Weekly 49/2024

Finansdepartementet har vedtatt endringer i CRR/CRD-forskriften som gjennomfører EUs kapitalkravsforordning (CRR3) i Norge, en regelverksprosess vi har fulgt over lengre tid. Endringene berører både standardmetodebanker og IRB-banker, og gjelder særlig for eksponeringen mot fast eiendom.

Vi noterer oss følgende avklaringer, kort oppsummert: 

Standardmetodebanker

• Boliglån: Risikovekt reduseres til 20 prosent for lån innenfor 55 prosent av panteobjektets verdi (mot dagens 35 prosent innenfor 80 prosent).
• Fritidseiendom: Særnorsk tilpasning senker belåningsgrensen til 40 prosent for laveste risikovekt (20 prosent).
• Næringseiendom (ordinær): Risikovektene differensieres etter belåningsgrad:
  • < 60 prosent belåningsgrad: 70 prosent risikovekt
  • 60–80 prosent belåningsgrad: 90 prosent risikovekt
  • > 80 prosent belåningsgrad: 110 prosent risikovekt

SMB-rabatten kommer i tillegg til dette ved lån til små eller mellomstore bedrifter, og særregler for landbrukseiendom videreføres (med noe justering).

IRB-banker

• Boliglån: Risikovektgulvet økes fra 20 prosent til 25 prosent fra 1. juli 2025, i tråd med Finanstilsynets anbefaling og tilsvarende nivå som i Sverige.
• Næringseiendom: Gjennomsnittlig risikovekt for lån med pant i næringseiendom holdes på 35 prosent, til tross for at Finanstilsynet foreslo en økning til 45 prosent. Dette innebærer videreføring av dagens praksis og representerer en viss lettelse sammenlignet med de opprinnelige forslagene.
• Kapitalgulv: Et nytt kapitalgulv på 72,5 prosent av standardmetoden innføres gradvis frem mot 2030. Dette betyr at IRB-banker ikke kan rapportere kapitalkrav som er lavere enn 72,5 prosent av hva kapitalkravene ville vært under standardmetoden, uavhengig av deres interne modeller. Dette skal hindre at IRB-modellene undervurderer risiko. 

Generelt noterer vi oss også strengere krav til verdsetting av pantesikrede eiendommer, med unntak for ved obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

Endringene skal gjøre kapitalkravene mer risikofølsomme og skape likere konkurransevilkår mellom bankene. Sannsynligvis vil små og mellomstore banker oppleve lettelser, mens større banker møter skjerpede krav.

Endringene i kapitalkravsreglene trer i kraft i EU fra 1. januar 2025, med enkelte unntak som markedsrisikokravene (FRTB), som gjelder fra 2026. I Norge avhenger ikrafttredelsen av innlemmelsen i EØS-avtalen, men risikovektgulvet for boliglån i IRB-banker (25 prosent) trer i kraft fra 1. juli 2025.

Finansdepartementet har vedtatt endringer i utlånsforskriften. 

Det man kan merke seg av nyheter er:

• Den største endringen er nok at kravet til egenkapital ved boliglån senkes fra 15 til 10 prosent. Hvor stor effekt dette vil få hensyntatt de øvrige forskriftskravene og øvrige krav til kredittyters vurderinger gjenstår imidlertid å se.
• Unntaket fra forskriften for kredittkortramme økes fra kr. 25 000 til kr. 30 000. 
• Det innføres unntak fra forskriften for kreditt som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 2 (kreditt fra verdipapirforetak knyttet til transaksjon der det bistår) hvor låntaker bare stiller sine egne verdipapirer som sikkerhet, eller for kreditt som bare er sikret i investeringsbaserte forsikringsprodukter.
• Til rentestresstesten ved fastrentelån presiseres det at vurderingen av betjeningsevnen kan gjøres på grunnlag av kundens forventede inntekter og utgifter ved utløpet av fastrenteperioden.
• Forskriften gjøres enda mer permanent og vil gjelde uten utløpsdato. Behovet for endringer vil likevel bli vurdert fortløpende.

Endringene trer i kraft 31. desember 2024.

Finansdepartementet har besluttet at DNB ASA, Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS og Sparebank 1 Sør-Norge ASA fortsatt skal regnes som systemviktige finansforetak i Norge.

Kapitalbufferkravene videreføres som følger:
•    DNB ASA: 2 prosent systemviktighetsbuffer
•    Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS, Sparebank 1 Sør-Norge ASA: 1 prosent buffer

Vedtaket følger råd fra Finanstilsynet og godkjenning fra EFTA-statenes faste komité.

Forbrukerrådet går til gruppesøksmål mot Riverty Norway AS for ulovlig innkreving av fakturagebyrer jf. finansavtaleloven § 2-4. Gebyrene skal ifølge finansavtaleloven ikke overstige selskapenes faktiske kostnader knyttet til utsendelse av faktura. Oslo tingrett avgjør om søksmålet tas til behandling.