Weekly 37/2025

EU-domstolen har i en prejudisiell avgjørelse avklart at en bruker av betalingstjenester kan miste retten til tilbakebetaling av en uautorisert transaksjon dersom vedkommende ikke varsler tjenesteyteren «uten ugrunnet opphold» etter å ha blitt kjent med transaksjonen – selv om varslingen skjer innen 13-månedersfristen i det første betalingsdirektivet.

Domstolen presiserer at plikten til å varsle raskt er en selvstendig forpliktelse, adskilt fra den objektive 13-månedersfristen. Brudd på denne plikten kan føre til bortfall av retten til tilbakebetaling, forutsatt at forsinkelsen skyldes forsett eller grov uaktsomhet fra betalerens side. I så fall gjelder bortfallet bare for de transaksjonene som faktisk kunne vært unngått dersom varsel var gitt tidligere.

Bevisbyrden ligger hos betalingstjenesteyteren, som må dokumentere at transaksjonen var autentisert og korrekt registrert. Domstolen understreker at bestemmelsen skal tolkes strengt, og at kravet om årsakssammenheng mellom betalerens handlemåte og tapet er avgjørende for balansen mellom partenes interesser.

For norske forhold kan det bemerkes at en tilsvarende varslingsregel er inntatt i det reviderte betalingstjenestedirektivet, som er gjennomført i finansavtaleloven § 4-24 annet ledd. En parallell bestemmelse ved elektronisk signatur finnes i § 3-19 tredje ledd. Dommen må forstås slik at den bekrefter at fristene etter finansavtaleloven i utgangspunktet løper uavhengig av hverandre, og at kunden har plikt til å reklamere uten ugrunnet opphold ved bestridte betalingstransaksjoner. Den absolutte fristen på 13 måneder gjelder i tillegg til dette.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte i slutten av juli 2025 sin toårige vurdering av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering (HV/TF) i EUs finanssektor. EBA peker på at nye sårbarheter oppstår i lys av geopolitiske utviklingstrekk, digitalisering og regulatoriske endringer, og at en konsekvent gjennomføring av det nye EU-rammeverket blir avgjørende fremover.

Blant hovedfunnene er at FinTech-sektoren ofte prioriterer vekst fremfor etterlevelse, og at 70 prosent av tilsynsmyndighetene rapporterer høye eller økende HV/TF-risikoer. EBA fremhever også utstrakt feilbruk av RegTech-verktøy, fortsatt høy risiko knyttet til kryptoaktiva, samt økende bruk av kunstig intelligens av kriminelle. Videre peker EBA på utfordringer ved etterlevelse av EUs sanksjonsregimer, som skal imøtekommes gjennom nye retningslinjer fra slutten av 2025.

EBAs vurdering er at økt tilsynsinnsats har styrket enkelte sektorer, men understreker at både institusjoner og tilsynsmyndigheter må skjerpe oppmerksomheten om nye digitale og teknologiske trusler.

EU har oppdatert sin liste over høyrisikoland etter hvitvaskingsregelverket, med virkning fra 5. august 2025.

Følgende land er lagt til listen: Algerie, Angola, Elfenbenskysten, Kenya, Laos, Libanon, Monaco, Namibia, Nepal og Venezuela. Samtidig er Barbados, Gibraltar, Jamaica, Panama, Filippinene, Senegal, Uganda og De forente arabiske emirater fjernet.

Rapporteringspliktige skal gjennomføre forsterkede kundetiltak dersom kunder eller reelle rettighetshavere har tilknytning til høyrisikoland, jf. hvitvaskingsforskriften §§ 4-9 og 4-10.

Financial Action Task Force (FATF) har i juni og juli 2025 publisert to rapporter som fremhever nye risikoer innen terrorfinansiering og bruk av virtuelle eiendeler.

I rapporten Comprehensive Update on the Terrorist Financing Risk Landscape peker FATF på at terrororganisasjoner i økende grad benytter digitale verktøy, sosiale medier, virtuelle eiendeler og komplekse nettverk av mellommenn for å skaffe og flytte midler. Mange land har fortsatt begrenset evne til å oppdage og forfølge saker om terrorfinansiering.

Rapporten Targeted Update on Implementation of the FATF Standards on Virtual Assets and VASPs viser at bare én av fire jurisdiksjoner fullt ut har implementert kravene til regulering og tilsyn med tilbydere av virtuelle eiendeler. Den såkalte Travel Rule - som krever at informasjon om avsender og mottakerfølger transaksjoner - er fremdeles mangelfullt gjennomført globalt, og virtuelle eiendeler benyttes aktivt av både statlige aktører, terrorgrupper og kriminelle nettverk.

Finanstilsynet har fremhevet at rapportene inneholder innsikt og indikatorer som er relevante for norske rapporteringspliktige, og understreker behovet for løpende oppdatering av virksomhetsinnrettede risikovurderinger og tilpasning av kundetiltak.

Vi omtalte i juli initiativ til forenklinger i taksonomirapporteringen i EU. Finansdepartementet har nylig avklart at norske foretak kan benytte de samme forenklingene i taksonomirapporteringen som innføres i EU fra regnskapsåret 2025 – forutsatt at de blir endelig vedtatt. Finanstilsynet vil legge dette til grunn i sin oppfølging. Endringene innebærer blant annet fritak for ikke-vesentlige aktiviteter, forenklede indikatorer for finansforetak og betydelig færre rapporteringspunkter.

ESMA har publisert et notat som gir markedsaktører veiledning i hvordan bærekraftsrelaterte påstander bør kommuniseres. Formålet er å redusere risikoen for grønnvasking og styrke tilliten til bærekraftige investeringer.

Notatet fremhever fire prinsipper:

• Nøyaktige – påstander skal være presise, balanserte og konsistente, uten overdrivelser eller utelatelser.
• Tilgjengelige – informasjonen må være lett å finne og forstå, tilpasset målgruppen.
• Underbygget – påstander skal støttes av troverdig dokumentasjon, fakta og metodikk.
• Oppdaterte – endringer i forutsetninger eller innhold må kommuniseres raskt og tydelig.

Veiledningen innebærer ingen nye regulatoriske krav eller rapporteringsplikter.

Finansdepartementet har 29. august 2025 fastsatt forskriftsendringer i finansforetaksforskriften kapittel 20 om beredskap og krisehåndtering i finansforetak.

Endringene er av teknisk karakter og innebærer at enkelte bestemmelser som svarer til krisehåndteringsdirektivet (BRRD) nå fremgår direkte av forskrift, i stedet for å være regulert gjennom veiledninger fra Finanstilsynet.

Forskriften bygger på Finanstilsynets høringsforslag fra februar 2025, og trer i kraft straks.

Finanstilsynet varsler at det i oktober 2025 vil fatte vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for fem nye banker: Storebrand Bank ASA, Landkreditt Bank AS, BN Bank ASA, Sparebank 1 Helgeland og Sparebank 1 Ringerike Hadeland.

Samtidig får OBOS-banken og Sparebanken Øst forenklede MREL-krav, og Finanstilsynet vurderer om også andre mindre banker bør flyttes til denne gruppen på sikt. For banker med forenklede krav fjernes markedstillitsbufferen, og det stilles ikke krav til etterstillelse.

De nye MREL-foretakene får en innfasingsperiode på tre år for å erstatte ordinær seniorgjeld med MREL-tellende gjeld ved forfall. En moderat videre utvidelse av kretsen av MREL-banker kan først vurderes etter 2028.

EU vedtok i juli sin 18. sanksjonspakke mot Russland, som skjerper tiltak mot energiinntekter, banksektoren og militærindustrien, samt utvider tiltak mot omgåelse. Pristaket på russisk råolje senkes, flere raffinerte produkter forbys, og antallet oppførte skip i Russlands «skyggeflåte» øker til 444. Totalt 45 banker er nå underlagt fullstendig transaksjonsforbud, og nye eksportrestriksjoner innføres for teknologi og varer av militær betydning. Pakken inkluderer også tiltak rettet mot Belarus.

EU-domstolen har forkastet et søksmål om ugyldighet av EU-kommisjonens adekvansbeslutning fra 2023 om overføring av personopplysninger til USA. Beslutningen bygger på at USA sikrer et beskyttelsesnivå som anses som tilstrekkelig og i hovedsak tilsvarende det som gjelder i EU.

Saksøker hevdet blant annet at den amerikanske Data Protection Review Court (DPRC) mangler uavhengighet, og at amerikanske etterretningsmyndigheters masseinnsamling av data ikke er tilstrekkelig regulert. Retten avviste begge anførsler, og la til grunn at DPRC har flere garantier for uavhengighet, og at amerikansk lovgivning gir tilstrekkelig rettslig kontroll med etterretningsinnsamling.

Datatilsynet påpeker at selv om avgjørelsen er positiv for virksomheter, bør de fortsatt ha beredskap og en strategi for alternative løsninger.

Justis- og beredskapsdepartementet har lansert en digital løsning som gjør det mulig å anmelde svindelsaker direkte på politiet.no. Ordningen skal gi Økokrim bedre oversikt og gjøre det enklere å se saker i sammenheng.

Digitale bedragerier er en økende utfordring for banker og andre finansforetak, blant annet ved krav fra kunder om tilbakebetaling etter uautoriserte transaksjoner. Med den nye løsningen vil anmeldelser bli mer systematisert, noe som kan bidra til bedre etterforskning, mer effektiv oppklaring og dermed en styrket rettssikkerhet både for kunder og finansforetak.

Utbyttet fra svindel ble i 2024 anslått til over 2 milliarder kroner. Regjeringen forventer at de nye verktøyene vil gjøre det lettere å stanse kriminelle nettverk og redusere konsekvensene for både kunder og banker.