Weekly 12/2025

En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet har lagt frem en rapport med 18 anbefalte tiltak for å styrke beredskapen i det digitale betalingssystemet. Arbeidet er forankret i et skjerpet trusselbilde, med økt vekt på å sikre betalingsformidlingen også i ekstraordinære situasjoner, som bortfall av strøm, nettverk og kritisk infrastruktur. Utredningen fremstår som en prinsippskisse som danner grunnlaget for videre utvikling av de ulike tjenestene, avtaleverk og regler.

Arbeidsgruppen, ledet av Norges Bank, har analysert 14 scenarioer med potensielt alvorlige konsekvenser for betalingsformidlingen. Tiltakene som anbefales, bygger i hovedsak på eksisterende løsninger og skal redusere behovet for å etablere helt nye og kostbare infrastrukturer.

Fra de totalt 18 tiltakene som arbeidsgruppen anbefaler, er det fire tiltak som trekkes frem som særlig viktige:

• Daglig rapportering av kundedata fra bankene til uavhengig datalager for å minimere konsekvensene av at en bank mister tilgang til sine systemer og kundedata,
• Uavhengig beredskap for bankenes kritiske tjenester,
• Forbedring av BankAxept STIP-tjenester hvis en bank er teknisk sett utilgjengelig i kortinfrastrukturen,
• Utvidelse av BankAxept reserveløsning fra 1 til 4 uker.

Arbeidsgruppen anbefaler også utvidet bruk av reserveløsningene, inkludert støtte for mobilbetalinger og bruk i ubetjente drivstoffstasjoner. Det foreslås videre en oppdatering av Norges Banks egenberedskapsråd, styrket infrastruktur for oppgjør og avregning, og økt veiledning til brukersteder om alternative betalingsløsninger og kommunikasjonsveier.

Noen av tiltakene vil kreve regelverksendringer. Gruppen peker på behovet for et særskilt regelverk for betalingsberedskap, med klarhet i ansvar og risikofordeling – i tråd med anbefalingene fra Betalingsutvalget i NOU 2024:21.

Finansdepartementet bes nå følge opp tiltakene i tett dialog med relevante aktører. Det må forventes at tiltakene som foreslås vil bli fulgt opp, og vil stille ytterligere krav til bankene og andre aktører som er knyttet til betalingssystemet.

Vi har tidligere omtalt vedtakelsen av ny finanstilsynslov med tilhørende forskrifter. Det er nå vedtatt at loven skal tre i kraft fra 1. april 2025. I det daglige tilsynsarbeidet vil nok ikke den nye loven merkes i særlig stor grad, men forhold som større uavhengighet av departementet, en ny ledelsesstruktur i Finanstilsynet og etableringen av Finansklagenemnda vil gjøre reelle forskjeller for de som blir berørt.

Fra 1. april 2025 overtar Finanstilsynet tilsynet med flere sentrale regler i verdipapirregelverket, inkludert tilsynet med løpende informasjonsplikt, utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, tilbakekjøp av aksjer og stabilisering, samt rollen som tilbudsmyndighet. Oppgavene overføres fra Oslo Børs i forbindelse med ikrafttredelsen av den nye finanstilsynsloven, og innebærer også at Finanstilsynsklagenemnda erstatter Børsklagenemnden.

Selve regelverket forblir uendret, men utstederne skal heretter sende Notifikasjon om offentliggjøring av tidligere utsatt innsideinformasjon til Finanstilsynet via Altinn (skjema KRT-1801), og ikke lenger til Oslo Børs. Varslingsplikten til Oslo Børs ved beslutning om utsettelse, som fulgte av utstederreglene, oppheves samtidig og videreføres ikke av Finanstilsynet.

Ved tilbakekjøp og stabilisering videreføres dagens praksis for rapportering gjennom offentliggjøring og innsending til OAM (NewsWeb). Finanstilsynet vil fra 1. april publisere maler og veiledning for rapportering og notifikasjon på sine nettsider.

Endringen må sees i sammenheng med at Oslo Børs er en kommersiell aktør i et konkurranseutsatt marked, og innebærer en tydelig styrking av Finanstilsynets rolle som offentlig tilsynsmyndighet i kapitalmarkedet.