Weekly 40/2024

Finanstilsynet har fastsatt endringer i verdipapirfondforskriften og AIF-forskriften, som trådte i kraft 1. oktober 2024, for å gjennomføre tre EU-forordninger som gir utfyllende regler om grensekryssende distribusjon av fond. Disse endringene gjelder for forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF), og omfatter krav til informasjon og bruk av standardiserte skjemaer ved meldinger til myndigheter, spesielt ved markedsføring av fond i EØS-området. De nye reglene skal forenkle prosessen for grensekryssende distribusjon av fond, styrke investorbeskyttelsen, og sørge for en enhetlig praksis mellom nasjonale tilsynsmyndigheter.

Norge har 2. oktober 2024 implementert nye sanksjoner mot Russland, som i hovedtrekk er i samsvar med EUs 14. sanksjonspakke. Sanksjonene rammer sektorer som energi, finans, transport og handel, og har som mål å hindre finansieringen av Russlands krigføring i Ukraina. Dette inkluderer blant annet listeføring av flere individer og enheter under økonomiske frystiltak, samt nye restriksjoner på transaksjoner med russiske selskaper og finansinstitusjoner, spesielt knyttet til Russlands sentralbank og SPFS-meldingstjenester.

For aktører i norsk finansbransje er det viktig å merke seg forbudet mot å delta i transaksjoner med selskaper som benytter SPFS, samt ytterligere restriksjoner på handel og finansielle tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Blant mange nye endringer kan det også nevnes strengere krav til risikovurdering ved eksport til Russland, samt skjerpede krav til compliance. Dette innebærer økt risiko og behov for å sikre samsvar med regelverket for de som har transaksjoner eller handel knyttet til Russland.

EBA, den europeiske banktilsynsmyndigheten, har publisert en rapport om bruken av kredittforsikring som et verktøy for kredittrisikoredusering, i tråd med kapitalkravsforordningen (CRR3). Rapporten har vært varslet, og kommer som svar på Europakommisjonens anmodning. Rapporten oppfordrer til en tilpasning av EU-reglene med det nåværende Basel-rammeverket. 

EBA (Den europeiske banktilsynsmyndigheten) og ESMA (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten) har begge denne uken publisert sine arbeidsprogram for 2025. Disse europeiske tilsynsmyndighetene bidrar til harmonisering av regelverk og praksis på tvers av EØS-området, inkludert Norge.

EBA trekker frem som sine fokusområder: i) implementering av EUs bankpakke og styrking av det felles regelverket, ii) styrking av risikobasert og fremtidsrettet finansiell stabilitet for en bærekraftig økonomi, iii) forbedring av datainfrastrukturen og lansering av en sentralisert dataportal, iv) oppstart av tilsyns og overvåkning i henhold til DORA og MiCAR, og v) forbedret forbrukerbeskyttelse innen finanssektoren og sikring av en smidig overgang til det nye rammeverket for anti-hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering.

ESMA trekker frem som sine fokusområder: valg av den første leverandøren av konsolidert tape, implementering av MiCA, forberedelser til lanseringen av ESAP - European Single Access Point - som vil gi sentralisert tilgang til selskapsdata og finansiell informasjon på tvers av EU, implementering av nye mandater inkludert grønne obligasjoner og ESG-rangeringstjenester, utvikling av tekniske standarder for EMIR og andre reguleringer, samt styrking av tilsyn og samarbeid med nasjonale myndigheter.