Weekly 47/2024

Sparebankutvalget har lagt frem sin utredning (NOU 2024: 22 – Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning), med forslag som sikrer tilpasning til EUs kapitalkravsforordning (CRR) og videreutvikler sparebankenes samfunnsrolle.

Hovedpunkter:

• Kapitalstruktur: Utvalget foreslår en "eierandelsmodell" som sikrer lik tapsfordeling mellom grunnfondskapital og eierandelskapital i sparebanker med egenkapitalbevis, noe som antas å være i tråd med CRR-kravene.
• Kundeutbytte: Adgangen til å betale utbytte til kunder foreslås fjernet. Overskudd på grunnfondskapitalen skal kun brukes til allmennyttige formål, som opprinnelig var kjernen i sparebankenes modell.
• Omdanning: Sparebanker bør fritt kunne omdannes til aksjesparebanker uten krav om særskilte tillatelser. Utvalget foreslår også enklere regler for krisehåndtering.
• Sparebankstiftelser: Det foreslås å tydeliggjøre stiftelsenes rolle og innføre kompetansekrav til styremedlemmer, samtidig som gaveutdelinger til allmennyttige formål forenkles.

Forslagene er sendt på høring med frist 3. februar 2025.

Tidligere i år omtalte vi forslaget til nye forskriftsregler om innsyn i aksjeeierbøker og forvalterregistrerte aksjer. Reglene er nå fastsatt i forskrift til aksjelovene og trer i kraft 1. februar 2025. Fra høringsrunden er det kommet inn presiseringer, blant annet av mulighet for å etablere en fast kanal for innsyn.

Finansdepartementet har opprettet en arbeidsgruppe for å utrede Norges gjennomføring av EUs sjette antihvitvaskingspakke, som skal levere sin rapport innen utgangen av 2025. Gruppen vil samarbeide med en styringsgruppe og en referansegruppe fra privat sektor for å sikre et effektivt regelverk. Regelverket er antatt EØS-relevant, men Finansdepartementet åpner likevel for at deler av pakken ikke anses EØS-relevant. Vi har tidligere omtalt prosessen frem til vedtakelse i EU. Pakken, som trer i kraft i EU fra 2027 (med nærmere unntak), har som mål å harmonisere regelverket og styrke innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Barne- og familiedepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i utmålingsforskriften for å regulere overtredelsesgebyr ved brudd på retten til kontantbetaling etter finansavtaleloven, som vi tidligere har omtalt. Forslaget inkluderer en øvre grense på det høyeste av fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner kroner for gebyrets størrelse. Høringsfristen er 8. januar 2025.

Rådet har vedtatt reviderte regler for clearingtjenester under EMIR (European Market Infrastructure Regulation). De nye reglene skal styrke EU’s clearinglandskap ved å korte ned prosedyrer, forbedre regelverkskonsistens og redusere avhengigheten av ikke-EU sentrale motparter (CCP). De nye reglene er markert som EØS-relevant og forventes med tiden implementert i norsk rett, med forbehold om prosessen i EØS og Norge.

Rådet har vedtatt en ny forordning for ESG-rangeringer. Reglene skal styrke tilliten til bærekraftige investeringsprodukter ved å sikre større transparens, sammenlignbarhet og integritet i ESG-rangeringer. ESG-leverandører i EU må autoriseres og overvåkes av ESMA, samt oppfylle strenge krav til metode og informasjonskilder. I EU trer forordningen i kraft 20 dager etter publisering i EU-tidende og blir gjeldende 18 måneder senere. Forordningen er markert som EØS-relevant og forventes med tiden implementert i norsk rett, med forbehold om prosessen i EØS og Norge.

Finanstilsynet har fulgt opp undersøkelsen fra februar og sammenlignet priser på 73 verdipapirfond fra 17 tilbydere. Undersøkelsen inkluderer aksjefond, indeksfond, kombinasjonsfond og rentefond, og viser totalprisen kundene betaler via hver tilbyder. Undersøkelsen viser at valg av billigste tilbyder kan gi betydelige besparelser over tid. Videre etterlyser Finanstilsynet tydeligere prisinformasjon.

Regjeringen har lansert et forsøk med startlån for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, med 19 kommuner som får en ramme på totalt 500 millioner kroner i 2024. Ordningen utvider målgruppen til personer med noe bedre økonomi enn dagens startlånsordning. Nye søknader åpner 6. januar 2025, med en foreslått ramme på 1 milliard kroner.

De europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) har kommet med felles retningslinjer for informasjonsdeling om vurderinger av egnethet og integritet i finanssektoren. Siktemålet er styrket samarbeid mellom myndigheter, og mer effektiv styring, kontroll og tilsyn. Samtidig skal personvernkrav overholdes.