Weekly 50/2025

Høyesterett har i HR-2025-2442-A forkastet anken fra en gruppe investorer som krevde erstatning etter tap på obligasjonslån utstedt av svenske Trinitas Fastigheter AB, tilrettelagt og markedsført i Norge av Jool Markets AS (nå Havnegaten Invest AS). Tapet skyldtes bedragerier fra utsteders eier. Blant annet forelå det forfalskede bankutskrifter som skulle dokumentere kapitalinnskudd i garantisten, forfalskede verdivurderinger av utsteders faste eiendom, samt uriktige opplysninger om egenkapital, belåningsgrad og pant.

Saken for norsk Høyesterett gjaldt særlig tilretteleggers informasjonsansvar og om verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk innebar en plikt til å kontrollere ektheten av sentrale dokumenter mottatt fra utsteder.

Høyesterett konkluderte med at utgangspunktet er at tilrettelegger må kunne stole på ektheten av dokumentasjonen og sannferdigheten av opplysningene som mottas fra utsteder. Det kreves spesielle eller konkrete omstendigheter som gir grunn til å mistenke at dokumentasjonen er uekte eller at opplysningene er bevisst uriktige, før tilrettelegger plikter å foreta særlige undersøkelser.

Selv om saken har særegne trekk, er Høyesteretts begrunnelse etter vårt syn i samsvar med tidligere praksis. Avgjørelsen bidrar til å klargjøre rettstilstanden for informasjonsansvar i profesjonelle forhold, og vil etter vår vurdering være retningsgivende for mellommenns ansvar ved videreformidling av informasjon, også utenfor prospektsituasjoner.

I Høyesteretts begrunnelse legger vi særlig vekt på at

• Høyesterett viderefører og konsoliderer prinsippet om det såkalte profesjonsansvaret, som er strengt, men hvor det likevel er rom for en viss grad av kritikkverdig atferd.
• Ansvarsvurderingen beror på hva det med rimelighet kan kreves av utøvere innen den aktuelle profesjonen, hvor rettsregler og relevante bransjenormer er sentrale.
• Informasjonsansvar forutsetter at det i en profesjonell sammenheng er gitt uaktsomt villedende informasjon, at skadelidte hadde rimelig og berettiget grunn til å stole på og innrette seg etter informasjonen, og at informasjonen var ment for skadelidte eller for en avgrenset krets som skadelidte tilhørte.
• Et krav om rutinemessige undersøkelser av forfalskninger eller andre ulovligheter må balanseres mot hensynet til et velfungerende og effektivt marked.
• Bruk av forbehold om at informasjonen ikke har vært gjenstand for uavhengig verifisering, ligger innenfor kravet til god forretningsskikk.

Rådet og Europaparlamentet opplyser å ha oppnådd foreløpig politisk enighet om den såkalte Omnibus I-forenklingspakken, som innebærer endringer i reglene om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurderinger (CSDDD/CS3D). Formålet med pakken er å redusere administrative byrder og styrke EU-selskapers konkurranseevne.

Av det som er opplyst, kan det for CSRD blant annet forventes at virkeområdet snevres inn gjennom høyere terskler, herunder krav om både minst 1 000 ansatte og netto omsetning over 450 millioner euro. Noterte små og mellomstore foretak tas ut av virkeområdet, og visse finansielle holdingselskaper unntas. Det er også enighet om en overgangsordning for foretak som ellers ville vært rapporteringspliktige fra regnskapsåret 2024. Det er videre opplyst at tersklene justeres for visse ikke-EU-foretak, og at det er inntatt en evalueringsklausul for mulig senere utvidelse av virkeområdet.

For CSDDD begrenses virkeområdet til svært store selskaper, med minst 5 000 ansatte og netto omsetning på minst 1,5 milliarder euro. Regelverket justeres videre for å gi foretak større fleksibilitet i hvordan aktsomhetsvurderinger gjennomføres, og for å begrense indirekte belastninger for mindre virksomheter i verdikjeden.

Den foreløpige enigheten innebærer også utsettelser knyttet til gjennomføring og anvendelse av CSDDD. Avtalen må nå formelt godkjennes av både Rådet og Europaparlamentet før endringene kan vedtas og tre i kraft. Europaparlamentet ventes etter det vi forstår å behandle forslaget formelt i plenum i desember 2025.

Vi forventer at norske myndigheter følger opp denne forenklingspakken.  

Finansdepartementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede finansforetakenes taushetsplikt. Gruppen skal vurdere om dagens tidsubegrensede taushetsplikt for kundeopplysninger bør gjøres tidsbestemt, samt se på regler for overføring av finansforetaks arkiv til bevaringsinstitusjoner. Utredningen skal leveres innen utgangen av 2026.

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven og foretakspensjonsloven om forvaltning av pensjonsmidler i garanterte pensjonsprodukter. Forslaget skal legge til rette for mer effektiv kapitalforvaltning, blant annet gjennom adgang til lånt egenkapital, og forenkle reglene for fripoliser med investeringsvalg.