Weekly 46/2025

Finanstilsynet har publisert en omfattende sammenligningsanalyse av norske og nordiske banker, der tilsynet konkluderer med at norske banker samlet har konkurransedyktige rammevilkår. Ifølge Finanstilsynet har norske banker hatt stabile og høye markedsandeler, god avkastning på egenkapitalen, relativt høy soliditet og lave kostnader sammenlignet med banker i Danmark, Sverige og Finland.

Tilsynet viser også til at norske bankaksjer har gitt svært høy totalavkastning over tid, noe som etter deres vurdering indikerer at markedet vurderer rammevilkårene som gode.

For egen del noterer vi oss Finanstilsynets vurderinger. Samtidig er det en kjensgjerning at flere norske banker har valgt å flytte, eller har varslet flytting, fortrinnsvis til Sverige. Vi ser heller ikke at de pan-nordiske bankene velger Norge som hjemstat, utover DNB som må være i Norge. Rapporten fra Finanstilsynet er like fullt et nyttig bidrag i diskusjonen av finansnæringens rammevilkår som pågår, og som vil fortsette – også på politisk hold.

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i DORA-forskriften, basert på Finanstilsynets vurderinger og forslag. Finansieringsforetak, inkassoforetak, eiendomsmeglingsforetak og Norsk naturskadepool foreslås underlagt DORA, mens IKT-forskriften oppheves. Foretak som fortsatt faller utenfor DORA – som gjeldsinformasjonsforetak, kredittopplysningsforetak og låneformidlere – skal i stedet få veiledning om grunnleggende IKT-krav.

Forslaget tydeliggjør også ansvarsdelingen i TLPT (testing av gjennomtrenging). Finanstilsynet skal peke ut foretak og følge opp funn, mens Norges Bank får ansvar som berører selve testingen, slik som hvilke funksjoner som skal omfattes av testen. Departementet foreslår samtidig en hjemmel som gir Norges Bank adgang til å kreve avgift for TLPT-oppgaver.

Endringer i finansforetaksloven og DORA-loven skal presisere hvilke foretak som faktisk omfattes av DORA. For finansforetak betyr forslagene både utvidede etterlevelseskrav og nye kostnadselementer knyttet til TLPT.

Høringsfristen er 05.01.2026.

Finansdepartementet sender på høring forslag til hvordan Norge skal gjennomføre de nye EU-reglene om ESAP – et felles europeisk tilgangspunkt for finansiell og ikke-finansiell selskapsinformasjon. ESAP medfører ingen nye rapporteringsplikter, men samler allerede offentliggjorte data (fra over 30 ulike direktiv og forordninger) i én portal som skal driftes av ESMA fra 2027. Finanstilsynet foreslår at Finanstilsynet, Regnskapsregisteret og Oslo Børs utpekes som norske innsamlingsorgan for ulike regelverk.

Ordningen vil berøre et bredt spekter av foretak, fra regnskapspliktige virksomheter til finansforetak og utstedere på regulerte markeder. For finansforetak og rapporteringspliktige aktører vil endringen først og fremst innebære nye tekniske krav til strukturering og innsending av informasjon, ikke nye plikter. Det er planlagt en gradvis innfasing av ESAP, men det vesentlige er forventet å tre i kraft 10. januar 2030.

Høringsfristen er 13. januar 2026.