Weekly 43/2024

EU-domstolen har i sak C-347/23 avklart at en privatperson som tar opp et boliglån for å kjøpe en bolig som skal leies ut, kan anses som en "forbruker" under artikkel 2(b) i EU-direktiv 93/13 om urimelige avtalevilkår i forbrukerkontrakter. Dette gjelder når personen ikke handler i næringsvirksomhet. Selv om leieinntekter genereres, utelukker ikke dette statusen som forbruker. Avgjørelsen innebærer en styrket beskyttelse av forbrukere mot urimelige vilkår i kontrakter, selv om de har kommersielle interesser knyttet til leieinntekter.

Finanstilsynet har i et skriv påpekt at betalere skal kunne velge betalingsvaremerke fritt, uten at betalingsmottakerens valg hindrer dem, i tråd med IFR artikkel 8. Dagens løsning med «gul knapp» for å endre varemerke ved betaling på terminal fungerer dårlig, da mange kortholdere og butikkansatte ikke kjenner til eller forstår funksjonen. Kortutstedere, handelsstanden og tekniske leverandører har ansvar for å sikre brukervennlige løsninger og bedre informasjon til betalere. Finanstilsynet anbefaler forbedringer for å ivareta både betalers og betalingsmottakers rettigheter ved bruk av kombinerte kort.

Det er fastsatt ny advokatforskrift som i hovedsak skal tre i kraft fra 01.01.2025 sammen med ny advokatlov. Interessant for bankene er at ny forskrift vil innføre nye krav til håndtering av klientmidler for å motvirke hvitvasking. Midler som forskudd på salær eller utlegg skal plasseres på en separat klientbankkonto, kalt forskuddsklientkonto, som kun kan brukes til dette formålet, uten overføringer til andre typer klientkontoer. Dette tiltaket skal gjøre det enklere å oppdage og kontrollere mistenkelige transaksjoner og dermed redusere risikoen for økonomisk kriminalitet. Den praktiske konsekvensen vil altså være at det blir behov for å opprette to ulike typer klientkontoer for advokater under ny lov og forskrift. 

FATF har oppdatert sin «Grey list» hvor Senegal er tatt ut, mens Algerie, Angola, Elfenbenskysten og Libanon er lagt til. På «Black list» finner vi fremdeles den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea), Iran, og Myanmar. Listene identifiserer land med svakheter i tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, som må hensyntas under AHV-regelverket. 

Utenriksdepartementet har foreslått en egen bestemmelse om taushetsplikt i sanksjonsloven for å styrke fortroligheten i dialogen med private aktører, særlig om økonomiske og forretningsmessige forhold. Dette tiltaket skal sikre at selskaper trygt kan søke veiledning om sanksjonsregelverket uten frykt for offentliggjøring av sensitiv informasjon.