Weekly 34/2024

Finanstilsynet har gitt Finansdepartementet forslag om viderføring av utlånsforskriften etter 31. desember 2024, som er utløpsdato for gjeldende forskrift. Tilsynet vurderer at hensynet til finansiell stabilitet tilsier at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at gjeldende regulering i hovedsak videreføres. Det er foreslått at den nye forskriften bør tre i kraft 1. januar 2025, fastsettes uten opphørsdato og evalueres jevnlig. 

Dette innebærer overordnet en videreføring av følgende regulering:

•    Gjeldende krav til betjeningsevne, 
•    Maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad),
•    Avdragsbetaling,
•    Krav til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig, og
•    Gjeldende fleksibilitetskvoter.

Finanstilsynet foreslår enkelte justeringer i utlånsforskriften:

•    Det foreslås at forskriften ikke skal gjelde når finansforetak yter kreditt som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-6. Dette gjelder kreditt som verdipapirforetak yter til investor som foretar transaksjoner i finansielle instrumenter, når foretaket som yter kreditten er involvert i transaksjonen. 
•    Det foreslås at tilleggssikkerhet for lån med pant i bolig skal være begrenset til sidesikkerhet i annen fast eiendom eid av låntaker eller tredjemann (realkausjon). En vanlig garanti eller kausjon som ikke utgjør sikkerhet i fast eiendom vil i så fall ikke telle med. 
•    Det foreslås en vurdering av endringsbehov hvert tredje år.

Forslaget er sendt på høring, med frist til 4. oktober 

Ved Finanstilsynets tilsyn med hvilke banker som potensielt kan skape finansiell uro i markedet i kriseøyemed, vurderes foretakenes størrelse på innskudd som en relevant faktor. Dette under henvisning til nødvendigheten av å beskytte både garanterte og ikke-garanterte innskudd som et kriterium for krisehåndtering.  
 
Finanstilsynet varsler nå en utvidelse av antall foretak som i 2025 vil få vedtak om krav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Utvidelsen tar etter det opplyste sikte på å omfatte omtrent 20 nye mellomstore banker. Til sammenligning vedtok Finanstilsynet krav om MREL for 12 banker i 2023. Det varsles at et begrenset antall foretak i SREP-gruppe 3 og 4, vil få fullt krav til MREL, men uten krav til etterstillelse. Slike foretak får forenklede krav til rapportering og oppfølging av europeiske retningslinjer for krisehåndterbarhet. Finanstilsynet vil fastsette forenklede krisetiltaksplaner iht. finansforetaksloven § 20-7 (2).  
MREL-vedtakelsen for den nye kretsen av banker vil forløpe suksessivt, hvor det tas sikte på at de første vedtakene fattes i begynnelsen av 2025. Foretakene som mottar vedtak i 2025 må videre oppfylle kravet innen utløpet av 2027. 

Vi har tidligere omtalt ESMAs kunngjøring av retningslinjer for fond som ønsker å bruke ESG- eller bærekraftsrelaterte termer i sitt navn. ESMA har nå publisert oversettelser av nevnte retningslinjer til alle offisielle EU-sprak. Retningslinjene vil etter dette tre i kraft 21. november 2024. Det er gitt nærmere overgangsregler for de fond som omfattes. 

CSDR (Central Securities Depositories Regulation) ble vedtatt i EU i 2014, og trådt i kraft i Norge 1. januar 2020 gjennom verdipapirsentralloven. Regelverket utgjør den første felles reguleringen av verdipapirsentraler (CSD-er) og verdipapiroppgjør i EØS, og har også betydning for utstedere av finansielle instrumenter, handelsplasser, verdipapirforetak og investorer. CSDR Refit, forordning (EU) 2023/2845 som endrer CSDR, ble vedtatt i EU 13. desember 2023. Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Finanstilsynet legger til grunn at CSDR Refit i hovedtrekk gir utrykk for forventede forpliktelser i EØS.

ESMA har kunngjort en høring vedrørende seks ulike konsultasjonsdokumenter gjeldende informasjon fra verdipapirsentraler i tredjeland, oppgjørsdisiplin og innhold og prosess relatert til tilsynet med verdipapirsentralene. Høringsfristen er 9. september 2024. Finanstilsynet har i den forbindelse gått offentlig ut og bedt om å bli informert dersom det er forhold av særlig betydning for norske interesser som tilsynet bør være oppmerksom på, i lys av at det i utgangspunktet ikke vil bli gjennomført en ny høring når regelverket tas inn i norsk rett.

Finans Norge har publisert en engelsk veileder for utenlandsk ambassadepersonell gjeldende tilgangen til finansielle tjenester i Norge. Veilederen forklarer hvorfor norske finansinstitusjoner må gjennomføre kundetiltak (KYC) iht. hvitvaskingsregelverket på alle sine kunder. Bakgrunnen for veilederen uttales å være et behov for å forklare nevnte krav på en egnet måte til utenlandsk ambassadepersonell.