Weekly 3/2024

Europaparlamentet og Rådet har kommet til enighet om en provisorisk avtale gjeldende to av elementene i EUs AML-pakke; EUs sjette hvitvaskingsdirektiv og EUs single rulebook-forordning. Avtalen gjelder blant annet tilgang på informasjon om reelle rettighetshavere, herunder utvidede fullmakter til finansielle etterretningsenheter (FIUs) med sikte på å analysere og avdekke tilfeller av hvitvasking og terrorfinansiering, samt suspendere mistenkelige transaksjoner. Også svært formuende individer og profesjonelle fotballklubber har vært temaer, hvor sistnevnte på sikt (2029) vil bli forpliktet til å verifisere kundeidentitet, overvåke- og rapportere eventuelle mistenkelige transaksjoner. Avtalen innfører også en grense på 10 000 euro for store kontantbetalinger i medlemsområdet, og tiltak for å sikre overholdelse av finansielle sanksjoner, samt unngå omgåelse av disse. Avtalen må formelt vedtas av Parlamentet og Rådet før denne kan tre i kraft. Dette vil bli relevante endringer også for Norge, og på sikt må det påregnes korresponderende endringer i norsk rett.

Europaparlamentet har godkjent endringer i MiFID II/MiFIR. Vi har tidligere omtalt den provisoriske enigheten om revisjonen her. Endringene fokuserer overordnet på å forbedre transparens og tilgang til markedsdata, forbedre handelsvilkårene for handelsplattformer og sikre at EUs markedsinfrastruktur forblir konkurransedyktig internasjonalt. Nøkkelelementer ved revisjonen er blant annet etableringen av konsoliderte offentliggjøringssystemer (consolidated tape eller CTs) for hhv. obligasjoner, aksjer og derivater; samt forbudet mot «payment for order flow» (PFOF) hvor meglere får betalt for å bringe kundeordrer inn på visse handelsplattformer. ESMA vil gjennom 2024 etablere tekniske standarder for gjennomføringen.

De tre europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) har publisert det første settet med endelig utkast til tekniske standarder under the Digital Operational Resilience Act (DORA). Målet med DORA er å styrke den digitale operative motstandsdyktigheten til finanssektoren ved å forsterke rammeverket for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, risikostyring av tredjeparter og rapportering av hendelser. Utkastet til tekniske standarder inneholder: 

• Tekniske standarder for regelverk (RTS) for risikostyring av IKT og forenklet risikostyring av IKT
• RTS for kriterier for klassifikasjon av IKT-relaterte hendelser
• RTS for spesifisering av retningslinjer for IKT-tjenester som støtter kritiske eller viktige funksjoner levert av tredjeparts IKT-tjenesteleverandører (TPPs)
• Tekniske standarder for gjennomføring (ITS) for å etablere malverk for informasjonsregisteret.

Regjeringen har foreslått flere endringer i lovgivningen knyttet til det å drive et foretak. Formålet er at offentlig sektor skal kunne tilby aktørene digitale tjenester som er effektive, pålitelige og enkle å bruke. Forslaget omfatter blant annet regler om utlevering av fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, registrering av enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, endringer i foretaksnavneloven og krav til navn for stiftelser.

For norske filialer av utenlandske foretak, også innen finansbransjen, er det interessant å merke seg at filialer skal bruke NUF i norsk foretaksnavn og at hovedforetakets navn skal fremgå av fortaksnavnet til et NUF. Videre skal foretaksbetegnelser (som AS eller NUF) stå bakerst i foretaksnavnet.

I tillegg foreslås endringer i allmennaksjelovens regler om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte allmennaksjeselskaper, samt enkelte språklige endringer med sikte på å gjøre begrepsbruken teknologi- og kjønnsnøytral.

Europaparlamentet har godkjent et nytt direktiv som skal motvirke såkalt grønnvasking og villedende produktinformasjon. Formålet er å beskytte forbrukere mot villedende markedsføring, ved at blant annet grønnvasking og varer som tidlig utdateres vil bli tilføyd EUs liste over forbudt markedspraksis. Det nye direktivet må sees i sammenheng med the Green Claims Directive - som har som formål å redusere utilbørlig forretningspraksis og salgsmetoder med sikte på å ivareta både forbrukere og bærekraftshensyn – og som for øyeblikket diskuteres på komitéstadiet i Parlamentet. Direktivet som nå er godkjent av Europaparlamentet må videre godkjennes av Rådet, samt publiseres i EU Retstidende, før det kan tre i kraft. Regelverket har et generelt anvendelsesområde, men slik vi oppfatter det vil finansielle tjenester langt på vei være ekskludert på grunn av særreguleringen på vårt område.