Weekly 10/2026

Høyesterett avsa 6. mars 2026 dom i sak HR-2026-549-A mellom staten og tre meglerhus om bruk av såkalte indre selskaper med nøkkelmedarbeidere. Saken gjaldt om organiseringen var forenlig med kravene i verdipapirhandelloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Meglerhusene hadde etablert indre selskaper der nøkkelpersoner tok en begrenset økonomisk risiko og fikk rett til en andel av overskuddet, uten å opptre utad som selskapsdeltakere.

Høyesterett kom til at ordningen ikke er i strid med vilkåret om at konsesjon kun kan gis til aksjeselskaper, ettersom etableringen av indre selskaper ikke innebærer at foretakene endrer selskapsform. Retten la også til grunn at indre selskaper ikke er selvstendige rettssubjekter, og at de derfor ikke selv driver konsesjonspliktig virksomhet – virksomheten utøves fortsatt av meglerhusene. Høyesterett fant heller ikke grunnlag for at organiseringen vanskeliggjør tilsyn, og viste blant annet til at tilsynsmyndighetene historisk har akseptert slike strukturer. Det forelå derfor ikke hjemmel for å pålegge endringer i organiseringen, og statens anke ble forkastet.

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal vurdere om Norge bør innføre en egen selskapsstruktur for fond med variabel kapital, inspirert av Sveriges forslag om såkalte «fondandelsbolag». Formålet er å gjøre det enklere å etablere og drive investeringsfond i Norge, og dermed styrke konkurranseevnen til det norske fondsmarkedet. I dag etableres mange fond i jurisdiksjoner som Irland og Luxembourg, hvor lignende strukturer allerede er godt utviklet. Regjeringen skal legge frem sin vurdering for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

EU-domstolen har i sak C-471/24 fastslått at en bank ved boliglån med flytende rente ikke er forpliktet til å forklare i detalj metodologien bak en regulert referanserente som benyttes i renteberegningen. Saken gjaldt bruk av referanserenten WIBOR i et polsk boliglån. Domstolen uttalte at kravene til transparens etter direktivet om urimelige avtalevilkår ikke innebærer at banken må gi forbrukeren full innsikt i beregningsmetoden for en slik benchmark. En kontraktsbestemmelse som knytter renten til en regulert referanserente, skaper heller ikke i seg selv en betydelig ubalanse til skade for forbrukeren. Referanserenter som WIBOR er underlagt et omfattende EU-regelverk som skal sikre pålitelighet og investor- og forbrukerbeskyttelse.

Rådet i EU har gitt sin endelige godkjenning til den såkalte Omnibus I-forenklingspakken som vi tidligere har omtalt, som innebærer endringer i reglene om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurderinger i verdikjeder (CSDDD/CS3D). Formålet er å redusere administrative byrder og styrke europeiske selskapers konkurranseevne.

For CSRD snevres virkeområdet inn ved at tersklene heves til selskaper med mer enn 1 000 ansatte og netto omsetning over 450 millioner euro. Endringsdirektivet gir også et overgangsunntak for foretak som skulle starte rapportering fra regnskapsåret 2024 (de såkalte «første bølge»-foretakene), og som faller utenfor virkeområdet for 2025 og 2026.

For CSDDD begrenses virkeområdet til svært store foretak med mer enn 5 000 ansatte og netto omsetning over 1,5 milliarder euro. Regelverket justeres samtidig for å gi foretak større fleksibilitet i gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger, og enkelte krav – blant annet plikten til å vedta en klimatransisjonsplan og en harmonisert EU-ansvarsordning – fjernes. Samtidig utsettes fristen for gjennomføring i medlemsstatene til juli 2028, med anvendelse innen juli 2029.

Direktivet vil tre i kraft 20 dager etter publisering i EU-tidende.

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover for å gjennomføre forenklinger i EU-reglene om bærekraftsrapportering (Omnibus I-direktivet – omtalt ovenfor). Forslaget innebærer blant annet at kravene til bærekraftsrapportering i regnskapsloven fra regnskapsåret 2027 bare skal gjelde for foretak med mer enn 1 000 ansatte og årlig omsetning over 5,3 mrd. kroner. Etter departementets vurdering vil dette innebære en betydelig reduksjon i antallet norske foretak som omfattes av rapporteringsplikten. Det foreslås også et midlertidig unntak fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026 for foretak som faller utenfor det nye virkeområdet. Høringsfristen er 17. april 2026.

FATF (Financial Action Task Force) har oppdatert sin liste over jurisdiksjoner med forhøyet risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, med virkning fra 13. februar 2026. Kuwait og Papua Ny-Guinea er lagt til listen.

ESMA (den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten) har publisert en tilsynsveiledning om algoritmehandel etter MiFID II. Veiledningen skal bidra til mer ensartet tilsynspraksis i EU og gir nasjonale tilsynsmyndigheter praktiske verktøy og avklarte forventninger til tilsynet med foretak som driver algoritmehandel. Den omtaler blant annet pre-trade-kontroller, styrings- og kontrollordninger, testkrav og utkontraktering av algoritmiske handelssystemer. Veiledningen berører også bruk av kunstig intelligens i algoritmehandel og tilhørende risikovurderinger.

Finanstilsynet har kartlagt bankenes tilbud av innskuddsprodukter til forbrukere. Undersøkelsen viser at innskuddsrentene er blitt justert ved endringer i styringsrenten, men at bankenes rentemargin på innskudd har økt i perioden med stigende styringsrente. Finanstilsynet mener gjennomgangen tyder på at forbrukernes interesser ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Dette skyldes både svakheter ved regelverket og manglende etterlevelse fra bankenes side.

I rapporten peker Finanstilsynet på mulige tiltak som bør utredes nærmere.

Forbrukertilsynet har gitt banker veiledning om sentrale krav som gjelder ved opprettelse og håndtering av depositumskontoer i boligleieforhold. Depositum skal settes på en sperret konto i leietakers navn, og kontoen skal ha vanlige rentevilkår. Veiledningen presiserer blant annet bankenes plikt til å vurdere krav om utbetaling, varsle motparten og sikre at utbetaling bare skjer når vilkårene i loven er oppfylt. Bakgrunnen er blant annet medieoppslag, saker i Finansklagenemnda og innspill fra forbrukerorganisasjoner. Formålet er å sikre at bankene etterlever regelverket om depositumskontoer.