Weekly 9/2024

Europaparlamentet har godkjent endringer i eIDAS-forordningen, omtalt som eIDAS 2.0. Forordningen vil forplikte medlemslandene til å tilby en digital lommebok (European Digital Identity Wallet) til sine innbyggere. Lommeboken skal fungere som en digital plattform for elektronisk identifikasjon (eID) tvers av hele EU, og skal også tillate utstedelse og validering av dokumenter og sertifikater gjennom «Qualified Electronic Attestation of Attributes». På denne måten skal både private og offentlige aktører kunne utstede digitale dokumenter, som f.eks. attester eller førerkort, som siden kan deles av brukeren digitalt gjennom lommeboken ved behov. Med regelverket kommer også såkalt Qualified Website Authentication Certificate som skal gjøre det tryggere for brukere å stole på nettsider de besøker.

Før regelverket blir effektivt i EU skal det både kjøres piloter og utarbeides gjennomføringsrettsakter. I Norge må vi også avvente nasjonal- og EØS-behandling. Aktørene i finansbransjen vil bli berørt av nytt regelverk, blant annet gjennom endrede og strengere systemkrav. 

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til gjennomføring av forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler (MiCA) og av forordning (EU) 2023/1113 (TFR II) i norsk rett. Høringsfristen er 1. juni 2024.

MiCA-forordningen regulerer tilbydere av kryptotjenester og utstedere av kryptoaktiva, og inneholder felleseuropeiske regler om utstedelse, offentlig tilbud og opptak til handel av kryptoeiendeler, ytelse av tjenester knyttet til kryptoeiendeler og om markedsmisbruk. Innføringen av MiCA vil gjøre at kryptomarkedet underlegges lignende krav som det tradisjonelle markedet for finansielle instrumenter og utstedelse av betalingsmidler. Forordningen foreslås gjennomført i en egen lov om kryptoeiendeler. 

TFR II-forordningen har et AML/CFT-formål, og krever at aktører som leverer tjenester knyttet til kryptoaktiva må innhente og tilgjengeliggjøre detaljer om både avsenderen og mottakeren ved transaksjoner i kryptovaluta, tilsvarende som for pengetransaksjoner i henhold til FTR (forordning 2015/847). Den er foreslått gjennomført i hvitvaskingsloven. 

Vi har tidligere omtalt Europaparlamentets godkjennelse av direktivet som endrer AIFMD (directive 2011/61/EU on alternative investment fund managers) og UCITS direktivet (directive 2009/65/EC) on undertakings for collective investment in transferable securities) – omtalt som AIFMD II.

Denne uken har også Rådet godkjent direktivet som har som formål å øke investorbeskyttelsen, forbedre håndteringen av risiko, samt effektiv forvaltning og finansiell stabilitet. Med dette introduseres nøkkelkomponenter som:

• Nye regler om aktiviteten låneinnvilgelse («loan orgination»/«orginating a loan») og lånefond («loan-orginating AIF»), hvilket antas å få betydning for det norske lånemarkedet som i dag for det vesentlige er forbeholdt finansforetakene.
• Klarere regler for AIF-forvaltere som utkontrakterer virksomhet til tredjeparter.
• Bruk av likviditetsstyringsverktøy på tvers av EU og mer detaljerte krav til styring av likviditetsrisiko.
• Skjerpede krav til konsesjonssøknader, interne ressurser, rapportering, og opplysningsplikter.
• Nærmere regler om adgangen til grensekryssende depotmottakertjenester.

Direktivet vil nå publiseres i EU-tidende og tre i kraft i EU etter 20 dager, med en 24 måneders implementeringsperiode for medlemsstatene. Regelverket forventes å være relevant for EØS og Norge, men tidsperspektivet på dette er uavklart.

Vi følger revideringen av MiFIR/MiFID, som ble endelig godkjent av Rådet sist uke. Endringsdirektivet- og forordningen vurderes som EØS-relevante, og forventes tatt inn i EØS-avtalen, som igjen vil kreve endringer i verdipapirhandelloven. I lys av dette har Finansdepartementet denne uken bedt Verdipapirlovutvalget om å utrede gjennomføring av forventede EØS-regler i norsk rett.   

Verdipapirlovutvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 14. juni 2024.

Rådet har godkjent de nye reglene vedrørende umiddelbare betalinger (instant payments) i euro i EU og EØS. Betalingstjenesteleverandører skal med nytt regelverk bli pålagt å tilby umiddelbare betalinger i euro, med gebyrer som ikke overstiger de som gjelder for standard overføringer. Umiddelbare betalinger vil tillate overføringer innen ti sekunder, inkludert utenfor kontortid. Det kommer også endring i Settlement Finality Directive ved at betalings- og e-pengeinstitusjoner gis tilgang til betalingssystemene.

Reglene om umiddelbare betalinger er en del av kapitalmarkedsunionen, som har som mål å få investeringer og sparing til å flyte på tvers av alle medlemsstater til fordel for borgere, bedrifter, og investorer.

EU-domstolen har i en sak (C-661/22) vurdert grensen mellom tilbud av betalingstjenester og utstedelse av elektroniske penger. Bakgrunnen var at en betalingsinstitusjon i Litauen tok imot penger fra kunder som ikke hadde angitt hvilken betalingsordre de ønsket å utføre. Som et resultat oppbevarte selskapet disse midlene over en lengre periode enn det som var nødvendig for å fullføre betalingstransaksjonene, før de etter hvert returnerte pengene til kundene. EU-domstolen ble bedt om å vurdere om disse tjenestene burde betraktes som utstedelse av e-penger.

EU-domstolen besvarte spørsmålet benektende. Domstolen anså slike midler som knyttet til driften av betalingskonto, og dermed en del av en betalingstjeneste. Det var ikke avgjørende om midlene var knyttet til en betalingsordre samme eller påfølgende dag. Elektroniske penger ville i motsetning være en eiendel som er separat fra midlene mottatt fra kunden, utstedt på forhånd og elektronisk lagret. 

Resultatet fremstår ikke overraskende, men vi mener avgjørelsen kaster et interessant lys over grensen mellom betalingstjeneste og innskuddstjeneste.