listeføring av ytterligere selskap og fysiske personer og tiltak mot skyggeflåten.

FATF har oppdatert sin gråliste. Grålisten er en oversikt over land med strategiske mangler i sine systemer mot hvitvasking og terrorfinansiering, men som har forpliktet seg til å rette opp disse svakhetene under økt overvåking. Ut fra det opplyste er Laos og Nepal lagt til grålisten, og Filipinene er tatt ut. Hvilke land som er på grålisten og svartelisten fra FATF skal blant annet hensyntas ved utarbeidelse av risikovurderinger og kontrollrutiner under hvitvaskingsregelverket.

Det er gjort endringer i forskrift om lån fra Husbanken. For personkunder kan nå belåningsgrad være inntil 90 % av antatt eiendomsverdi. Ved lån til juridiske kunder til utleieboliger kan belåningsgrad fremdeles ikke overstige 85 % av antatt eiendomsverdi. Endringen svarer til tilsvarende endring i utlånsforskriften som ble vedtatt før jul, og trådte i kraft 31.12.2025.

Finans Norge har publisert sin veileder for styring av IKT- tredjepartsrisiko i finansnæringen.

Veilederen tar for seg kravene etter DORA (Digital Operational Resilience Act) om å motstå, reagere på og gjenopprette normal drift etter IKT-relaterte forstyrrelser. DORA har trådt i kraft i EU, men i Norge venter vi på et lovforslag – muligens første kvartal 2025.