Weekly 25/2024

Publisert 22.06.2024 av Harald Sætermo   Eleonore Foss   Andreas Tallhaug Fjermo  

Weekly er vår ukentlige oversikt over utviklingen i bank- og finansjussen som vi normalt publiserer på mandager. Oversikten inneholder korte omtaler av utvalgte endringer i regelverket, forventet regelverk eller andre hendelser som vi mener er nyttige å kjenne til for aktørene i bank- og finansbransjen.

1.
CSRD: Vedtatt i Norge

Finansdepartementets forslag til den norske gjennomføringen av the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD eller Bærekraftsrapporteringsdirektivet) er vedtatt av Stortinget, og sanksjonert av Kongen i statsråd - se endelig lovtekst

CSRD og kommisjonsdirektiv (EU) 2023/2775 (som øker størrelsesgrensene for foretak i regnskapsdirektive for å hensynta inflasjon) er markert som EØS-relevante, men er ennå ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen.

Med CSRD pålegges (i) store foretak, og (ii) noterte små og mellomstore foretak et nytt bærekraftsrapporteringsregime, som har som formål å tilgjengeliggjøre tilstrekkelig offentlig informasjon om (i) bærekraftsrisikoen selskaper er eksponert for og (ii) hvordan selskaper påvirker mennesker og miljø (et såkalt dobbelt vesentlighets prinsipp). Etter den norske gjennomføringen vil rapporteringsplikten i likhet med CSRD gjelde for de norske foretakstypene som er omfattet av regnskapsdirektivet (allmenaksjeselskaper, aksjeselskaper, og partrederier, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvis alle selskapsdeltakerne som har ubegrenset ansvar er selskaper med begrenset ansvar). I tillegg skal også statsforetak omfattes, hvilket er nytt sml. Verdipapirlovutvalgets utredning (NOU 2023:15), samtidig som det gis en forskriftshjemmel for å kunne utvide virkeområdet for reglene til å også gjelde andre regnskapspliktige. Den norske gjennomføringen unntar i likhet med direktivet alternative investeringsfond (AIF) og UCITS-fond fra krav til bærekraftsrapportering.

Rapporteringen skal gjennomføres etter felleseuropeiske rapporteringsstandarder (ESRS-er) som skal utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Det første settet med rapporteringsstandarder som store foretak skal anvende ble vedtatt av EU-kommisjonen juni 2023. Videre ventes vedtakelse av forenklede standarder for små og mellomstore foretak, sektorspesifikke standarder og standarder for filialer av foretak etablert utenfor EØS. Det er foreslått en hjemmel for å gjennomføre disse standardene i norsk forskrift. 

Plikten til å rapportere vil som i EU også gjennomføres trinnvis i Norge. Dette innebærer overordnet at det i første omgang er store foretak av allmenn interesse (noterte foretak, banker, kredittforetak, forsikringsforetak og foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på et regulert marked i EØS) med over 500 ansatte som blir underlagt rapporteringskravet. Videre innlemmes store foretak og morselskap i store konsern under rapporteringsregimet, før dette utvides til å omfatte noterte små og mellomstore foretak og morselskap i små og mellomstore konsern. Det er de justerte terskelverdiene for salgsinntekt og balansesum i kommisjonsdirektiv (EU) 2023/2775 som legges til grunn, som følgelig innebærer at kretsen av norske foretak som vil omfattes er snevrere enn i Verdipapirlovutvalgets utredning  (NOU 2023:15).

Bærekraftsrapporteringen skal attesteres av uavhengig revisor. På nåværende tidspunkt er det ikke vedtatt norske lovregler om uavhengige tilbydere at attestasjonstjenester (ISAP-er), men det innføres en hjemmel for å senere fastsette forskriftsregler om slike tilbydere.

2.
Finanstilsynsloven vedtatt

Lov om finanstilsynet er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i statsråd 21.06.2024. Etter loven skal Finanstilsynet fremdeles forestå tilsynet på finansmarkedsområdet, på tvers av foretakstyper og markeder. Finanstilsynet vil også være krisehåndteringsmyndighet. Ansvarsfordelingene for makroovervåkning mellom departement, Norges Bank og Finanstilsynet videreføres, tilsvarende ansvarsdelingen på forbrukervernområdet.

Med loven skal departementet som et utgangspunkt ikke kunne instruere Finanstilsynet. Unntak fra dette vil gjelde for Finanstilsynets rolle som krisehåndteringsmyndighet og i enkeltsaker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.

Med loven kommer også etablering av en Finanstilsynsklagenemnd som skal behandle de fleste klager på Finanstilsynets vedtak. Utgiftene til dette skal dekkes i en utlikningsordning. Unntak fra dette vil gjelde vedtak etter gjeldsinformasjonsloven som skal behandles av Barne- og familiedepartementet, samt vedtak Finanstilsynet fatter som krisehåndteringsmyndighet hvor klage skal gå til Finansdepartementet. Det er gitt forskriftshjemmel for å fastsette nærmere regler om nemndas sammensetning og virksomhet, saksbehandling, sekretariat, mv.

Organisasjonsmessig skal Finanstilsynet ledes av en direktør med det overordnede ansvaret for virksomheten. I tillegg skal det være et styre med ansvar hvor departementet i utgangspunktet ikke har instruksjonsmyndighet. Enkeltsaker på tilsyns- og forvaltningsområdet skal behandles og avgjøres av styret.

For øvrig vil mye av reguleringen vi kjenner fra dagens finanstilsynslov videreføres.

3.
PRIIPs-loven vedtatt

Lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPs-loven) er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i statsråd 21.06.2024. PRIIPs står for Packaged Retail and Insurance-based Investment Products og har som mål å hjelpe forbrukere og ikke-profesjonelle investorer med å forstå og sammenligne de viktigste risikoene, kostnadene og den potensielle avkastningen til investeringsprodukter. PRIIPs-forordningen (forordning (EU) nr. 1286/2014) inneholder krav til nøkkelinformasjon (KID) som investorene skal ha før de kjøper sammensatte eller forsikringsbaserte investeringsprodukter.

4.
EUs AML-pakke: Publisering i EU-tidende

Vi følger EUs regelverkspakke på hvitvasking- og terrorfinansieringsområdet. Denne uken har både det sjette hvitvaskingsdirektivet, single-rulebook forordningen og direktivet for opprettelsen av det europeiske tilsynsorganet AMLA blitt publiser i EU-tidende. Sistnevnte har ikrafttredelsesdato allerede etter en uke, mens det sjette hvitvaskingsdirektive og single rulebook forordningen har ikrafttredelsesdato etter 20 dager. «Single rulebook»-forordningen (som blant annet viderefører gjeldende regelverk fra fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv med noen endringer i forordningsform) vil gjelde tre år etter ikrafttredelsen. Medlemsstatene vil ha hhv. to og tre år på å innføre de ulike delene av det sjette hvitvaskingsdirektivet. AMLA får hovedsete i Frankfurt, og vil starte sin virksomhet i midten av 2025.

5.
CRR3 og CRD6: Publisering i EU-tidende

Vi har tidligere omtalt Basel III-reformene gjennomført gjennom endringene av EUs kapitalkravdirektiv (CRR) og kapitalkravforordning (CRD), og Finanstilsynets forslag til norsk gjennomføring. Formålet er å styrke bankenes mostandskraft, og stille strengere krav til tilsyn og risikostyring innenfor unionen. I tillegg tilsikter regelverket og tilrettelegge for en mer bærekraftig banksektor, rustet til å håndtere en grønn og digital omstilling.

Denne uken ble CRR3 og CRD6 publisert i EU-tidende, med tilhørende ikrafttredelsesprosedyre i EU.

6.
Direktiv om tilgang til finansiell informasjon: Publisering i EU-tidende

Direktiv (EU) 2024/1654 som endrer direktiv (EU) 2019/1153 gjeldende kompetente myndigheters adgang til sentrale bankkontoregistre, og som skal forenkle registrering av transaksjoner, er publisert i EU-tidende med ikrafttredelsesdato etter 20 dager. Direktivet vil gi respektive kompetente myndigheter i tilgang til systemet for sentraliserte bankkontoregistre gjennom et sammenkoblingssystem (BARIS) som ledd i forebygging, etterforskning, avdekking eller rettsforfølgelse av straffbare forhold. Dette skal blant annet gjøre de respektive institusjonene i stand til å enkelt avklare om en person besitter bankkonti i andre medlemsstater.

7.
Enhetsregisteret og Foretaksregisteret – forslag til endringer

Nærings- og fiskeridepartementet har den 20.06.2024 sendt forslag til et nytt og enklere regelverk for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret på høring. Forslaget innebærer ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret samt nye tilhørende forskrifter, og høringsfristen er 20.09.2024.

Det foreslås en forenkling ved tilrettelegging for digitale løsninger samt at regelverket skal gjøres lettere tilgjengelig. Det legges opp til en oppdatering av regelverket i tråd med den teknologiske utviklingen, enklere prosesser ved registrering, modernisering av språket, en mer oversiktlig innretning og struktur av regelverket samt fjerning av bestemmelser uten rettslig og praktisk betydning.

8.
ESA’ene foreslår forbedringer av offentliggjøringsforordningen (SFDR)

De tre europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA – ESA’ene) har publisert en felles vurdering av offentliggjøringsforordningen (SFDR). Her foreslås det endringer og forbedringer basert på erfaringene med gjeldende regelverk. Et forslag er bruk av produktkatergorier for «bærekraftig» (sustainable) og «omstilling» (transition) for å tydeliggjøre formålet med produktene. Til disse produktkategoriene skal det knyttes en bærekraftsindikator som vil gradere finansielle produkter som investeringsfond, livsforsikring og pensjonsprodukter. I tillegg foreslås tiltak for å redusere grønnvasking, forbedret definisjon av bærekraftige investeringer, forbedret investorpresentasjon av opplysninger, og andre tekniske forslag.

9.
ESA’ene oppfordrer til styrket tilsyn og forbedret markedspraksis for bærekraftsrelaterte påstander

De europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA – ESA’ene) sine endelige rapporter om grønnvasking i finanssektoren er publisert. I sine respektive rapporter gjentar ESA’ene sin felles forståelse av grønnvasking som en praksis der bærekraftsrelaterte uttalelser, erklæringer, handlinger eller kommunikasjon ikke klart og rettferdig gjenspeiler den underliggende bærekraftsprofilen til en enhet, et finansielt produkt eller finansielle tjenester. Denne praksisen kan være villedende for forbrukere, investorer eller andre markedsdeltakere. ESA’ene understreker igjen at aktører i finansmarkedet har et ansvar for å gi bærekraftsinformasjon som er rettferdig, klar og ikke villedende. Det foreslås tiltak på de ulike tilsynsområdene.

Mer om dette i rapportene fra

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Lurer du på om vi kan hjelpe deg? Velkommen til en uforpliktende prat med en av våre advokater.

  • Harald Sætermo

    Harald Sætermo er partner i Rime og hovedkontakt for aktørene i finansbransjen. Han har en betydelig erfaringsbakgrunn etter mer enn tyve år som advokat for aktørene i bransjen, herunder med regulatoriske forhold, dokumentasjonsutarbeidelse, misligholdssaker, restrukturering, tvisteløsning og andre spørsmål som berører næringen. 

    Harald har tidligere vært advokat i Nordea (konsernjuridisk) og i Advokatfirmaet Schjødt. Han har også undervist og vært sensor på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Harald er en populær foredragsholder innen finansjus, og er benyttet av blant annet Juristenes Utdanningssenter (JUS), Finans Norge, og en rekke banker og finansinstiutsjoner.

    Harald Sætermo

    Partner / Advokat - Hovedkontakt
  • Andreas Tallhaug Fjermo

    Andreas Fjermo er advokatfullmektig i Rime.

    Andreas Tallhaug Fjermo

    Advokatfullmektig
  • Eleonore Foss

    Eleonore Foss er advokat, og bistår bransjeaktørene med blant annet selskapsrettslige og regulatoriske spørsmål, AML, ESG/bærekraft, kapitalmarkedsjus og fond/kapitalforvaltning. Hun skriver jevnlig om finansjus, og benyttes som foredragsholder innenfor fagfeltet.

    Eleonore har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2019, og har arbeidet som advokatfullmektig, og senere advokat, i Rime siden 2021. Hun har tidligere arbeidet med fonds- og kapitalmarkedstjenester i Intertrust.

    Eleonore er på programmet for Emerging Leaders i LAW.

    Eleonore Foss

    Fast advokat