Weekly 12/2026

Finansdepartementet har lagt frem Prop. 39 L (2025–2026) med forslag til en rekke endringer i finansforetaksloven og annet finansmarkedsregelverk. Proposisjonen gjennomfører blant annet CRD6, som er EUs reviderte kapitalkravsdirektiv for banker og kredittforetak, og inneholder i tillegg forslag om endrede regler for taushetsplikt, overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og konsesjonspliktig utlånsvirksomhet.

For banker og kredittforetak er gjennomføringen av CRD6 sentral. Forslaget innebærer mer detaljerte regler om styrets og ledelsens egnethet, kontrollfunksjoner, søknads- og meldeplikt for visse transaksjoner og foretakenes håndtering av risiko knyttet til bærekraftsforhold.

Proposisjonen foreslår også å utvide unntakene fra finansforetakenes taushetsplikt for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Etter forslaget skal finansforetak i større grad kunne dele opplysninger med andre finansforetak, politiet og tilbydere av elektroniske identitets- og tillitstjenester når dette er nødvendig for å forebygge eller avdekke bedrageri og misbruk av elektronisk identitet. For annen økonomisk kriminalitet og alvorlig kriminalitet foreslås det også utvidet adgang til informasjonsdeling, men her videreføres en høyere terskel. Samtidig foreslås regler om formålsbegrensning, sletting, lagringstid og taushetsplikt hos mottakeren. Dette er endringer som særlig har vært etterlyst i arbeidet mot hvitvasking og svindel.

Videre foreslås det å avklare konsesjonspliktens rekkevidde ved aksjonærlån, ved at et foretak skal kunne yte lån til et tilknyttet selskap uten konsesjon når långiver har minst 20 prosent av stemmene eller eierandelene i låntakerselskapet (sml. regnskapsloven § 1-4). Unntaket skal bare gjelde dersom utlånsvirksomheten ikke finansieres ved mottak av tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Forslaget utvider samtidig adgangen til konsesjonsfri utlånsvirksomhet fra konsernforhold til også å omfatte lån til tilknyttede selskaper.

EU-kommisjonen la 18. mars 2026 frem forslag om «EU Inc.», en ny felleseuropeisk og valgfri selskapsmodell som skal kunne benyttes som alternativ til nasjonale selskapsformer. Forslaget er ment å utgjøre kjernen i EUs «28. regime» – et felles europeisk regelsett ved siden av de 27 nasjonale ordningene – og skal gi selskaper ett harmonisert rammeverk for etablering, drift og vekst på tvers av EU. Kommisjonen fremhever særlig rask digital stiftelse, enklere kapitalinnhenting og mer ensartede regler gjennom selskapets livssyklus.

Foreløpig er dette bare et kommisjonsforslag, som skal behandles av Europaparlamentet og Rådet, og det er derfor for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Dersom forslaget blir vedtatt, ligger det an til at EU Inc. vil bli et nytt selskapsrettslig alternativ i Europa. Regelverket er markert som EØS-relevant, og det er derfor grunn til å anta at det på sikt blir aktuelt for Norge. Samtidig gjenstår flere spørsmål, ikke minst knyttet til skatt og insolvens.

Barne- og familiedepartementet har lagt frem Prop. 38 LS (2025–2026) med forslag til endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven for å gjennomføre direktiv (EU) 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Forslaget skjerper reglene for miljøpåstander og bærekraftsmerker, og skal gi forbrukerne bedre informasjon om produkters holdbarhet og reparerbarhet. Det foreslås også nye opplysningskrav før avtaleinngåelse.

Proposisjonen legger dessuten opp til å innføre en elektronisk angrefunksjon, den såkalte «angreknappen». Denne bygger på endringene i direktiv 2011/83/EU som følger av direktiv (EU) 2023/2673 og opphevelsen av direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester. I denne omgang omfatter gjennomføringen ikke finansielle tjenester, men det varsles en egen høring og et senere lovinitiativ for disse reglene.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt frem Prop. 35 L (2025–2026) med forslag om kjønnsnøytrale betegnelser i tvangsfullbyrdelsesloven mv. Innenfor vårt område er det sentralt at det foreslås å erstatte «namsmann» med det noe arkaiske «namsfogd», men proposisjonen omfatter også andre endringer, blant annet at uttrykk som «lensmann», «politimann» og «polititjenestemann» tas ut av eller erstattes i lovverket. Enkelte lovhenvisninger oppdateres også.

Forbrukertilsynet opplyser at ett selskap i 2025 er ilagt overtredelsesgebyr på 150.000 kroner for gjentatte brudd på redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven, mens over 20 virksomheter har fått veiledning etter kontroller. Tilsynet varsler samtidig tettere oppfølging av både redegjørelsene og de underliggende aktsomhetsvurderingene, og peker på at redegjørelsene ofte er for generelle og i større grad må konkretisere funn og tiltak. Dette er viktige signaler for rapporteringspliktige foretak frem mot neste redegjørelse innen 30. juni 2026.

Finansdepartementet har satt ned et utvalg som skal utrede behovet for endringer i regelverket om bankkrisehåndtering og innskuddsgaranti. Arbeidet skal blant annet forberede norsk gjennomføring av kommende endringer i EUs CMDI-regelverk, som gjelder krisehåndtering av banker og innskuddsgarantiordninger.

Utredningen skal særlig se på endrede rammer for krisehåndtering av små og mellomstore banker, utvidet adgang til å bruke innskuddsgarantifond og krisetiltaksfond, og harmonisering av reglene om midlertidig høye innskudd. I tillegg skal utvalget vurdere spørsmål om organisering av myndighetsoppgaver, fondenes størrelse og de rettslige rammene for de norske innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondene. Utvalget skal levere sin utredning innen 30. mars 2027, slik at eventuelle lovendringer trolig ligger et stykke frem i tid.