Weekly 45/2025

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet gjennomgå bankenes innskuddsprodukter, rentefastsettelse og etterlevelse av tilhørende regelverk. Bakgrunnen er store variasjoner i innskuddsrenter og spørsmål om rimeligheten i vilkårene som tilbys forbrukerne. Tilsynet skal også vurdere om dagens regelverk i tilstrekkelig grad ivaretar forbrukerhensyn, og levere sin vurdering innen 19. februar 2026.

For bankene – og andre som tilbyr innskudd i det norske markedet – innebærer dette trolig et økt tilsynsfokus på prising og rådgivningspraksis.

Det varsles også at det kan bli aktuelt å vurdere nye regler. Men her finnes det allerede omfattende regulering i det norske markedet, blant annet i finansavtaleloven § 3-1 tredje ledd og finansforetaksloven § 16-1, som begge stiller krav til ivaretakelse av kundens interesser. Finanstilsynet, Forbrukertilsynet og Markedsrådet har mandat til å føre tilsyn, og Finansportalen gir god oversikt over priser i det norske finansmarkedet. Etter vårt syn er det derfor ikke behov for nye regler på et allerede tungt regulert område – utfordringen ligger snarere i etterlevelsen av de som allerede gjelder.

En ny europeisk undersøkelse viser at over syv av ti nordmenn ønsker tydelige regler for hva som kan markedsføres som bærekraftige fond og andre finansprodukter. Forbrukerrådet og den europeiske for brukerorganisasjonen BEUC har i lys av dette bedt EU stramme inn kravene til dokumentasjon og åpenhet. Dette kommer på en tid hvor SFDR, som er gjennomført i lov om bærekraftig finans, er under revisjon i EU.

Vi ser kanskje et mønster hvor man fra et markedsføringsperspektiv ønsker å angripe «grønnvasking» innenfor ulike bransjer. Nylig ble flyselskapene pålagt å endre en betydelig del av sin markedsføring for å unngå grønnvasking, blant annet ikke markedsføre flyreiser som «grønne» eller «klimakompenserte».

Vi er ikke overrasket over funnene, og mener det reflekterer at bærekraftsregulering og regulering av klimapåstander er en nyvinning hvor vi stort sett jobber med et første generasjons regelverk. Etter hvert som erfaringene øker, vil rammeverket modnes og gi et mer presist og velfungerende regelverk for både næringsliv og forbrukere.

Finanstilsynet har gjennomført et dokumentbasert tematilsyn som del av et felleseuropeisk prosjekt koordinert av ESMA. Ni norske verdipapirforetak deltok, og tilsynet vurderte hvordan foretakene etterlever kravene til å integrere kunders bærekraftspreferanser i investeringsrådgivning og porteføljeforvaltning etter MiFID II.

Rapporten påpeker betydelige variasjoner i praksis. Mange foretak gir slik tilsynet ser det mangelfull veiledning om bærekraftsbegreper, og flere har en tilnærming som ikke er nøytral eller balansert. Finanstilsynet fant også svakheter i hvordan foretakene kartlegger kunders bærekraftspreferanser og vurderer produktenes målgruppe.

Tilsynet konkluderer med at de fleste foretakene har forbedringsbehov for å sikre at kunders bærekraftspreferanser ivaretas korrekt og at rådgivningen er i tråd med regelverket. Finanstilsynet forventer videre at foretakene følger opp funnene og styrker sine rutiner og kontrollprosesser.

Finansdepartementet foreslår å endre deponeringsloven § 1 slik at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven ikke kan deponere kundemidler i Norges Bank når kundeforhold er avviklet etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd (som gjelder avvikling dersom kundetiltak som ledd i løpende oppfølging ikke kan gjennomføres)

Bakgrunnen er at ordningen har blitt brukt i slike saker, noe som har økt Norges Banks ressursbruk og hvitvaskingsrisiko. Departementet mener dette ikke er i tråd med formålet bak deponeringsordningen.

Forslaget presiserer at slike tilfeller skal håndteres etter hvitvaskingsregelverket, men gjør et unntak for deponering dersom foretaket avvikles under offentlig administrasjon.

FATF har oppdatert listen over høyrisikoland for hvitvasking og terrorfinansiering med virkning fra 24. oktober 2025. Burkina Faso, Mosambik, Nigeria og Sør-Afrika er nå fjernet fra listen. Finanstilsynet har publisert oppdateringen, og forventer at foretakene følger opp.