Weekly 42/2024

Høyesteretts ankeutvalg har behandlet en sak om heving av kredittavtale på grunn av uriktige opplysninger og forfalsket dokumentasjon. Saksforholdet var at en lånekunde hadde fått to boliglån på totalt 3,9 millioner kroner fra en bank. Banken hevet låneavtalene etter å ha avdekket uriktige opplysninger og forfalsket dokumentasjon i søknaden. Lånekunden mente imidlertid at ansvaret for feil i søknaden lå hos en låneformidler.

Høyesteretts fant at hevingsadgangen etter finansavtaleloven § 3-51 første ledd bokstav a var begrenset til situasjoner hvor banken kan bevise at kunden selv har bevisst tilbakeholdt eller forfalsket opp. Kunden har ikke et objektivt ansvar for uriktige opplysninger i låneavtalen. Lagmannsretten hadde derfor lagt feil lovforståelse til grunn.

Videre avviste Høyesterett at manglende betaling på lånene etter hevingen kunne anføres som vesentlig mislighold av avtalen.  

Avgjørelsen viser viktigheten av gode rutiner og dokumentasjon knyttet til søknadsprosessen. Videre kommer låneformidlerens rolle i fokus, og behovet for å regulere dennes ansvar overfor kreditor. Til slutt viser avgjørelsen viktigheten av hva som kommuniseres i misligholdssituasjoner. 

Vi minner i denne sammenheng også om de reviderte retningslinjene for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav, som er fastsatt av EBA (Den europeiske banktilsynsmyndigheten) og som trer i kraft 22.10.2024. Finanstilsynet har nylig bekreftet at det vil legge retningslinjene til grunn fra samme dato.

EU-domstolen har i en prejudisiell avgjørelse knyttet til boliglånsdirektivet fastslått at forbrukere som innfrir boliglån førtidig, kan kreve tilbake en del av provisjonen knyttet til låneopptaket, dersom de ikke ble informert om at denne ikke var avhengig av lånets løpetid. Dette gjelder også dersom provisjonen ble betalt i sin helhet ved inngåelsen av lånet. Saken gjelder et låneforhold i Polen, og behandlingen går nå tilbake til den nasjonale domstolen som må fastsette hvordan refusjonen skal beregnes. Avgjørelsen antas å være relevant også for norske forhold, uten at vi kan tegne det fulle bildet her.

Forbrukertilsynet har ilagt et overtredelsesgebyr på 450 000 kroner til en virksomhet for brudd på åpenhetsloven. Loven krever at virksomheter svarer på informasjonsforespørsler om håndtering av menneskerettigheter og arbeidsforhold innen tre uker. Tilsynet konkluderte med at selskapet ved to anledninger ikke overholdt denne plikten. Gebyret markerer viktigheten av at virksomheter følger loven, som har som mål å sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Virksomheten har klaget på vedtaket.

Vedtaket om gebyr viser at også banker og andre aktører i finansbransjen som er omfattet bør sikre at de overholder kravene i åpenhetsloven. Effektive rutiner for å svare på informasjonskrav er avgjørende for å unngå sanksjoner og ivareta etisk ansvar.

FATF opplyser om endringer i kriteriene for grålisting av land for å redusere presset på de minst utviklede landene og prioritere land som utgjør større risiko for det internasjonale finanssystemet. Endringene innebærer at FATF vil fokusere på land som er medlemmer av FATF, land med store finanssektorer, eller land med finansielle eiendeler over 10 milliarder USD. De minst utviklede landene vil kun bli prioritert for granskning dersom de utgjør en betydelig risiko knyttet til hvitvasking, terrorfinansiering eller finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Målet med endringene er å bedre støtte land med lav kapasitet og redusere antall grålistede land i neste vurderingssyklus. Det er ventet at endringene vil påvirke antall grålistede land.

Vi har tidligere omtalt endringene i gjeldsordningsloven som ble vedtatt i sommer. Det er nå fastsatt at endringene skal tre i kraft fra 01.01.2025, med unntak for § 2-1 første ledd annet punktum (format søknad).

De nye reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven skal tre i kraft fra 1. november jf.  beslutning i statsråd. Det er lagt opp til overgangsregler som innebærer en trinnvis innføring av rapporteringsplikten.