Weekly 10/2024

Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 55 L (2023-2024) lagt frem for Stortinget forslag til endringer i finansavtalelovens regler om forbrukeres rett til å betale med kontanter. Forslaget tar sikte på både å styrke retten til kontant betaling samt å klargjøre reglene. 

Etter gjeldende finansavtalelov § 2-1 tredje ledd har en forbruker alltid rett til å foreta oppgjør med kontanter hos betalingsmottaker. Bestemmelsen gir tilsynelatende en omfattende rett til forbruker, men reiser også en rekke tolkningsspørsmål som gjør vurderingen av dens rekkevidde vanskelig.

Departementet foreslår at retten til kontant betaling skal gjelde i «salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere». Dette vil blant annet omfatte tradisjonell varehandel i butikk, men avgrenses mot for eksempel julemarkeder og lignede, jf. vilkåret om salgsvirksomhet på «fast basis». Departementet foreslår å gjøre unntak for varesalg fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Det foreslås også en beløpsbegrensning på kr 20 000, hvor retten til kontant betaling faller bort ved kjøp over dette. For håndheving av regelen forslås det å ta inn en bestemmelse i finansavtaleloven § 7-2 som hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene i § 2-1 tredje ledd. Ileggelse av gebyr skal etter forslaget forutsette at overtredelsen anses som vesentlig, eller har skjedd gjentatte ganger. 

Departementet foreslår også en mer forsiktig regulering av selgers vekslingsplikt, hvor det foreslås at selger skal ha slik plikt i de tilfeller der vedkommende har tilgjengelig veksel. Plikten skal etter forslaget ikke gjelder der det er et klart misforhold mellom størrelsen på seddelen som brukes og prisen på varen.

Forslaget om styrking av forbrukeres rett til kontant betaling følges også opp med et forslag om endring av virkeområde for reglene i finansavtaleloven kapittel 2, som i dag kun gjelder for betalingsoppgjør og pengekrav på «formuerettens område». Det foreslås at reglene fremover skal gjelde i sin alminnelighet.

Som vi tidligere har omtalt, ba Finansdepartementet før jul Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for at risikovektene for landbrukseiendomslån kunne reduseres fra 100 til 50 prosent. Dette knytter seg til vurderinger etter CRR art. 124 og 126.

Finanstilsynet har nå vurdert det slik at vilkårene i CRR artikkel 126 nr. 3 er oppfylt. Det vil si at landbrukseiendomslån som anses som næringseiendomslån, kan ha en risikovekt på 50 %, gitt at de er fullt ut sikret med pant i eiendom og ikke overstiger 50 % av markedsverdien til eiendommen som er pantsatt (eller 60 % av pantelånsverdien). Forslaget til forskriftsendring er sendt på høring med frist til 16. april 2024.

Det er under utarbeidelse en bredere utredning om implementeringen av CRR3 i Norge, og Finanstilsynet vil komme tilbake med hvordan risikovekt for landbrukseiendom vil stille seg under CRR3. 

EUs krisehåndteringsdirektiv (BRRD) legger til rette for at visse banker, kredittforetak og verdipapirforetak skal krisehåndteres for å unngå en avvikling som kan true finansiell stabilitet. I den forbindelse er verdivurdering av foretakets gjeld og eiendeler en sentral del av beslutningsgrunnlaget når myndighetene avgjør om et foretak skal anses å være kriserammet. Slik verdivurdering skal inngå som grunnlag for myndighetenes valg og utforming av krisetiltak, samt sikre at eiere og kreditorer ikke kommer verre ut ved en krisehåndtering enn om institusjonen hadde blitt avviklet. Finanstilsynet har nå publisert en veiledning om kravene til foretakenes informasjonssystemer for verdivurdering. Formålet er å presisere hvilke krav som gjelder for foretakenes kapasitet til å gjøre tilgjengelig data og informasjon som er nødvendig for å utføre verdivurdering i forbindelse med en krisehåndtering. Informasjonen anses særlig relevant for bankene som har mottatt vedtak om minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).

Finanstilsynets har utredet reguleringen av forbrukervernet i finansmarkedet, og anbefaler en videreføring at det delte tilsynet mellom Finanstilsynet og Forbrukertilsynet. Det foreslås også tiltak for å styrke forbrukervernet, kort fortalt å:

• gjennomføre forslag til en regelverksendringer som er under arbeid, og som har til formål å styrke forbrukervernet
• videreutvikle samarbeidet mellom Finanstilsynet og Forbrukertilsynet
• gi forbrukerrelevant informasjon på Finansportalen
• videreutvikle Finanstilsynets arbeide med forbrukervern.

Med den nye låneformidlingsloven som trådte i kraft 01.07.2023, ble det også introdusert en plikt for foretak som benytter aksessoriske låneformidlere til å bekrefte dette i melding til Finanstilsynet. 

Finans Norge opplyser at Finanstilsynet i slutten av februar 2024 sendte et brev til Finansforetakenes Forening og Finans Norge vedrørende en automatisert løsning for å bekrefte avtaleforholdet mellom finansforetak og aksessorisk finansagent. Denne løsningen skal kunne brukes av agenter som oppfyller vilkårene for aksessorisk låneformidling, og der respektive finansforetak har avtaler med en rekke ensartede foretak som formidler kreditt på vegne av foretaket og som dermed får den samme opplæringen for å oppfylle kvalifikasjonskravene. Som eksempel nevnes bilselgere og aktører innen varehandelen. 

Forhandlere fra Europaparlamentet og Rådet har kommet til enighet om en foreløpig avtale gjeldende nye regler som forbyr produkter produsert ved tvangsarbeid. Den nye forordningen introduserer et rammeverk som vil gjennomføre forbudet, og trekker opp rammene for blant annet undersøkelser, IT-løsninger og samarbeid med andre myndigheter og land. Både Europaparlamentet og Rådet må formelt godkjenne forordningen, før den vil tre i kraft i EU etter en implementeringsperiode. Tvangsarbeid i leverandørkjeden skal adresseres etter den norske åpenhetsloven, men den videre prosess får vise hvilken betydning den nye forordningen får i Norge og for finansbransjen.