Weekly 06/2026

Folkefinansieringsloven er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i statsråd 6. februar 2026. Loven innebærer også en rekke endringer i andre lover, blant annet finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, hvitvaskingsloven og finansavtaleloven.

Loven bygger på Prop. 167 LS (2024–2025) og NOU 2021:10 og gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503 i norsk rett. Forordningen etablerer et samlet rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering, med sikte på å legge til rette for et velfungerende indre marked og styrket investorbeskyttelse.

Loven stiller krav om konsesjon for tilbydere, fastsetter regler om virksomhetsstyring og pålegger omfattende informasjonsplikter. Investorene skal få tydelig informasjon om risiko, og det skal vurderes om investeringene er egnet for den enkelte.

Folkefinansieringsplattformer er fortsatt underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Loven sikrer at norske aktører får et harmonisert regelverk og kan konkurrere på like vilkår med tilbydere i EU/EØS.

Norge har også meddelt at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt for innlemmelse av forordning (EU) 2020/1503 i EØS-avtalen.

Endringsloven om nye kapitalkrav for verdipapirforetak er vedtatt og sanksjonert i statsråd 6. februar 2026. Regelverket gjennomfører EUs verdipapirforetaksdirektiv og -forordning (IFD/IFR) i norsk rett.

Vedtaket innebærer endringer iblant annet verdipapirhandelloven og finansforetaksloven og etablerer et eget kapitalkravsregime for verdipapirforetak, adskilt fra bankregelverket.

Formålet med regelverket er mer risikotilpassede krav, effektivt tilsyn og styrket investorbeskyttelse. Reglene omfatter blant annet krav til kapital, likviditet, virksomhetsstyring, godtgjørelse og offentlig rapportering.

Norge har meddelt at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt for at verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen (IFD/IFR) kan bli bindende for Norge.

Endringsloven til AIF-loven for å gjennomføre EUs reviderte forordning om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF 2) er vedtatt av Stortinget og sanksjonert i statsråd 6. februar 2026. Loven trer i kraft 1. april 2026 og omfatter også Stortingets samtykke til EØS-komitébeslutningen som innlemmer forordning (EU) 2023/606 i EØS-avtalen.

ELTIF er en kategori alternative investeringsfond som er underlagt særskilt regulering på EU-nivå. Fondene kan distribueres grensekryssende til både profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer og har dermed en særstilling. De har også adgang til å yte lån på nærmere angitte vilkår. Formålet med regelverket er blant annet å legge til rette for langsiktige investeringer i samsvar med mål om bærekraftig økonomisk vekst. ELTIF-forordningen er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i AIF-loven.

Bakgrunnen for endringsforordningen er blant annet at utbredelsen og omfanget av ELTIF-fond ikke har vært i tråd med forventningene etter den opprinnelige ELTIF-forordningen. For å øke interessen for disse fondene blant investorer, innebærer endringene økt fleksibilitet og lemping av krav som har vist seg å være unødvendig byrdefulle. Dette gjelder blant annet krav til diversifisering og porteføljesammensetning, konsentrasjonsgrenser og låneopptak. For ELTIF-fond som markedsføres utelukkende til profesjonelle investorer, er kravene ytterligere lempet.

Norge har meddelt at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt for at innlemmelsen av forordning (EU) 2023/606 (ELTIF 2) i EØS-avtalen kan bli bindende for Norge.

Finansdepartementet har sendt på høring en arbeidsgrupperapport om norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke. Rapporten foreslår blant annet en ny antihvitvaskingslov som gjennomfører EUs nye forordning og samler reguleringen av finansiell etterretning i Økokrim.

EUs antihvitvaskingspakke ble vedtatt i mai 2024 og innebærer et mer harmonisert regelverk, utvidet virkeområde og tettere kobling mot sanksjonsregelverket. Arbeidsgruppen drøfter også organiseringen av tilsynsansvaret og anbefaler at dette samles i Finanstilsynet eller en ny etat, med mulig unntak for tilsynet med advokater.

Høringen omfatter videre forslag om å senke beløpsgrensen for forbrukeres rett til å betale med kontanter etter finansavtaleloven fra 20 000 til 10 000 kroner, i tråd med tilsvarende grenser i annet regelverk og EUs nye krav.

Høringsfrist: 30. april 2026.