Weekly 09/2025

Det har lenge vært kritiske stemmer til EUs reguleringsiver og innføring av administrative byrder, særlig på bærekraftsområdet. I tråd med tidligere signaler har Europakommisjonen nå lagt frem en omfattende lovgivningspakke som har til mål å forenkle sentrale regelverk, redusere administrative byrder og øke investeringskapasiteten i EU. Lovgivningspakken innebærer lempinger i CSRD (bærekraftsrapporteringsdirektivet), CSDDD (aktsomhetsdirektivet, «EUs åpenhetslov»), taksonomien, og CBAM (karbonjusteringsmekanismen). Endringene forventes å gi årlige besparelser på €6,3 milliarder og mobilisere ytterligere €50 milliarder i investeringer. Samtidig uttales at ambisjonene om grønn omstilling opprettholdes ved at fokus rettes mot de største bedriftene. 

Bærekraftsrapportering forenkles ved å redusere omfanget av selskaper som omfattes av CSRD med 80 %, slik at rapporteringsplikten fokuseres på de største selskapene med størst miljø- og samfunnspåvirkning. Kravene til mindre selskaper i verdikjeden lempes, rapporteringsfristen for enkelte selskaper utsettes til 2028, og EU-taksonomirapporteringen begrenses til de største aktørene. Det innføres også en vesentlighetsterskel for finansielle selskaper og en betydelig reduksjon av rapporteringsmalene. I endringen ligger også en justering den taksonomibaserte nøkkelytelsesindikatoren for banker, Green Asset Ratio (GAR) ved at banker vil kunne utelukke eksponeringer knyttet til selskaper utenfor den fremtidige CSRD-rammen (dvs. selskaper med færre enn 1000 ansatte og mindre enn €50 millioner i omsetning) fra nevneren i GAR-beregningen.

Aktsomhetsvurderinger etter CSDDD («EUs åpenhetslov») forenkles ved at systematiske aktsomhetsvurderingskrav primært skal gjelde direkte forretningspartnere, mens hyppigheten av vurderinger reduseres fra årlig til hvert femte år – med ad hoc-vurderinger ved behov. Overgangsperioden for etterlevelse utvides til 2028 for de største selskapene.

Endringsforslagene er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet for endelig vedtakelse. Kommisjonen oppfordrer til rask behandling, spesielt av tiltakene som utsetter rapporteringskrav under CSRD og CSDDD.

EU har vedtatt sin 16. sanksjonspakke mot Russland for å øke presset på landet og motarbeide omgåelse av eksisterende tiltak. Pakken retter seg mot energi, handel, transport, infrastruktur og finanssektoren, samtidig som Belarus' sanksjonsregime speiles for å hindre omgåelse.

Hovedpunkter i pakken:

• Anti-omgåelsestiltak: 74 nye fartøy svartelistet, 53 selskaper sanksjonert for støtte til Russlands militærindustri, inkludert 34 utenfor Russland.
• Nye sanksjoner: 83 nye enheter og individer føres opp, inkludert aktører knyttet til russiske kryptobørser og aktører i maritim sektor.
• Handelstiltak: Forbud mot import av russisk primæraluminium, samt utvidede eksportrestriksjoner på teknologi og råvarer med militær anvendelse.
• Energisektoren: Forbud mot lagring av russisk råolje i EU-havner og utvidet eksportforbud på olje- og gassrelatert programvare.
• Transporttiltak: Utvidet flyforbud til å omfatte tredjeparters innenlandsflygninger i Russland, samt begrensninger på russisk eierskap i EUs veitransport-sektor.
• Infrastruktur: Transaksjonsforbud mot flere russiske havner og flyplasser, samt forbud mot EU-baserte byggetjenester i Russland.
• Finansielle tiltak: 13 nye finansinstitusjoner får begrensninger, og transaksjonsforbudet utvides til å gjelde aktører som omgår oljepristaket.
• Desinformasjon: Åtte nye russiske mediekanaler får sende- og distribusjonsforbud i EU.

Norge har sluttet seg politisk til sanksjonspakken, og sanksjonene varsles innført i norsk rett. 

Finansdepartementet har sendt på høring NOU 2024:16 om endringer i verdipapirhandelloven, samt to forslag fra Finanstilsynet om endringer i lov om EØS-finanstilsyn og krisehåndtering av sentrale motparter. Forslagene er kort fortalt:

Endringer i verdipapirhandelloven
NOU 2024:16 foreslår tilpasninger til endringer i verdipapirmarkedsdirektivet og -forordningen (MiFID II/MiFIR-review). Vi har tidligere omtalt MiFID II/MiFIR-review, og formålet er her å styrke investorenes informasjonstilgang ved å forbedre tilgangen til markedsdata for investering i aksjer og obligasjoner, samtidig som markedsinfrastrukturen styrkes. Dette skal fremme likviditet og bedre selskapers tilgang til kapitalmarkedene.

Endringer i lov om finanstilsyn mv.
Finanstilsynet foreslår gjennomføring av forventede EØS-forpliktelser tilsvarende forordning (EU) 2019/2175 om EUs finanstilsynsmyndigheter. Notatet inneholder også tilpasninger knyttet til EUs finanstilsynsroller og oppgaver.

Gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale motparter
Høringen utreder behovet for å tilpasse norsk rett til forordning (EU) 2021/23 (EMIR CCPRR). Formålet er å sikre finansmarkedets stabilitet, bevare sentrale motparters kritiske funksjoner og redusere kostnadene ved krisehåndtering.

Høringsfristen er 26. mai 2025.

EU-domstolen har avklart at den registrerte har rett til en forståelig forklaring på automatiserte kredittvurderinger. En mobiloperatør i Østerrike avslo en kunde grunnet en vurdering fra Dun & Bradstreet, men ga ikke tilstrekkelig innsikt i beslutningen. Dette brøt med personopplysningsreglene i GDPR.

Ifølge domstolen må behandlingsansvarlige forklare hvilke data som ble brukt og hvordan de påvirket avgjørelsen. Det er ikke nok å henvise til algoritmen; det må også opplyses om hvordan ulike data kunne ha gitt et annet utfall. Dersom informasjonen inneholder forretningshemmeligheter, må en tilsynsmyndighet eller domstol vurdere om innsyn kan begrenses. GDPR forhindrer generelle nasjonale regler som automatisk ekskluderer innsyn med henvisning til forretningshemmeligheter.