Weekly 41/2025

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt frem forslag til en ny inkassolov som skal erstatte lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Forslaget bygger i hovedsak på arbeidsgrupperapporten fra 2020, men innebærer også gjennomføring av EU-direktiv 2021/2167 om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere (Non-performing loan direktivet, eller NPL-direktivet).

Den nye loven skal regulere både fordringshaveres egen inndriving av forfalte pengekrav og inkassoforetaks virksomhet. Den inneholder også regler om bevilling, tilsyn og krav til virksomhetsutøvelse. Formålet er å legge til rette for forsvarlig inndriving og samtidig ivareta både fordringshavernes og skyldnernes interesser. Et sentralt mål er å gjøre regelverket klarere og mer tilgjengelig, og å bedre kvaliteten på inndrivingen ved å redusere feil og styrke rettssikkerheten.

Bakgrunnen for lovarbeidet er blant annet at inkassovirksomhet i dag er mer omfattende og teknologisk automatisert enn da den gjeldende loven ble vedtatt. Samfunnsutviklingen, endrede kommunikasjonsformer og nye årsaker til betalingsmislighold har også gjort behovet for revisjon tydeligere.

Departementet foreslår en rekke materielle endringer. Blant de viktigste er:

• tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere, med særskilt vekt på å ivareta personer med særlige behov
• krav om mer informative inkassovarsler og betalingsoppfordringer
• at fordringshavere ikke lenger skal sende slike varsler og oppfordringer selv
• lovregler om håndtering av flere krav mot samme skyldner og fordringshaver
• tydeligere regler for behandling av urettmessige krav, innsigelser og klager
• egne regler for kommunikasjon der skyldner har verge eller fullmektig, blant annet om tilgang til opplysninger om verge i Folkeregisteret
• oppdaterte regler om kostnadsdekning og rammer for satser fastsatt i forskrift
• strengere krav til kvalifikasjoner i inkassobransjen
• lovfestede krav til rutiner og oppdragsavtaler
• hjemmel for overtredelsesgebyr overfor inkassoforetak og ansvarlige personer
• anvendelse av loven også på Svalbard

Forslaget innebærer at samtlige bestemmelser i dagens inkassolov, bortsett fra reglene om nemndsbehandling, er gjennomgått og endret. Det foreslås dessuten lovregulering av flere forhold som hittil ikke har vært regulert, eller som bare har fulgt av overordnede prinsipper.

Lovforslaget er en delvis gjennomføring av NPL-direktivet. Prosessen rundt gjennomføring er tredelt, hvor endringene i inkassoloven er den ene. Videre la Finansdepartementet et forslag til gjennomføring av reglene om kredittkjøpere i norsk rett i juni, som vi omtalte i uke 27.  Det er også varslet et forslag til endringer i finansavtaleloven som følge av NPL-direktivet.

Dersom du har spørsmål til forslaget til ny lov/NPL-regelverket og hvilken betydning det vil ha for ditt foretak, må du gjerne ta kontakt med oss. 

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å øke inkassosatsen fra 700 til 750 kroner. Satsen har stått uendret siden 2017, og endringen er blant annet begrunnet med at flere inkassoforetak går med underskudd. Økningen vil blant annet innebære at gebyret for purringer og inkassovarsler økes fra 35 til 38 kroner. Departementet ber også om syn på om KPI-justering bør gjeninnføres. Høringsfristen er 20. november 2025.

Finansdepartementet har sendt på høring Finanstilsynets forslag til gjennomføring av forventede EØS-forpliktelser som svarer til direktiv (EU) 2024/927 (AIFMD 2.0). Direktivet endrer AIFM- og UCITS-direktivene for å styrke kapitalmarkedsunionen, øke harmoniseringen og forbedre investorbeskyttelsen. Direktivet er EØS-relevant, men er per nå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Forslaget innebærer endringer i både AIF-loven og verdipapirfondloven, med nye regler om bruk av likviditetsstyringsverktøy, utvidelse av virksomhetsområdet for forvaltere, skjerpede krav ved utkontraktering, depotmottakere, investorinformasjon og rapportering. Det foreslås et nytt kapittel i AIF-loven om utlån fra alternative investeringsfond.

Finanstilsynet foreslår at Norge benytter de nasjonale valgene i direktivet til å forby utlån og kredittjenester til forbrukere, og til ikke å åpne for depotmottakere etablert utenfor Norge. I tillegg foreslås enkelte justeringer i reglene om markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer.

Finansdepartementet har sendt på høring Finanstilsynets forslag til gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til direktiv (EU) 2024/2811, som endrer verdipapirmarkedsdirektivet (MiFID II) og opphever opptaksdirektivet (Listing Directive 2001/34). Endringsdirektivet er del av EUs «Listing Act», som skal gjøre kapitalmarkedet mer attraktivt og bedre tilpasset små og mellomstore bedrifter.

Direktivet innebærer lettelser i reglene om betaling for tredjepartsanalyser og nye regler for utstedersponsede analyser, endringer i regelverket for SMB-vekstmarkeder og oppheving av opptaksdirektivet med tilhørende nye regler om spredning av aksjer ved notering på regulerte markeder. Reglene er fullharmoniserte og ventes å gjelde i EU fra 2026.

Formålet med regelverket er å redusere administrative byrder, styrke analysedekningen og harmonisere opptaksreglene på tvers av EØS. Høringsfristen er 5. januar 2026.

EFTA-domstolen avsa 30. september 2025 dom i sak E-24/24 (ESA mot Norge) og ga ESA medhold i at norsk regelverk og praksis om erverv av eierandeler i finansforetak strider mot EØS-retten. Domstolen slo fast at vurderingskriteriene i CRD IV- og Solvens II-direktivene er uttømmende, og at finansforetaksloven § 6-3 annet ledd – særlig første punktum og bokstav c og d – innebærer en feil gjennomføring. Den norske praksisen med krav om forhåndsgodkjenning ved eierskap over 25 prosent, og en presumsjon mot slik godkjenning uten individuell vurdering etter direktivkriteriene, ble også ansett i strid med EØS-reglene.