Weekly 49/2025

Europakommisjonen la 4. desember 2025 frem en omfattende pakke med lovforslag som ytterligere skal styrke integrasjonen av kapitalmarkedene i EU. Forslaget er en del av EUs spare- og investeringsunion (SIU), EUs strategi for å gjøre sparing og investering mer tilgjengelig og å skape mer integrerte og velfungerende kapitalmarkeder på tvers av medlemsstatene.

Kommisjonen peker på at ingen enkelt medlemsstat har et stort nok finansmarked til å være en tung global aktør alene, og sammenligner med USA, der markedsverdien på børsene i 2024 utgjorde om lag 270 % av BNP, mot 73 % i EU. For forbrukerne pekes det på at 10 billioner euro av husholdningenes sparing står på bankkonti med lav avkastning, noe som er trygt, men som står i veien for å bygge formue. For selskap hindrer et svakt kapitalmarked alternative finansieringskilder og tilgangen til kapital blir mer kostbar.

Det er omfattende endringsforslag i en rekke sentrale forordninger og direktiver, slik som UCITS, AIFMD, MiFID og MIFIR, EMIR, CSDR, MiCA, CBDR (Cross-Border Distribution of Funds Regulation) og ESMA-forordningen. Settlement Finality Directive foreslås også erstattet med en forordning, og det foreslås endringer i Financial Collateral Directive. Det må videre påregnes endringer i annet regelverk.

Det vil selvfølgelig føre for langt å forsøke å gå inn på de eksplisitte endringene i hvert regelverk her, men noen overordnede poenger kan vi ta med oss:

• Det foreslås forenklede regler for grensekryssende distribusjon av UCITS- og AIF-fond, med sikte på å redusere kostnader og administrativ byrde ved slikt tilbud.
• Det påpekes at EU har mange og relativt små markedsplasser, ofte med særskilte regulatoriske krav knyttet til hver enkelt markedsplass og dens oppgjørsordninger. Pakken inneholder forslag som skal fjerne slike hindringer, slik at aktører kan operere mer sømløst på tvers av medlemsstatene og redusere kostnadsforskjeller mellom nasjonale og grensekryssende transaksjoner.
• Det foreslås bedre «passporting»-muligheter for regulerte markeder og verdipapirsentraler, samt en ny paneuropeisk markedsoperatør-status (PEMO). Ordningen skal gjøre det enklere for handelsplattformer og annen markedsinfrastruktur å operere samlet på tvers av medlemsstatene.
• Vi ser også at ESMA er foreslått gitt en større rolle i tilsynet med EU-markedene. Myndigheten skal føre direkte tilsyn med betydelige markedsinfrastrukturer – herunder betydelige handelsplattformer, verdipapirsentraler og sentrale motparter – samt alle tilbydere av kryptotjenester. ESMA skal også føre tilsyn med PEMO-er som frivillig velger en slik struktur. Målet er et mer enhetlig og effektivt tilsynsregime, der nasjonale forskjeller i mindre grad skaper hindringer for aktører som opererer på tvers av grenser.
• Det foreslås også tiltak for å fremme innovasjon. Regelverket for bruk av blokkjede og lignende teknologier i verdipapirmarkedet moderniseres, med mål om å gjøre slik bruk enklere, tryggere og mer forutsigbar ved handel og oppgjør.

Lovpakken skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet. Etter vedtakelse har Kommisjonen varslet rask ikrafttredelse.

For norske forhold er det klart at pakken vil være relevant for både norske aktører og det norske markedet. Det gjenstår likevel å se hvordan dette løses i EØS og ved gjennomføringen i norsk rett, både når det gjelder tidsbruk og behovet for særskilte EØS-løsninger, gitt den overnasjonale karakteren deler av regelverket får.

Europakommisjonen har besluttet å føre Russland opp på EUs liste over høyrisikoland med strategiske mangler i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Vurderingen følger av en gjennomgang av land som ikke lenger omfattes av FATFs liste grunnet suspendert medlemskap. Kommisjonen konkluderte at Russland oppfyller kriteriene for et høyrisikoland. Dette innebærer at rapporteringspliktige foretak må anvende skjerpede kundetiltak ved transaksjoner og kundeforhold med tilknytning til Russland, jf. også hvitvaskingsforskriften § 4-10. Den delegerte rettsakten trer i kraft dersom Europaparlamentet og Rådet ikke fremmer innsigelser innen én måned (i utgangspunktet).

Vi tar også med et par nyheter fra november: EU-kommisjonen har foreslått omfattende forenklinger i offentliggjøringsforordningen (SFDR), blant annet redusert rapportering, avvikling av flere krav på foretaks- og produktnivå og innføring av tre nye produktkategorier. Endringene skal gjøre regelverket enklere og mer brukerrettet. Forslaget behandles nå i Europaparlamentet og Rådet.

Rådet har godkjent et revidert direktiv om alternativ tvisteløsning (ADR), som skal gjøre utenrettslig løsning av forbrukertvister enklere, mer tilgjengelig og bedre tilpasset digitale og grensekryssende markeder. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom godkjenningsloven (lov 17. juni 2016 nr. 29), og blant annet Finansklagenemnda er godkjent som tvisteløsningsorgan etter loven. Med endringene som nå ferdigstilles i EU, innføres blant annet forenklede prosedyrer, redusert rapportering og en plikt for næringsdrivende til å svare innen 20 dager når de kontaktes av et ADR-organ. Direktivet avventer endelig godkjenning i Europaparlamentet.