Weekly 02/2026

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått en ny, samlet lov som regulerer avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere om leasing og annen leie av ting (som ikke er fast eiendom). Her har norsk forbrukerrett hatt et lovmessig tomrom ved at det i dag ikke finnes en egen lov for slike avtaler, til tross for at leie, leasing og abonnementsbaserte løsninger er blitt stadig mer utbredt. Fraværet av klar regulering fører til usikkerhet om den rettslige situasjon, at forbrukerne får et relativt svakere lovmessig vern, og at leie kanskje ikke fremstår som et attraktivt alternativ.

I forslaget er det en rekke bestemmelser om tingens fysiske egenskaper og partenes leveranser, slik som levering og tingens tilstand, vedlikehold og bruk i leieperioden, betaling av leie, misligholdssanksjoner og opphør av leieforhold. Her finner man i stor grad forslag som bygger på kjente prinsipper fra husleieloven og forbrukerkjøpsloven.

Den finansielle siden av leasingavtalene er slik vi ser det interessant, hvor skjæringspunktet mellom kjøpsavtale, kredittavtale og leieavtale kommer mer på spissen. Noen hovedpunkter som vi har notert oss er:

• Lovforslaget legger opp til å skille mellom leasingavtaler («leiefinansieringsavtaler» etter forslaget) med kjøpsplikt, leasingavtaler med kjøpsrett og leasingavtaler uten noen av delene – med mer eller mindre forskjellige regler for de respektive. I tillegg har man forsøkt å trekke opp grensene for hva som er en leasingavtale, som ikke er helt enkelt. Blir disse skillene vedtatt, vil det bli avgjørende i hvilken kategori avtalen som tilbys faller.
• For leasingavtaler etter leieloven forslås det at finansavtalelovens regler om forklaringsplikt, kredittvurderingsplikt, og avslagsplikt skal gjelde tilsvarende jf. finansavtaleloven §§ 5-1 til 5-4.
• Finansavtaleloven skal fortsatt gjelde for leasingavtaler etter leieloven i den grad avtalen – helt eller delvis – faller inn under finansavtalelovens virkeområde, uten at det er nærmere drøftet hvilke avtaler dette vil gjelde for, hvilke bestemmelser som er aktuelle og hvordan de vil slå ut i lys av leieloven.
• I utgangspunktet bygger utkast til leieloven på at leien skal være fast i leieperioden. For leasing tillates det rentekobling, men bare til referanserentesats. Gitt at de første 12 månedene skal være uten endringer, kan utleier likevel foreslå endringer, som leietaker må akseptere, eventuelt vil avtalen kunne sies opp av utleier. Dette ser ut til å åpne for et tilsvarende renteendringsregime som vi kjenner fra finansavtaleloven 2020.
• Kompensasjonen til utleier ved leietakers oppsigelse i leieperioden skal være begrenset til 3 måneders leie, men kan ikke kreves ved leieavtaler utover 36 måneder.

Høringsfristen er 30. mars 2026.

Finansdepartementet har opplyst at norske foretak kan benytte EUs nylig vedtatte forenklinger i taksonomiregelverket ved rapporteringen for regnskapsåret 2025, selv om endringene ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Forenklingene følger av en kommisjonsforordning vedtatt 4. juli 2025 – som tidligere omtalt her, som har som formål å redusere den administrative byrden for rapporteringspliktige foretak.

Endringene ble publisert i EU-tidende 8. januar 2026 og gjelder i EU fra og med rapporteringen for regnskapsåret 2025. Inntil regelverket er formelt gjennomført i Norge, vil Finanstilsynet i sin oppfølging legge til grunn at norske foretak kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU.

EBA, EIOPA og ESMA har publisert endelige felles retningslinjer for integrering av ESG-risiko i tilsynsmessige stresstester. Retningslinjene retter seg mot nasjonale tilsynsmyndigheter innen bank og forsikring, og gir føringer for hvordan ESG-risiko kan innarbeides i eksisterende stresstest­rammeverk eller vurderes gjennom supplerende analyser.

Formålet er å sikre en mer ensartet metodisk tilnærming i EU, i tråd med krav i CRD og Solvency II. Retningslinjene skal følges etter en «comply or explain»-modell og får anvendelse fra 1. januar 2027 i EU. For norsk del forventer vi at retningslinjene i hovedsak vil bli fulgt, men pr. nå foreligger det oss bekjent ingen formell avklaring fra norske myndigheter.

EU-kommisjonen har vedtatt en delegert forordning som endrer listen over høy­risiko­tredjeland etter hvitvaskingsdirektivet som nå er publisert. Bolivia og De britiske Jomfruøyer føres opp på listen, mens Burkina Faso, Mali, Mosambik, Nigeria, Sør-Afrika og Tanzania tas ut etter fremgang i arbeidet med å avhjelpe mangler i sine AML/CFT-regimer.

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i finansforetaksloven §§ 8-4, ny § 8-4a og § 8-15. Formålet er å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for forskriftsregler om ansatterepresentasjon i finansforetaks styrende organer, herunder med sikte på en egen forskrift tilpasset finansforetak. Høringsfristen er 2. februar 2026.